Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Dagens kirke i Varteig er formodentlig den tredje som står på samme kirkestedet. Den første var utvilsomt en stavkirke, selv om den neppe var så staselig som den stavkirken som er øverst til venstre i bildet. Neste kirke ble reist i 1704, og bildet øverst til høyre er formodentlig mer historisk korrekt. Begge tegningene er for øvrig laget av Gunerius Furuholmen i 1915.
Dagens kirkebygg ble reist i 1859. Bildet nede til venstre viser kirken før den omfattende restaureringen som ble foretatt i 1911. Bilde nede til høyre er tatt i 1960. Vi ser at den opprinnelige takrytteren er erstattet med tårn i vestgavlen.
"Olav Haraldsson anla Borg i 1016. Han var en ivrig kirkebygger, og det er ikke usannsynlig at det allerede på den tiden ble bygd kirke i tilknytning til Varteig gård, gården som kongsmoderen Inga fra Varteig senere kom fra. Det kan eventuelt ha vært et gudehov som ble ominnredet til kirke. Slike kirker bygd på storgårder var private kirker", heter det i jubileumsskriftet om Varteig kirke som ble gitt ut ved kirkejubileet i 2009.

En stavkirke
Den første kirken som sto omtrent på dagens kirkested ble trolig reist på slutten av 1100-tallet. Man vet at koret i kirken var smalere og lavere enn skipet, og at den foran vestgavlen hadde et tårn i bindingsverk. Takene var av spon og var tjærebredd. Ved en besiktigelse i 1673 kalles den "bindingsverk", det vil si stavkirke.
Ved en besiktigelse av kirken i 1688 ble det protokollert at det var "En trækirke av reise plancher med bord utpå beklæd". Det var tydeligvis ikke benker i kirken, for i samme protokoll står det: "Når samme gulv sømmeligen bliver lagt, kunde der benker innrettes hvor en del av tilhørerne imedens gudstjeneste forrettes kunde sitte, paa det at de ikke udi koret ved alteret hvor de sig optrænger ved alterets betjenelse skulle være hinderlig, som er ikke sømmeligt."

Kirken av 1704
Det er lite trolig at det ble noe av denne planen, for stavkirken ble revet og erstattet med en tømmerkirke i 1704.
Dette var en langskips trekirke som hadde rundt 200 sitteplasser. Den ble bygd på det stedet dagens kirke står. Ifølge en tegning etter hukommelsen av Olaves Eriksen Brunsby (1856-1924) var "denne nye kirken ikke akkurat staselig; den lignet nærmest på en låvebygning med et lite tårn på", som det heter i jubileumsberetningen fra 2009.
Allerede i 1723, snaut 20 år etter at den ble bygd, ble det antydet at denne kirken var mindre tilfredsstillende. Før 1750 ble den betegnet som "i uforsvarlig stand".
I Tune prestearkiv heter det imidlertid at Varteig kirke var i forsvarlig stand, dog ikke uten enkelte mangler, men at den "ved almuens formerelse trengte til utvidelse".
Så sent som i 1858 var det planer om å utbedre kirken. Sogneprest Vogt ga sin støtte til dette, men påpekte samtidig de mange manglene ved kirken og at den som følge av økt folkemengde var blitt for liten. I 1845 var det 1154 mennesker i prestegjeldet, 10 år senere var dette tallet steget til 1338.

Kirken av 1859
Da den gamle kirken både var i temmelig dårlig forfatning og også for liten, ble det bestemt å bygge ny kirke. 18. februar i 1858 ble det nedsatt en komité med sju medlemmer, og i kommunalbestyrelsens møte den 13. mars 1858 la komitéen fram et forslag til ombygging, eller rettere sagt en nybygging av en kirke som ga lovbefalt plass for den antatte kirkesøkende allmue.
Modeller av kirkene fra 1704 og 1859 utført av Ole Brunsby kan du se ved å trykke her.
I jubileumsskriftet fra 2009 siteres klokker B. Svendsen ved Vår Frelsers menighet i Christiania som skriver slik i "Christiania stifts prestehistorie": "Varteig kirke, en liten simpel træbygning beliggende 1 3/4 mil fra Tune kirke, var gammel og brøstfeldig, hvorfor den ble nedtagen og en ny oppført i dens sted, og som i biskopens forfald blev innviet av Prost Bassøe 25. november 1859."
Denne nye kirken ble stor i forhold til den gamle som ble revet: den rommet omkring 400 sitteplasser. Kirken ble bygd i tre, i halvkorsform. Først i 1863 ble kirken bordkledd. Så i 1894 fikk kirken sakristi og rom for dåpsbarna. Kirken ble anslått til å koste 1100 spesidaler, men byggesummen kom opp i 1689 spesidaler og 95 1/2 skilling.
Tømmeret til kirken ble levert for størstedelen fra Nordre Knatteruds skog. Stenen til grunnmuren ble hentet fra Ødegården i Tune. Kirken ble oppført av den tyske byggmester Reuter.
Kirken som ble bygd i 1859 hadde en takrytter (tårn) på midten. Ved den store restaureringen i 1911 ble tårnet flyttet og oppført ved kirkens vestre gavl.
Innvendig ble hele kirken panelt, trukket og malt. Før restaureringen i 1911 hadde kirken rødlig-gule tømmervegger og hvitmalt, slett tak, og den "så forholdsvis tarvelig ut", som det heter i 2009-beretningen.
Det har blitt gjort store restaurerings- og oppussingsarbeider ved kirken også det siste århundret. De to største restaureringene var utvilsomt i 1959 og i 2009, henholdsvis ved kirkens 100- og 150-års jubileum.
Bildet er satt sammen av VHF.2021-00185, VHF.2021-00186, VHF.2021-00187 og VHF.2021-00188.
Sted: Prestesakristiet.
År: Ukjent.
Kunstner/fotograf: Gunerius Furuholmen begge tegningene øverst, Agnes Nielsen, Sarpsborg nede til venstre og Solberg, Sarpsborg nede til høyre.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00189.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/21362-tre-kirker-pa-samme-kirkestedet

Filnavn:

VHF_2021-00189_Kirken.jpg

Bilde ID: 21362
Publisert: Søndag 09 Mai 2021