- 0
- 699
Kanonene på Knatterud
Motiv: To bilder fra kanonstillingene i tyskerleiren ved Knatterud under andre verdenskrig. Øverst ser vi en 28 cm jernbanekanon etter kapitulasjonen i 1945. Bildet under er fra en øvelse med jernbanekanonen på skinnegangen ved Knatterud. Dette bildet er fra et privat tysk album.
De to jernbanekanonene som kom til Østfold på nyåret 1944, tilhørte Eisenbahnbatterie 689. Kanonene var 22,8 meter lange og veide 118 tonn. Lengden på kanonrøret var 11,93 meter og skuddhastigheten var ca. 10 skudd i timen. Dreiebanen (skinnebanen) hadde en diameter på 22 meter. I forgrunnen ser vi jernbanesporet til Sarpsborg. Foran kanonen står Rolf Borge fra Råde.
Fra tyskerleiren ved Knatterud ble det lille julaften i 1944 skutt med luftvernkanoner mot et engelsk bombefly, men fra jernbanekanonen var det kun øvelsesskyting.
Tyskerleiren og kanonene ved Knatterud er omtalt i en større artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2020, bygd på major Finn Aarums nedtegnelser. Der heter det at dette jernbanebatteriet var en stor avdeling som besto av 37 jernbanevogner, de to jernbanekanonene inkludert. Men før de kom til Østfold, hadde de hatt en lang rundreise både i Frankrike, Sverige og Norge.
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.
Kanonbatteriet deltok først under det tyske angrepet på Frankrike i 1940, og i mars 1941 gikk det fra Sassnitz i Tyskland til Trelleborg med ferge. Deretter gjennom Sverige og via Kornsjø opp til Storlien i Trøndelag. Så inn i Sverige igjen og opp til Kiruna og videre til Narvik. Jernbanekanonene ble transportert gjennom Sverige under benevnelsen "materialer for brubygging". Tyskerne hadde laget en ramme av vinkeljern over mekanismen og kanonløpet. Det hele ble dekket med presenning under transporten. Siden svært få hadde sett noe lignende noen gang, gikk transporten visstnok uten noen problemer. Jernbanebatteriet ble satt opp på Framnesodden i Narvik og var klart til bruk kort tid etter.
I august 1942 ble Batterie 689 beordret sørover til Nypan ved Trondheim, også denne gang gjennom Sverige. Allerede i september samme år ble det sendt videre til Vestlandet. Der hadde det forskjellige standplasser, men fra desember 1942 ble det fast standplass ved Øyslebø som ligger ca. to mil nord for Mandal. Grunnen til at det ikke kom lengre vestover var at jernbanen videre var smalsporet. Der ble Batterie 689 stående til januar/februar 1944 hvoretter det ble beordret til Østfold.
Forsterke kystforsvaret
Batteri 689’s flytting til Østfold på nyåret 1944 hadde sammenheng med utbyggingen og forsterkingen av det tyske kystforsvaret i Oslofjorden. Den tyske marinens kystbatteri 6/501 på Nøtterøy ble påbegynt i mars 1944. Det hadde tre 38 cm kanoner med en skuddvidde på 42.000 meter.
På Østfold-siden lå det flere hærbatterier. Disse lå på Torgauten, Kjøkøy og Dale, og var utstyrt med 10,5 cm og 15,5 cm felthaubitser og kanoner. Batteri 689 var også et hærbatteri og i tillegg til sine to 28 cm jernbanekanoner hadde det også tre 15,5 cm felthaubitser.
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.
Knatterud var et godt egnet sted for de to store jernbanekanonene. Litt over en kilometer nord for Knatterud, ved Tomte og Mikkelhytta, går jernbanen gjennom to tunneler. Dette var et godt egnet sted for plassering av jernbanekanonene og ammunisjonsvognene i tilfelle luftangrep. Kanonene var store og det var ikke mulig å kamuflere disse på en åpen kanonstandplass.
Jernbanesporet i området gjør flere S-formede sløyfer slik at kanonene kunne skyte fra jernbanelinjen nesten fra øst til vest. Skuddvidden var på 37.000 meter, og dermed kunne de uten vanskeligheter skyte helt syd for Hvalerøyene og halvveis over Oslofjorden mot Nøtterøy. Alle kanonbatteriene i Østfold var satt opp for å hindre en alliert landgang i området.
Bildet er satt sammen av VHF.2023-00461 og VHF.2023-00462.
Les mer om tyskerleiren her.
Sted: Knatterud.
År: 1944-1945.
Fotograf: Øverste bilde Emil Larsen Sarpsborg
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2023-00463.
Inga 2020.
Bilde ID: 25632
Publisert: Mandag 18 September 2023
De to jernbanekanonene som kom til Østfold på nyåret 1944, tilhørte Eisenbahnbatterie 689. Kanonene var 22,8 meter lange og veide 118 tonn. Lengden på kanonrøret var 11,93 meter og skuddhastigheten var ca. 10 skudd i timen. Dreiebanen (skinnebanen) hadde en diameter på 22 meter. I forgrunnen ser vi jernbanesporet til Sarpsborg. Foran kanonen står Rolf Borge fra Råde.
Fra tyskerleiren ved Knatterud ble det lille julaften i 1944 skutt med luftvernkanoner mot et engelsk bombefly, men fra jernbanekanonen var det kun øvelsesskyting.
Tyskerleiren og kanonene ved Knatterud er omtalt i en større artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2020, bygd på major Finn Aarums nedtegnelser. Der heter det at dette jernbanebatteriet var en stor avdeling som besto av 37 jernbanevogner, de to jernbanekanonene inkludert. Men før de kom til Østfold, hadde de hatt en lang rundreise både i Frankrike, Sverige og Norge.
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.
Kanonbatteriet deltok først under det tyske angrepet på Frankrike i 1940, og i mars 1941 gikk det fra Sassnitz i Tyskland til Trelleborg med ferge. Deretter gjennom Sverige og via Kornsjø opp til Storlien i Trøndelag. Så inn i Sverige igjen og opp til Kiruna og videre til Narvik. Jernbanekanonene ble transportert gjennom Sverige under benevnelsen "materialer for brubygging". Tyskerne hadde laget en ramme av vinkeljern over mekanismen og kanonløpet. Det hele ble dekket med presenning under transporten. Siden svært få hadde sett noe lignende noen gang, gikk transporten visstnok uten noen problemer. Jernbanebatteriet ble satt opp på Framnesodden i Narvik og var klart til bruk kort tid etter.
I august 1942 ble Batterie 689 beordret sørover til Nypan ved Trondheim, også denne gang gjennom Sverige. Allerede i september samme år ble det sendt videre til Vestlandet. Der hadde det forskjellige standplasser, men fra desember 1942 ble det fast standplass ved Øyslebø som ligger ca. to mil nord for Mandal. Grunnen til at det ikke kom lengre vestover var at jernbanen videre var smalsporet. Der ble Batterie 689 stående til januar/februar 1944 hvoretter det ble beordret til Østfold.
Forsterke kystforsvaret
Batteri 689’s flytting til Østfold på nyåret 1944 hadde sammenheng med utbyggingen og forsterkingen av det tyske kystforsvaret i Oslofjorden. Den tyske marinens kystbatteri 6/501 på Nøtterøy ble påbegynt i mars 1944. Det hadde tre 38 cm kanoner med en skuddvidde på 42.000 meter.
På Østfold-siden lå det flere hærbatterier. Disse lå på Torgauten, Kjøkøy og Dale, og var utstyrt med 10,5 cm og 15,5 cm felthaubitser og kanoner. Batteri 689 var også et hærbatteri og i tillegg til sine to 28 cm jernbanekanoner hadde det også tre 15,5 cm felthaubitser.
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.
Knatterud var et godt egnet sted for de to store jernbanekanonene. Litt over en kilometer nord for Knatterud, ved Tomte og Mikkelhytta, går jernbanen gjennom to tunneler. Dette var et godt egnet sted for plassering av jernbanekanonene og ammunisjonsvognene i tilfelle luftangrep. Kanonene var store og det var ikke mulig å kamuflere disse på en åpen kanonstandplass.
Jernbanesporet i området gjør flere S-formede sløyfer slik at kanonene kunne skyte fra jernbanelinjen nesten fra øst til vest. Skuddvidden var på 37.000 meter, og dermed kunne de uten vanskeligheter skyte helt syd for Hvalerøyene og halvveis over Oslofjorden mot Nøtterøy. Alle kanonbatteriene i Østfold var satt opp for å hindre en alliert landgang i området.
Bildet er satt sammen av VHF.2023-00461 og VHF.2023-00462.
Les mer om tyskerleiren her.
Sted: Knatterud.
År: 1944-1945.
Fotograf: Øverste bilde Emil Larsen Sarpsborg
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2023-00463.
Inga 2020.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/25632-kanonene-pa-knatterudFilnavn:
VHF_2023-00463_TyskerkanonKobletREV.jpgBilde ID: 25632
Publisert: Mandag 18 September 2023
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Mandag 18 September 2023
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer