- 0
- 1 728
Kulturminner i Kullerudbekken
Motiv: Kullerudbekken i Ovaskogs inneholder en rekke kulturminner med spor etter både bekkekverner, sagbruk og sponhøvel. Øverst til venstre ser vi en halv kvernstein som er godt synlig i bekken. Nederst til venstre dammen med rester av demningen på begge sider. Oppdemmingen gjorde det mulig å forlenge sesongen for kverna. Bildet i midten er fra demningen i Høvelhølet, der man så sent som i 1884 gikk sammen om en sponhøvel. Og bildet til høyre viser den øverste fossen i Kullerudbekken.
Les om aktiviteten i Kullerudbekken i Inga 2010 fra side 84.
Det skal ha vært to bekkekverner i Kullerudbekken. Allerede i 1782 heter det seg at den ene kverna skal ha eksistert "i umindelige tider". Det var nok flere gårder som gikk sammen om hver av kvernene, og med god vannføring kunne man kanskje tjene litt på leiemaling. Den øverste kverna ble benevnt Kullerudkvernen, den nederste Kokkimkvernen. Her ligger det for øvrig flere halve kvernsteiner som minner fra en forgangen tid.
Sesongen på bekkekvernene var ofte kort, på grunn av liten vannføring. En demning kunne imidlertid regulere vanntilførselen slik at virksomheten kunne gå over lengre tid. Det ble derfor bygd en demning i den øverste fossen. Rester av denne demningen kunne man se langt ut på 1900-tallet.
Så sent som i 1884 ble det for øvrig inngått en avtale om en flis- eller sponhøvel i det samme området som kvernene lå tidligere. Området bærer den dag i dag navnet Høvelhølet.
Sag ved Stærtopp
Lenger ned i Kullerudbekken, ned for gårdsnummer 3015, bruksnummer 12 Stærtopp, sto det for øvrig en sag som kan stamme fra tiden da sagbruksprivilegiene ble opphevet. Saga ble drevet til inn på 1900-tallet. Det er spor etter saga, blant annet et par røs.
I Stærtopphavna, på et nes ut mot Kullerudbekken, ser man også fortsatt tydelig tufter etter et bolighus med et omriss på omkring seks ganger fire meter. Ringmuren er godt synlig (i 2010), der den ligger omkring 40 meter fra røsene til saga. Det er derfor ikke utenkelig at dette kan ha vært boplass i forbindelse med saga, altså at vi ser restene etter det som var en sagmesterbolig. Det var iallfall bosetting i Stærtopphavna til rundt 1880.
Saga og sagmesterboligen ned for Stærtopp ble omtalt i Varteig Historielags årstidsskrift Inga i 2012.
Bildet er satt sammen av VHF.2021-00201, VHF.2021-00202, VHF.2021-00203 og VHF.2021-00204.
Sted: Kullerudbekken.
År: Ca. 2010.
Fotograf: Bildet i midten er tatt av Erling Skivdal, de øvrige av Karin Kullerud Ek.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00205.
Bilde ID: 21361
Publisert: Søndag 09 Mai 2021
Les om aktiviteten i Kullerudbekken i Inga 2010 fra side 84.
Det skal ha vært to bekkekverner i Kullerudbekken. Allerede i 1782 heter det seg at den ene kverna skal ha eksistert "i umindelige tider". Det var nok flere gårder som gikk sammen om hver av kvernene, og med god vannføring kunne man kanskje tjene litt på leiemaling. Den øverste kverna ble benevnt Kullerudkvernen, den nederste Kokkimkvernen. Her ligger det for øvrig flere halve kvernsteiner som minner fra en forgangen tid.
Sesongen på bekkekvernene var ofte kort, på grunn av liten vannføring. En demning kunne imidlertid regulere vanntilførselen slik at virksomheten kunne gå over lengre tid. Det ble derfor bygd en demning i den øverste fossen. Rester av denne demningen kunne man se langt ut på 1900-tallet.
Så sent som i 1884 ble det for øvrig inngått en avtale om en flis- eller sponhøvel i det samme området som kvernene lå tidligere. Området bærer den dag i dag navnet Høvelhølet.
Sag ved Stærtopp
Lenger ned i Kullerudbekken, ned for gårdsnummer 3015, bruksnummer 12 Stærtopp, sto det for øvrig en sag som kan stamme fra tiden da sagbruksprivilegiene ble opphevet. Saga ble drevet til inn på 1900-tallet. Det er spor etter saga, blant annet et par røs.
I Stærtopphavna, på et nes ut mot Kullerudbekken, ser man også fortsatt tydelig tufter etter et bolighus med et omriss på omkring seks ganger fire meter. Ringmuren er godt synlig (i 2010), der den ligger omkring 40 meter fra røsene til saga. Det er derfor ikke utenkelig at dette kan ha vært boplass i forbindelse med saga, altså at vi ser restene etter det som var en sagmesterbolig. Det var iallfall bosetting i Stærtopphavna til rundt 1880.
Saga og sagmesterboligen ned for Stærtopp ble omtalt i Varteig Historielags årstidsskrift Inga i 2012.
Bildet er satt sammen av VHF.2021-00201, VHF.2021-00202, VHF.2021-00203 og VHF.2021-00204.
Sted: Kullerudbekken.
År: Ca. 2010.
Fotograf: Bildet i midten er tatt av Erling Skivdal, de øvrige av Karin Kullerud Ek.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00205.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/21361-kulturminner-i-kullerudbekkenFilnavn:
VHF_2021-00205_KullerudbekkenREV.jpgBilde ID: 21361
Publisert: Søndag 09 Mai 2021
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- Glomma
- Gårder
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Natur og friluft
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- Busser i Varteig
- Flyfoto og kart
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Søndag 09 Mai 2021
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer