Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Våren 1944 hadde tyskerne anlagt en omfattende leir ved Knatterud, og to gigantiske jernbanekanoner hver på 118 tonn skulle bidra til å styrke det tyske kystforsvaret i Oslofjorden.
På bildet under ser vi tyske mannskaper foran en av jernbanekanonene ved Knatterud. Bildet over er tatt ved Christiania Spigerverk, der kanonene endte sine dager midt på 1950-tallet. Bildet viser en mann med skjærebrenner i ferd med å kappe kanonrøret. I løpet av kort tid ble kanonen til stift og spiker. Bildet er hentet fra Christiania Spigerverks jubileumsbok, 1961.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2020 har vi en større artikkel om tyskerleiren ved Knatterud, basert på artiklene til major Finn Aarum. Der heter det innledningsvis at "ved siden av etableringen av Milorg-gruppen, var nok tyskerleiren ved Knatterud det tydeligste lokale bevis på krigens alvor under andre verdenskrig".
Kanonbatteriet ved Knatterud besto totalt av fem offiserer, 46 underoffiserer og 173 mannskaper, hvorav rundt halvparten var forlagt i leiren ved Knatterud. Engelske bombefly ble beskutt med luftvernkanoner fra Knatterud, men det er ukjent at jernbanekanonene var i bruk ut over øvelsesskyting.
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.

Hans Spydevold (1927-2017) bodde den gang på Stubberud, ca. 1,5 km syd for Knatterud. Han fortalte om skyting med jernbanekanonen:
"Da det første skuddet gikk av, var jeg helt uforberedt. Drønnet var helt ubeskrivelig. Målområdet var visstnok et sted ute i Oslofjorden. De hadde også en ammunisjonsvogn med seg, den sto parkert ved broen som gikk over veien til Lindemark."
Grustaket ved Heen ble brukt til øvelsesskyting med 20 mm luftvernkanoner. To var satt opp i stilling på hver side av Gautestad stasjon og to i de høye tårnene ovenfor Knatterudleiren. Tyskerne skjøt hyppig, spesielt det siste halvåret.

Kapitulasjon
Man kan knapt si at tyskerleiren med jernbanekanonene hadde noen militær betydning for tyskerne, men leiren var i bruk helt fram til kapitulasjonen.
Personellet som tilhørte Eisenbahnbatterie 689 var den 8. mai i 1945 forlagt på følgende steder:
Knatterud: 2 offiserer-24 underoffiserer-90 mannskaper.
Mikkelshytta: 2 underoffiserer-10 mannskaper.
Rakkestad: 3 offiserer-16 underoffiserer-60 mannskaper.
Brødremoen i Eidsberg: 4 underoffiserer-13 mannskaper.
Kanonbatteriet besto av til sammen 224 personer. Tidligere hadde det ligget en liten styrke på Gautestad, inkludert batterisjefen, oberleutnant Wendel. Den 25. april i 1945 ble alt jernbanemateriell og personell flyttet fra Gautestad til Knatterud. Jernbanekanonen som sto på Gautestad ble også flyttet til Knatterud. Batterisjefen flyttet muligens til Rakkestad.
Allerede den 8. mai hadde hjemmestyrkene med to lag etablert vakthold ved Hølabrua (jernbanebrua) ved Årbu-Tomte. Dette ble gjort for å hindre en eventuell tysk ødeleggelse av denne. Den delen av batteriet som var forlagt i Knatterudleiren ble værende der i en del dager fremover.

Forlot Knatterudleiren
Den tyske artilleriavdelingen forlot Knatterudleiren omkring midten av mai 1945, samtidig som de øvrige tyskerne forlot Rakkestad. De dro i samlet avdeling til interneringsleiren, visstnok til Kongsvinger eller Elverum. Hjemmestyrkene overtok vaktholdet i leiren noen dager, før et lag fra 3. kompani/VIII bataljon av polititroppene kom til Knatterud.
HS-personell hadde fortsatt vakthold andre steder i fylket. I lengden var ikke dette holdbart da flere av disse trengtes hjemme på gårdene for å utføre våronna. Disse ble da også dimittert kort tid etter at de tyske soldatene hadde forlatt området. Hjemmestyrkene som helhet dimitterte 15. juli i 1945.
Vaktholdet i leiren og oppe ved jernbanekanonene ble opprettholdt utover hele sommeren av forskjellige avdelinger, de siste kom fra Vaktbataljonen/DKØ.
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.

All ammunisjon og sprengstoff som lå lagret i skogen ved Knatterudfjellet ble fjernet allerede i løpet av sommeren 1945. Arbeidet ble utført av tyske krigsfanger, etter pålegg fra de allierte. Såpass mye eksplosiver lagret ute i skogen var en sikkerhetsrisiko, det gjaldt å få det transportert til et mer egnet sted.
Ifølge Øyvind Nilsen (1932-2015) som bodde ved siden av ammunisjonsleiren, ble det kjørt bort nærmere 90 lastebillass. Ammunisjonen besto ikke bare av granater til felthaubitsene, men også brannrør og drivladninger til disse. Det var antagelig også lagret håndvåpenammunisjon, 20 mm ammunisjon til luftvernskytset, sprengstoff og tennmidler.
Det anslås at det må ha vært lagret et sted mellom 150 til 180 tonn ammunisjon i skogen ved Knatterudfjellet. I tillegg kommer alle granatene som lå på ammunisjonsvognene oppe ved stillingene på Knatterud.
Minefeltet utenfor piggtrådgjerdet ble gravd opp av tyskerne selv, dette var også etter pålegg fra de allierte.

Leirene tømmes
En rapport fra vollmester Mallaug fra Fossumstrøkets Festning til Distriktsingeniøren DK Viken den 29. januar i 1947, viser at leiren fortsatt var intakt.
I pkt.4. beskriver han Knatterudstillingen i Varteig slik:
"2 stk planke fundamenter for 28 cm jernbanekanoner med sidespor fra jernbanelinjen.
3 støpte standplasser for haubitser, 21 brakker, 3 utkikkstårn, 3 bunkere, støpt grunnmur og kum for pumpehus og lagt ned en del rørledninger (av tre)."
DK Viken besluttet å selge eller rive brakkene i leiren. Det skjedde da også ikke lenge etter.
Tyskerleiren og kanonene var gjenstand for en artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2020, basert på major Rolf Aarums nedtegninger. Der heter det at da de norske vaktsoldatene forsvant utpå høsten 1945 ble leiren stående tom. Inventar og andre ting i brakkene begynte å forsvinne, blant annet forsvant flesteparten av vedovnene, dette var jo mangelvare. Lærstøvler, ulltepper og annet løsøre som lå igjen ble også borte etter hvert.
En som kunne tidfeste rivingen av leiren var Julius Berg (1926-2015). Han forteller:
"Idrettslaget i Varteig fikk ett eller flere av luftverntårnene. Jeg lånte lastebil av faren min, dette var på sommeren 1948. Jeg kjørte lastebilen helt opp til brua over jernbanen, der lastet vi opp tømmerstokkene. Jeg kan ikke huske om vi kjørte flere lass. Det var nemlig en til som også hadde lastebil. Tømmerstokkene ble brukt til å bygge nytt hopp på hoppbakken til idrettslaget ved Kullerud."
Hoppbakken ved Kullerud kan du se her.
Flesteparten av brakkene ble solgt, revet og satt opp igjen andre steder. Hver brakke var på ca. 4 x 8 meter, så størrelsen var ideell for den tidens krav til "en liten hytte i skogen". Noen av brakkene som ble revet ble liggende og råtnet senere opp.
Ammunisjonshusene var på ca. 5 x 8 meter. Øyvind Nilsen fortalte: "Vi fikk overta ammunisjonshusene hvis vi selv ville ta ned piggtråden rundt leiren. Det var mye jobb, den tyske piggtråden var lei å arbeide med.
Mens jeg drev med dette arbeidet kunne jeg ikke unngå å tenke på at her hadde det jo vært et minefelt. Det kunne jo tenkes at de hadde glemt igjen en mine eller to."
Noen av ammunisjonshusene ble solgt og brukt som garasjer, men de fleste ble stående til de råtnet opp og falt ned av seg selv.

Christiania Spigerverk
Og hva skjedde med kolossene av noen kanoner som sto stasjonert på jernbanespor ved Knatterud? Fire franske 24 cm jernbanekanoner var i 1945 kom fra Vestlandet og plassert på Brødremoen i Eidsberg. Der sto også de to 28 cm jernbanekanonene fra Knatterud.
Erfaringene fra andre verdenskrig viste at krigføringen hadde endret seg. Taktiske bombefly kunne nå ødelegge nær sagt hva som helst unntatt kanonbatterier og andre installasjoner som var beskyttet av tonnevis med betong. Jernbanekanonenes dager var i hvert fall talte. Da andre verdenskrig var slutt, var det også slutten på faste festningsanlegg i innlandet.
Avgjørelsen om kanonenes skjebne dro imidlertid ut. Da det trengtes lagringsplass til nytt NATO-materiell og ammunisjon, bød anledningen seg til å få saken ut av verden. Forsvarsdepartementet skar igjennom og avgjorde saken. Christiania Spigerverk ble neste stopp, der overtok "mannen med skjærebrenneren" som kappet jernbanekanonene opp i passende biter før de gikk i smelteovnene. Det skjedde trolig i 1952.
Bildet er satt sammen av VHF.2023-00467 og VHF.2023-00468.
Les mer om tyskerleiren her.
Sted: Knatterud/Christiania Spigerverk.
År: 1944-1945 (under) og 1950-tallet (over).
Fotograf: Nederste bilde Emil Larsen Sarpsborg.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2023-00469.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/25630-kanonene-pa-knatterud

Filnavn:

VHF_2023-00469_TyskerkanonKobletREV.jpg

Bilde ID: 25630
Publisert: Mandag 18 September 2023