- 0
- 457
Gården til fløtningsbestyreren
Motiv: Søndre Furuholmen var i en årrekke gården til fløtningsbestyreren i lensa, og i et ti-år var den også lensmannsgård. Disse to bildene ble tatt på 1890-tallet. Bestyreren bodde på det som senere ble gårdsnummer 3017, bruksnummer 1 m.fl. Søndre Furuholmen (øvre), mens 3017/6 m.fl. Søndre Furuholmen (nedre) var kontorbygg. Fra 1860 og i mange år framover var den også bolig for assisterende fløtningsbestyrer. I disse årene snakker vi om far og sønn, Christen og Richard Furuholmen.
På det staselige bildet øverst ser vi boligen og låven med fjøs og stall, samt maskinhuset i vinkel på låven. Helt til venstre i bildet ser vi bryggerhuset, og bak skimter vi bua med klokketårn. Bildet er tatt på høsten, for vi ser kornnek satt i røk.
På bildet under er boligen til høyre og bryggerhuset til venstre. Der ser vi også bedre bua med klokketårnet.
950 mål jord og skog
Furuholmen-slekta startet med Christen Rasmussen Kongsrud (født i 1818-død i 1881). Han var bare 19 år da han fikk kjøpt halve Søndre Furuholmen, og tre år senere fikk han også kjøpt den andre halvdelen. I løpet av noen år fikk han dessuten lagt inntil deler av Nordre Furuholnen, samt et område som hørte til Gryte. Dermed satt han med 150 mål dyrket mark og 800 mål skog og havnegang.
Les mer om Christen Furuholmen her.
Gunerius Furuholmen skriver i sin bok "Christen Furuholmen og hans slekt" (1944) at på 1880-tallet hadde de ti kuer og to eller tre hester på gården. I Christen Rasmussens tid var Ingebretstangen (Tangen) husmannsplass under Søndre Furuholmen. Denne boplassen utviklet seg jo senere til å bli et handelssted.
Gunerius Furuholmen skriver at det nede ved elva lå et lite hus på den såkalte Kjellertangen. Det er usikkert om dette er starten på den nedre Søndre Furuholmen-gården.
Hun var "ikke fornøiet"
Christen Rasmussen startet tidlig som lensearbeider, og allerede i 1837 er han en slags tilsynsmann i fløtningen. Året før hadde han for øvrig fått utbetalt 1.065 kroner i foreldrearv, og kjøpte halvdelen av Søndre Jelsnes i Tune av Erik Arnesen Hasle. "Øiensynlig av den grunn at han hadde planer om å gifte sig med hans steddatter Anne", skriver Gunerius.
Og fortsetter: "Dette ble det imidlertid intet av; hun var ikke fornøiet med de kår han kunde by." I stedet solgte Christen Rasmussen sin halvdel i Jelsnes til fetteren Anders O. Skofteby, og kjøpte Søndre Furuholmen i stedet. Christen sies å ha sturet over avslaget fra Anne, men neppe så lenge. I 1838 giftet han seg nemlig med Elen Gurine Vortvedt.
Som enkemann giftet Christen Rasmussen Furuholmen seg igjen i 1863 med Anne Sofie Hansdatter Skjolden.
Les mer om Anne Sofie her.
Fløtningsbestyrer
Fra å starte som vanlig lensearbeider, steg Christen Rasmussen Furuholmen fort i gradene. I 1843 bygde han ei lense ved Furuholmen som hadde som formål å samle opp minst 100 tylfter bergingstømmer og sortere det.
I 1847 ble han tilbudt stillingen som formann, med særlig ansvar for fløtingen fra Lindhol i Eidsberg og ned til Sarpsfossen. I 1853 ble Lindhol lense flyttet til Buskildsrud og Nes, og i 1859 ble det anlagt sorteringslense ved Furuholmen. Christen ble bestyrer, med sønnen Richard som assistent.
Christen satt med gården (øvre Furuholmen), men i 1860 ble et våningshus fra Lindhol flyttet og satt opp på det som i dag er den nedre gården. Dette skulle være kontorbygning, men ble også familiebolig da Richard giftet seg i 1860.
Ny bygningsmasse
Gunerius Furuholmen skriver i sin bok at bygningsmassen på farfarens gård var i dårlig forfatning. I 1862 startet han derfor arbeidet med ny bolig. Ifølge "Norske Gårdsbruk" er mesteparten av gårdsbebyggelsen datert 1865, men låve med fjøs og stall noe senere.
Det var velstand på Søndre Furuholmen, og Gunerius skriver at våningshuset står fortsatt, "som et vidne om soliditet og forhåpninger om rummelige kår". Det er samme boligen som står i dag (2022), om enn restaurert i flere omganger.
Lensmannsgård
Christen Rasmussen Furuholmen satt i stillingen som lensebestyrer fram til 1873. Da ble Varteig eget lensmannsdistrikt, og Christen ble ansatt som lensmann, en funksjon han hadde fram til sin død i 1881.
Oppgaven som lensebestyrer gikk i arv, fra Christen, til sønnen Richard og til sønnesønnen Gunerius. Men også andre funksjoner ble bekledd av disse tre. Blant annet som ordfører i Varteig. Christen fra løsrivelsen fra Tune i 1861 og fram til 1874, Richard fra 1880 til 1885 og Gunerius fra 1896 til 1898.
Både Richard og Gunerius Furuholmen ble valgt inn på Stortinget, Richard for perioden 1889-1891 og Gunerius for 1910-1912.
Richard Furuholmen overtok som lensebestyrer da faren ble lensmann i 1873-1874, og i 1885 ble han forfremmet til bestyrer for Hvidsten sorteringslense. En stilling han hadde fram til han døde i 1899. Richard bodde i Tune da han bestyrte lensa ved Hvidsten, og han var ordfører i Tune i årene 1888-1895.
Les mer om Richard Furuholmen her.
Gunerius overtok bestyrerjobben etter faren i 1885, og ved farens død overtok han Hvidsten lense. Fra 1909 var han ansatt ved tømmerdireksjonen i Fredrikstad.
Les mer om Gunerius Furuholmen her.
Søndre Furuholmen i dag
I dag (2022) er Søndre Furuholmen omtrent det som Christen Rasmussen samlet på 1840-tallet. Gårdstunet på den øvre gården er skilt ut, og jord og skog er lagt til den nedre gården. Eier av det samlede Søndre Furuholmen var Frank Glenne. I 2018 ble driftsenheten solgt til hans niese Annelen Sletner og hennes samboer Thomas Walther. Ringen er på mange måter sluttet for Søndre Furuholmen.
Bildene er hentet fra boka "Christen Furuholmen og hans slekt" (1944) av Gunerius Furuholmen.
Bildet er satt sammen av VHF.2022-00480 og VHF.2022-00481.
Sted: Søndre Furuholmen.
År: 1890-årene.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2022-00482.
Bilde ID: 24324
Publisert: Torsdag 22 Desember 2022
På det staselige bildet øverst ser vi boligen og låven med fjøs og stall, samt maskinhuset i vinkel på låven. Helt til venstre i bildet ser vi bryggerhuset, og bak skimter vi bua med klokketårn. Bildet er tatt på høsten, for vi ser kornnek satt i røk.
På bildet under er boligen til høyre og bryggerhuset til venstre. Der ser vi også bedre bua med klokketårnet.
950 mål jord og skog
Furuholmen-slekta startet med Christen Rasmussen Kongsrud (født i 1818-død i 1881). Han var bare 19 år da han fikk kjøpt halve Søndre Furuholmen, og tre år senere fikk han også kjøpt den andre halvdelen. I løpet av noen år fikk han dessuten lagt inntil deler av Nordre Furuholnen, samt et område som hørte til Gryte. Dermed satt han med 150 mål dyrket mark og 800 mål skog og havnegang.
Les mer om Christen Furuholmen her.
Gunerius Furuholmen skriver i sin bok "Christen Furuholmen og hans slekt" (1944) at på 1880-tallet hadde de ti kuer og to eller tre hester på gården. I Christen Rasmussens tid var Ingebretstangen (Tangen) husmannsplass under Søndre Furuholmen. Denne boplassen utviklet seg jo senere til å bli et handelssted.
Gunerius Furuholmen skriver at det nede ved elva lå et lite hus på den såkalte Kjellertangen. Det er usikkert om dette er starten på den nedre Søndre Furuholmen-gården.
Hun var "ikke fornøiet"
Christen Rasmussen startet tidlig som lensearbeider, og allerede i 1837 er han en slags tilsynsmann i fløtningen. Året før hadde han for øvrig fått utbetalt 1.065 kroner i foreldrearv, og kjøpte halvdelen av Søndre Jelsnes i Tune av Erik Arnesen Hasle. "Øiensynlig av den grunn at han hadde planer om å gifte sig med hans steddatter Anne", skriver Gunerius.
Og fortsetter: "Dette ble det imidlertid intet av; hun var ikke fornøiet med de kår han kunde by." I stedet solgte Christen Rasmussen sin halvdel i Jelsnes til fetteren Anders O. Skofteby, og kjøpte Søndre Furuholmen i stedet. Christen sies å ha sturet over avslaget fra Anne, men neppe så lenge. I 1838 giftet han seg nemlig med Elen Gurine Vortvedt.
Som enkemann giftet Christen Rasmussen Furuholmen seg igjen i 1863 med Anne Sofie Hansdatter Skjolden.
Les mer om Anne Sofie her.
Fløtningsbestyrer
Fra å starte som vanlig lensearbeider, steg Christen Rasmussen Furuholmen fort i gradene. I 1843 bygde han ei lense ved Furuholmen som hadde som formål å samle opp minst 100 tylfter bergingstømmer og sortere det.
I 1847 ble han tilbudt stillingen som formann, med særlig ansvar for fløtingen fra Lindhol i Eidsberg og ned til Sarpsfossen. I 1853 ble Lindhol lense flyttet til Buskildsrud og Nes, og i 1859 ble det anlagt sorteringslense ved Furuholmen. Christen ble bestyrer, med sønnen Richard som assistent.
Christen satt med gården (øvre Furuholmen), men i 1860 ble et våningshus fra Lindhol flyttet og satt opp på det som i dag er den nedre gården. Dette skulle være kontorbygning, men ble også familiebolig da Richard giftet seg i 1860.
Ny bygningsmasse
Gunerius Furuholmen skriver i sin bok at bygningsmassen på farfarens gård var i dårlig forfatning. I 1862 startet han derfor arbeidet med ny bolig. Ifølge "Norske Gårdsbruk" er mesteparten av gårdsbebyggelsen datert 1865, men låve med fjøs og stall noe senere.
Det var velstand på Søndre Furuholmen, og Gunerius skriver at våningshuset står fortsatt, "som et vidne om soliditet og forhåpninger om rummelige kår". Det er samme boligen som står i dag (2022), om enn restaurert i flere omganger.
Lensmannsgård
Christen Rasmussen Furuholmen satt i stillingen som lensebestyrer fram til 1873. Da ble Varteig eget lensmannsdistrikt, og Christen ble ansatt som lensmann, en funksjon han hadde fram til sin død i 1881.
Oppgaven som lensebestyrer gikk i arv, fra Christen, til sønnen Richard og til sønnesønnen Gunerius. Men også andre funksjoner ble bekledd av disse tre. Blant annet som ordfører i Varteig. Christen fra løsrivelsen fra Tune i 1861 og fram til 1874, Richard fra 1880 til 1885 og Gunerius fra 1896 til 1898.
Både Richard og Gunerius Furuholmen ble valgt inn på Stortinget, Richard for perioden 1889-1891 og Gunerius for 1910-1912.
Richard Furuholmen overtok som lensebestyrer da faren ble lensmann i 1873-1874, og i 1885 ble han forfremmet til bestyrer for Hvidsten sorteringslense. En stilling han hadde fram til han døde i 1899. Richard bodde i Tune da han bestyrte lensa ved Hvidsten, og han var ordfører i Tune i årene 1888-1895.
Les mer om Richard Furuholmen her.
Gunerius overtok bestyrerjobben etter faren i 1885, og ved farens død overtok han Hvidsten lense. Fra 1909 var han ansatt ved tømmerdireksjonen i Fredrikstad.
Les mer om Gunerius Furuholmen her.
Søndre Furuholmen i dag
I dag (2022) er Søndre Furuholmen omtrent det som Christen Rasmussen samlet på 1840-tallet. Gårdstunet på den øvre gården er skilt ut, og jord og skog er lagt til den nedre gården. Eier av det samlede Søndre Furuholmen var Frank Glenne. I 2018 ble driftsenheten solgt til hans niese Annelen Sletner og hennes samboer Thomas Walther. Ringen er på mange måter sluttet for Søndre Furuholmen.
Bildene er hentet fra boka "Christen Furuholmen og hans slekt" (1944) av Gunerius Furuholmen.
Bildet er satt sammen av VHF.2022-00480 og VHF.2022-00481.
Sted: Søndre Furuholmen.
År: 1890-årene.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2022-00482.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/24324-garden-til-flotningsbestyrerenFilnavn:
VHF_2022-00482_FuruholmenREV.jpgBilde ID: 24324
Publisert: Torsdag 22 Desember 2022
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- Glomma
- Gårder
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Portretter
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- På tur
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Torsdag 22 Desember 2022
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer