- 0
- 421
Anne Marie fra Moum og Tore fra Bøe
Motiv: Dette er Anne Marie Gundersdatter og Tore Pedersen Bøe. Bildet er trolig tatt rundt forrige århundreskifte. Anne Marie var fra Moum i Borge, mens Tore var odelsgutt på gårdsnummer 3028, bruksnummer 7 Bøe.
Vi velger å skrive Tore, for det er trolig den måten å skrive fornavnet hans på som er mest kjent. Han var imidlertid døpt Thor, og på gravsteinen står det også Thor. Skrivemåten på fornavnet varierte imidlertid stort, og til slutt måtte han få attest fra lensmannen på at Thor, T(h)ore og Thorer var samme person. Med og uten "h".
Anne Marie Gundersdatter var født på Østre Moum 17. mars i 1841. Foreldre var Mari Halvorsdatter og Gunder Pedersen Moum. Mari var født på husmannsplassen Torebråten, som lå under den Bøe-gården som Anne Marie og Tore senere skulle overta.
Tore Pedersen kom til verden på Bøe 20. mai i 1851, med foreldre Anne Marie Pedersdatter og Peder Andersen Bøe. Anne Marie fra Moum og Tore fra Bøe giftet seg jonsokdagen (24. juni) i 1870 i Borge kirke. Da var brudgommen 19 år, bruden 29.
Tore hadde tatt over foreldregården Bøe på et tidlig tidspunkt. Faren hadde stått i fare for å måtte gå fra gården. Svogeren Even Andersen Glende fra Skiptvet hadde foretatt en økonomisk redningsaksjon som gjorde at Tore tidlig ble eier av gården.
Mistet de to eldste
Anne Marie og Tore fikk fire barn, men mistet de to eldste. Det var i pakt med hevdvunnen navnetradisjon at odelsgutten på Bøe skulle hete Anders, oppkalt etter barnets oldefar. Begge de to første sønnene ble derfor døpt Anders, men døde helt små.
I familieberetningene på Bøe heter det at mor Anne Marie ikke turte kalle tredje sønnen for Anders, da han skulle døpes. I stedet ble han oppkalt etter morfar Gunder. Da sønn nummer fire kom til verden, fattet hun tydeligvis mot, for han ble døpt Anders.
De fire barna var:
- Anders, født 3. april i 1871-død 18. april 1875. Dødsårsak ikke oppgitt.
- Anders, født 20. mai i 1875-død 26. april i 1877. I kirkeboka står det at han døde av "strubehoste" (falsk krupp).
- Georg, født 20. mars i 1877-død 11. juli i 1972. Gift 10. mars i 1906 med Emma Karoline Johansen Minge (17. oktober i 1880-6. desember i 1959). Tok over foreldregården.
- Anders, født 13. juli 1880-død 7. april i 1956. Gift 25. mars i 1902 med Annette Andersdatter Mingeødegård (22. august i 1874-6. mars i 1947). Tok over 3028/2 Nestu-Bøe.
En offentlig person
Tore Pedersen Bøe ble mye benyttet i offentlige funksjoner og styreverv. Han satt eksempelvis 28 år sammenhengende i herredsstyret i Varteig, fra 1886 til 1913. De første årene ble representantene valgt for to år av gangen, fra 1898 ble valgperioden tre år. Følgelig satt han i herredstyret i elleve perioder. I flere år satt han også i formannskapet.
Han ble også valgt inn i en komité som jobbet for vei fra Nordby til Varteig kirke, og en annen for å få kirkestall.
Se bilde og les mer om kirkestallen her.
Tore var ivrig i avholdspolitikken, og var en av flere sentrale vartinger som i 1897 sto bak et opprop for å få lagt ned Sarpsborg Brændevinssamlag. "Det tør være almindelig bekjendt, at der her i Bygden har været ikke saa liden Drikfældighed, og man har her den Mening, at den nære Forbindelse med Sarpsborg og den lette Adgang til berusende Drikke hersteds har været medvirkende hertil", het det i uttalelsen.
Han var også sentral i etableringen av Varteig Sparebank i 1896, og satt som "bankdirektør" i 16 år. Betegnelsen var formodentlig mer fornem enn jobben, for det lå til "direktørene" å ekspedere kundene i banken.
Se bilde av Tore Pedersen Bøe på hesteskue her.
En kirkens mann
Sogneprest Jens Jonas Elstrand Jansen skriver i kallsboken i 1888 om vekkelsen som startet året før i Bøkroken og litt i Gryte. Ole Langsæt fra Rakkestad virket den gang. Vekkelsen spredte seg, og Jansen beretter om en enda større oppvekkelse Østaskogs. Han forteller at kommunebestyrelsen har besluttet å begynne sine møter med bønn, og det samme gjelder skole- og fattigkommisjonen. Bevegelsen går fremdeles sin gang, skriver Jansen. Så vidt han vet er ingen falt tilbake, og fortsetter:
"Tore Bø er begynt, sammen med Ludvig Belsby, at predike og det viser seg, som jeg ventet at han har store gaver til det." Tore virket som predikant gjennom hele livet.
Tore Pedersen Bøe var prestens medhjelper fra 1889 til han døde i 1927. Sønnen Anders tok over denne funksjonen året etter Tores død. Medhjelperne hadde til dels det samme virkeområde som våre dagers menighetsråd.
Det skulle være to medhjelpere om gangen, og funksjonstiden var tre eller fire år. Tore Pedersen må ha blitt gjenvalgt adskillige ganger. Han satt som medhjelper i til sammen 38 år. Ingen andre i Varteig har hatt tilsvarende lang periode.
Kjøpte nabogården
Sønnen Georg var eldst av guttene som levde opp, og hadde derfor odel på foreldregården. Anne Marie og Tore ønsket imidlertid å trygge begge sønnenes framtid, og kjøpte på 1890-tallet nabogården 3028/2 Nestu-Bøe.
Det var nok ikke på noe tidspunkt deres tanke å slå disse to eiendommene sammen. Tvert imot ønsket de å sikre Nestua for sin yngste sønn Anders og hans familie.
Ved siden av gårdsdriften, drev også Tore Pedersen utstrakt oppkjøp av storfe for slakt. Olav Spydevold skriver om dette i "Varteig, en liten bygds historie" (1956). Han nevner flere vartinger som hadde dette som innbringende bierverv.
"Tore Pedersen Bø var også en av dem som gjorde seg en levevei av slaktingen. Han drev en utstrakt virksomhet fra 1860-årene til omkring århundreskiftet, og reiste enkelte ganger like til Oslo med slaktet."
Anne Marie styrte hjemme
Med en husbond som var sterkt engasjert både i kirke, forkynnelse, bank og offentlige oppgaver, og endog drev kjøtthandel langt utenfor Varteig, sier det seg selv at det nok ofte var kona Anne Marie som styrte hjemme. De hadde i perioder både tjenestejente og gårdsgutt, og sønnene Georg og Anders fikk nok også sine plikter etter hvert som de vokste til.
Dessuten var Tores far Peder Andersen Bøe (1819-1900) en arbeidsfør mann til langt ut mot slutten av 1800-tallet.
Anne Marie døde 13. august i 1913, og som enkemann fortsatte Tore å eie og drive gården fram til 1917, da eldstesønnen Georg overtok. Tore døde 24. desember i 1927, for øvrig på Varteig-bussen på vei til Sarpsborg.
Sted: Bøe.
År: Omkring 1900.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2023-00332.
Bilde ID: 25234
Publisert: Søndag 09 Juli 2023
Vi velger å skrive Tore, for det er trolig den måten å skrive fornavnet hans på som er mest kjent. Han var imidlertid døpt Thor, og på gravsteinen står det også Thor. Skrivemåten på fornavnet varierte imidlertid stort, og til slutt måtte han få attest fra lensmannen på at Thor, T(h)ore og Thorer var samme person. Med og uten "h".
Anne Marie Gundersdatter var født på Østre Moum 17. mars i 1841. Foreldre var Mari Halvorsdatter og Gunder Pedersen Moum. Mari var født på husmannsplassen Torebråten, som lå under den Bøe-gården som Anne Marie og Tore senere skulle overta.
Tore Pedersen kom til verden på Bøe 20. mai i 1851, med foreldre Anne Marie Pedersdatter og Peder Andersen Bøe. Anne Marie fra Moum og Tore fra Bøe giftet seg jonsokdagen (24. juni) i 1870 i Borge kirke. Da var brudgommen 19 år, bruden 29.
Tore hadde tatt over foreldregården Bøe på et tidlig tidspunkt. Faren hadde stått i fare for å måtte gå fra gården. Svogeren Even Andersen Glende fra Skiptvet hadde foretatt en økonomisk redningsaksjon som gjorde at Tore tidlig ble eier av gården.
Mistet de to eldste
Anne Marie og Tore fikk fire barn, men mistet de to eldste. Det var i pakt med hevdvunnen navnetradisjon at odelsgutten på Bøe skulle hete Anders, oppkalt etter barnets oldefar. Begge de to første sønnene ble derfor døpt Anders, men døde helt små.
I familieberetningene på Bøe heter det at mor Anne Marie ikke turte kalle tredje sønnen for Anders, da han skulle døpes. I stedet ble han oppkalt etter morfar Gunder. Da sønn nummer fire kom til verden, fattet hun tydeligvis mot, for han ble døpt Anders.
De fire barna var:
- Anders, født 3. april i 1871-død 18. april 1875. Dødsårsak ikke oppgitt.
- Anders, født 20. mai i 1875-død 26. april i 1877. I kirkeboka står det at han døde av "strubehoste" (falsk krupp).
- Georg, født 20. mars i 1877-død 11. juli i 1972. Gift 10. mars i 1906 med Emma Karoline Johansen Minge (17. oktober i 1880-6. desember i 1959). Tok over foreldregården.
- Anders, født 13. juli 1880-død 7. april i 1956. Gift 25. mars i 1902 med Annette Andersdatter Mingeødegård (22. august i 1874-6. mars i 1947). Tok over 3028/2 Nestu-Bøe.
En offentlig person
Tore Pedersen Bøe ble mye benyttet i offentlige funksjoner og styreverv. Han satt eksempelvis 28 år sammenhengende i herredsstyret i Varteig, fra 1886 til 1913. De første årene ble representantene valgt for to år av gangen, fra 1898 ble valgperioden tre år. Følgelig satt han i herredstyret i elleve perioder. I flere år satt han også i formannskapet.
Han ble også valgt inn i en komité som jobbet for vei fra Nordby til Varteig kirke, og en annen for å få kirkestall.
Se bilde og les mer om kirkestallen her.
Tore var ivrig i avholdspolitikken, og var en av flere sentrale vartinger som i 1897 sto bak et opprop for å få lagt ned Sarpsborg Brændevinssamlag. "Det tør være almindelig bekjendt, at der her i Bygden har været ikke saa liden Drikfældighed, og man har her den Mening, at den nære Forbindelse med Sarpsborg og den lette Adgang til berusende Drikke hersteds har været medvirkende hertil", het det i uttalelsen.
Han var også sentral i etableringen av Varteig Sparebank i 1896, og satt som "bankdirektør" i 16 år. Betegnelsen var formodentlig mer fornem enn jobben, for det lå til "direktørene" å ekspedere kundene i banken.
Se bilde av Tore Pedersen Bøe på hesteskue her.
En kirkens mann
Sogneprest Jens Jonas Elstrand Jansen skriver i kallsboken i 1888 om vekkelsen som startet året før i Bøkroken og litt i Gryte. Ole Langsæt fra Rakkestad virket den gang. Vekkelsen spredte seg, og Jansen beretter om en enda større oppvekkelse Østaskogs. Han forteller at kommunebestyrelsen har besluttet å begynne sine møter med bønn, og det samme gjelder skole- og fattigkommisjonen. Bevegelsen går fremdeles sin gang, skriver Jansen. Så vidt han vet er ingen falt tilbake, og fortsetter:
"Tore Bø er begynt, sammen med Ludvig Belsby, at predike og det viser seg, som jeg ventet at han har store gaver til det." Tore virket som predikant gjennom hele livet.
Tore Pedersen Bøe var prestens medhjelper fra 1889 til han døde i 1927. Sønnen Anders tok over denne funksjonen året etter Tores død. Medhjelperne hadde til dels det samme virkeområde som våre dagers menighetsråd.
Det skulle være to medhjelpere om gangen, og funksjonstiden var tre eller fire år. Tore Pedersen må ha blitt gjenvalgt adskillige ganger. Han satt som medhjelper i til sammen 38 år. Ingen andre i Varteig har hatt tilsvarende lang periode.
Kjøpte nabogården
Sønnen Georg var eldst av guttene som levde opp, og hadde derfor odel på foreldregården. Anne Marie og Tore ønsket imidlertid å trygge begge sønnenes framtid, og kjøpte på 1890-tallet nabogården 3028/2 Nestu-Bøe.
Det var nok ikke på noe tidspunkt deres tanke å slå disse to eiendommene sammen. Tvert imot ønsket de å sikre Nestua for sin yngste sønn Anders og hans familie.
Ved siden av gårdsdriften, drev også Tore Pedersen utstrakt oppkjøp av storfe for slakt. Olav Spydevold skriver om dette i "Varteig, en liten bygds historie" (1956). Han nevner flere vartinger som hadde dette som innbringende bierverv.
"Tore Pedersen Bø var også en av dem som gjorde seg en levevei av slaktingen. Han drev en utstrakt virksomhet fra 1860-årene til omkring århundreskiftet, og reiste enkelte ganger like til Oslo med slaktet."
Anne Marie styrte hjemme
Med en husbond som var sterkt engasjert både i kirke, forkynnelse, bank og offentlige oppgaver, og endog drev kjøtthandel langt utenfor Varteig, sier det seg selv at det nok ofte var kona Anne Marie som styrte hjemme. De hadde i perioder både tjenestejente og gårdsgutt, og sønnene Georg og Anders fikk nok også sine plikter etter hvert som de vokste til.
Dessuten var Tores far Peder Andersen Bøe (1819-1900) en arbeidsfør mann til langt ut mot slutten av 1800-tallet.
Anne Marie døde 13. august i 1913, og som enkemann fortsatte Tore å eie og drive gården fram til 1917, da eldstesønnen Georg overtok. Tore døde 24. desember i 1927, for øvrig på Varteig-bussen på vei til Sarpsborg.
Sted: Bøe.
År: Omkring 1900.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2023-00332.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/25234-anne-marie-fra-moum-og-tore-fra-boeFilnavn:
VHF_2023-00332_AnneMarieTorePedersenREV.jpgBilde ID: 25234
Publisert: Søndag 09 Juli 2023
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Søndag 09 Juli 2023
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer