Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Emma Grøtvedt (født 11. februar i 1923-død 3. november i 2013) hadde bestandig stor glede av å gå turer i skog og mark. Så også i ledige stunder mens hun og ektemannen Eugen drev som bønder på Vesle-Bøe. På en av disse turene fikk hun på en underlig måte et slags historiens møte med husmannen og ståtekongen i Sørli.
På dette koblede bildet ser vi øverst til venstre Emma Grøtvedt i tenkt møte med husmannen i Sørli. Under til venstre nøkkelen til husmannsstua som Emma fant, og et flint-stykke som også ble funnet i området ved Sørli. Til høyre Emma og Eugen Grøtvedt som viser fram funn som ble gjort ved husmannsplassen. Blant annet fant de ei 2000 år gammel stenalderøks. Flintfunn som både Emma Grøtvedt og arkeologistudenter gjorde i området er tidfestet til eldre stenalder, hvilket vil si opptil 9500 år før Kristi fødsel. Det dreier seg i hovedsak om flintfunn, hvorav noe var avslag og noe tilvirket.

Mastekollen og Sørli
La oss gå tilbake til husmannen i Sørli:
Under Bøe, gårdsnummer 3029, var det i sin tid minst to husmannsplasser. Mastekollen lå under det som i dag er bruksnummer 1, Sørli under bruksnummer 2. Gårdene eies i dag (2023) av henholdsvis Ingunn og Helge Grøtvedt og Wenche og Per Brattset.
Bosettingen på de to plassene vedvarte formodentlig over en periode på rundt 150 år, fra tidlig på 1700-tallet og fram til siste halvdel av 1800-tallet.

Nøkkelen under hella
Begge plassene er fortsatt godt synlige i terrenget. Plassene ligger nordøst for gårdene, inn fra Dueholveien.
På en av sine mange turer kom altså Emma Grøtvedt en dag inn på det som i sin tid var tunet på husmannsplassen Sørli. Kanskje begynte tankene å vandre tilbake i tid, til de som hadde slått seg ned her, ryddet jord og i sitt ansikts sved jobbet for føden. Om kamp for å overleve i vanskelige tider, men forhåpentlig også om gode dager med glad barnelatter, ku på båsen og mat nok i skapet.
Emma begynte å se nærmere på restene etter boplassen, og instinktivt lettet hun på en middels stor steinhelle. Og der, under hella, lå nøkkelen til husmannsstua!

Klar for neste husmann
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2007 skrev vi om denne episoden. Emma Grøtvedt la ikke den gang skjul på at det var en underlig opplevelse. Bebyggelsen hadde forsvunnet mange tiår før hun kom til Bøe, og skogen sto tett rundt husmannsplassen. Og der, trygt plassert under stenhella, fant hun altså husnøkkelen.
Historien om Emma og husmannen i Sørli kan du lese fra side 31.
Emma fortalte at hun umiddelbart så for seg hvordan den siste husmannen på plassen hadde låst døra, og, kanskje etter avtale med husbonden framme på gården, hadde lagt nøkkelen på forsvarlig gjemmested. Formodentlig i påvente av neste familie som skulle flytte inn i Sørli.
Men det ble aldri noen neste familie. Industrietableringen nedover langs Glomma, først konsentrert om sagbruk og teglverk, ga med årene jobb for folk som tidligere hadde måttet slite som husmenn på bygdene. Dermed ble husmannsvesenet bygd ned og forsvant til slutt helt. Derfor ble det ikke flere som hadde behov for å livnære seg på husmannsplassen i Sørli, og jorda gikk tilbake til gården og plassen grodde med årene igjen med skog. Det skjedde i Sørli og på Mastekollen som ved de fleste husmannsplassene ellers i Varteig.
Det ble et underlig møte med historien der på husmannsplassen, og nøkkelen til stua i Sørli tok Emma Grøtvedt godt vare på.

Ståtekonge
Husmannen i Sørli hadde for øvrig i sin tid en tilleggsoppgave i lokalsamfunnet, idet han også var det som på bygdemålet ble benevnt som ståtekonge.
Kjært barn har som bekjent mange navn, og funksjonen til husmannen på Vesle-Bøe er i historien benevnt både som stodderfogd, stoddekonge, stoterkonge, staatarkong, fantefogd, fattigfogd, fattigvekter og bygdevekter.
Oppgaven var imidlertid klarere enn benevnelsen. Her dreide det seg om "tjenestemenn" som ble plukket ut i hvert sogn for å holde fremmede tiggere, omstreifere og andre løse eksistenser vekk fra bygda. Husmannen i Sørli skulle altså sørge for at ikke løse eksistenser kom rekende fra Rakkestad og inn i Varteig. Den dag i dag er stien forbi husmannsplassen i Sørli og videre mot Rognerud og inn i Rakkestad godt synlig og farbar.
"Ståtekongen" kunne også ha en assistent, og den ble i så fall benevnt som stodderknekt. Vi er ikke kjent med at husmannen i Sørli hadde noen slik assistent.
Ordningen med stottekonge er kjent helt tilbake til 1500-tallet. En tingprotokoll fra Kungälv fra 1613 inneholder en rekke opplysninger om ansettelsesforhold, lønn og arbeidsoppgaver for byens stottekonge.
Påbudet om en stottekonge ble opphevet i 1803, men ordningen fortsatte likevel mange steder, ikke minst der rekende fant var til plage for bygdefolket. Institusjonen døde for øvrig ut rundt 1900.
Stottekongen tilhørte de såkalt urene, sammen med blant andre hesteskjærere, bødler og skjærslipere. Kjekke å ha, men mildt sagt folk med lavstatus i samfunnet.
Bildet er satt sammen av VHF.2023-00327, VHF.2023-00328 og VHF.2023-00329.
Sted: Sørli, Vesle-Bøe.
År: 2005.
Tegning: Wigdis Bergby.
Fotograf: Øistein Bøe.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2023-00330.
Inga 2007.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/25245-emmas-mote-med-statekongen-i-sorli

Filnavn:

VHF_2023-00330_EmmaEugenGroetvedtKobletREV.jpg

Bilde ID: 25245
Publisert: Søndag 09 Juli 2023