- 0
- 420
Kanonene på Knatterud
Motiv: En av de tyske jernbanekanonene ved Knatterud fotografert under andre verdenskrig. Bildet over gir et klart inntrykk av dimensjonene. Selve kanonrøret var 11,93 meter langt, total lengde på kanonen var 22,8 meter lang og den veide 118 tonn. Så vidt vites, ble det avfyrt skudd fra kanonen på Knatterud kun en gang, og da under øvelse.
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.
En dag i mars 1944 kom det ordre fra tyske myndigheter til de fire gårdene i Knatterud-kroken: Tyske offiserer og soldater skulle innkvarteres på gårdene, og de rekvirerte rommene skulle være ryddet innen to timer. Allerede etter en halv time var soldatene på gårdsplassen. Margrethe Berg (1926-2019) på østre Knatterud fortalte: "Rommene skulle tømmes helt. Møbler, gardiner, tepper og bilder, alt skulle ut. Det vi ikke hadde plass til i de andre rommene måtte i uthusene. Tre underoffiserer bodde i stua og de menige soldatene i bryggerhuset. De hadde med seg feltsenger og madrasser, langbord og stoler".
Middagen fikk de tilkjørt fra Rakkestad. Hovedkvarteret ble lagt til nordre Knatterud. I et rom i annen etasje flyttet sjefen inn, en løytnant. Inn i stua flyttet 6-8 soldater. Dette var artillerister og de tilhørte alle Eisenbahnbatterie 689. Det samme gjentok seg på de to andre Knatterud-gårdene.
Anleggsarbeider
Etter at tyskerne hadde etablert seg på gårdene i området begynte anleggsarbeidene i åsen ovenfor nordre Knatterud. Grunnarbeidene startet omkring mars/april 1944 og varte helt fram til april/mai 1945. Ved jernbanelinjen ble det sprengt ut og planert to områder på ca. 22 meter i diameter for jernbanekanonene og sidespor inn til disse.
Tre store dekningsrom for kanonbetjeningen ble sprengt ut. De var store, ca. 4 x 8 meter og 3-4 meter dype. Flere lag med tømmerstokker ble lagt over det hele som tak. Over stokkene ble det lagt et tykt lag med stein som ble dekket med jord og mose. Det hele ble kamuflert med småbusker. Spredt nedover i skogen ble det sprengt ut skyttergroper og løpegraver mellom disse.
Det ble hugget noe skog og planert der hvor brakkene skulle oppføres. I alt ble det oppført 21 brakker på ca. 4 x 8 meter grunnflate. Inkludert i dette antallet var det en tømmerhytte til sjefen og en noe større brakke som det var planlagt å bruke som kinosal.
Oppe ved jernbanelinjen ble det satt opp tre høye tårn. Ett var for observasjon, i de to andre ble det montert 20 mm lette luftvernkanoner.
Nede ved jordekanten ble det planert og støpt tre stillinger for felthaubitsene. Rett nedenfor jernbanelinjen ble det støpt et vannbasseng. For å få vannet opp til bassenget ble det sprengt og gravd en vanngrøft fra en pumpestasjon som ble bygget nede på jordet bak låven på nordre Knatterud. Vannledningen var laget av tubusrør, et trerør omspunnet med kraftig ståltråd.
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.
En fangeleir ble også bygd ca. 100 meter vest for gården. Det ble satt opp åtte lave hytter av ferdige elementer. De var mangekantet med en liten vedovn (finskehytter). Hele området rundt hyttene ble inngjerdet med piggtråd. Leiren gikk under navnet "russerleiren". Det kom aldri noen fanger dit, verken russere eller andre, så den ene hytten ble brukt som sykestue.
Det var nordmenn som sto for arbeidene under oppsyn og ledelse av tyskerne. På det meste arbeidet det noe over 100 mann på leiren. Hver morgen kom det fra Sarpsborg-området flere lastebiler med arbeidere bak på lasteplanet. En historie fra byggeperioden var at arbeiderne hadde planer om å la være å arbeide, eller drive en gå sakte-aksjon. Da det viste seg at de fikk akkord, gikk arbeidet unna med liv og lyst.
Ingen fra Varteig tok arbeid der, bygdefolket syntes ikke noe om at det var nordmenn som arbeidet i leiren.
Ammunisjonsleir på Knatterudfjellet
Ved Knatterudfjellet ble et område på omtrent 70 dekar utbygd som ammunisjonsleir. Det ble anlagt to veier innover i skogen og satt opp 15 små ammunisjonshus. Hele ammunisjonsområdet ble gjerdet inn med et høyt piggtrådgjerde. Utenfor gjerdet ble det lagt ut et minefelt. Et nytt gjerde som var litt lavere ble satt opp utenfor det minelagte området. Skilter med "Advarsel - minefelt" ble hengt opp på utsiden av piggtrådgjerdet.
Da Batteri 689 flyttet fra Askim stasjon omkring april 1944 ble det spredt langs jernbanelinjen fra Brødremoen i Eidsberg og til Knatterud. Over halvparten av jernbanevognene ble stående på Brødremoen med en liten vaktstyrke.
På et sidespor på Rakkestad stasjon sto det en del depotvogner, der var også administrasjon og forpleiningsdelen av kanonbatteriet. Batterisjefen og deler av hans stab holdt til på et sidespor på Gautestad stasjon. De bodde i mannskapsvogner, det samme gjorde kanonbetjeningen. Der sto også den ene jernbanekanonen samt tre ammunisjonsvogner og en vogn med lett luftvern. På de nyanlagte sidesporene og dreiebanen på Knatterud sto den andre jernbanekanonen og noen ammunisjonsvogner.
Til å begynne med bodde flesteparten av mannskapene på Gautestad, men etter hvert som brakkene ble ferdige i Knatterudleiren, flyttet de inn der.
Skarpskyting
De som bodde i området rundt Knatterudleiren opplevde av og til skarpskyting med de tre 155 mm felthaubitsene. De var av typen sFH 414(f). Dette var en tung fransk felthaubits med en skuddvidde på ca. 11.000 meter. Før skytingen startet, ble de varslet av tyskerne. De som bodde nærmest fikk beskjed om å sette opp alle vinduene slik at de ikke skulle knuses av lufttrykket. På nordre Knatterud ble de i tillegg bedt om å gå oppover jordet slik at de kom bak kanonene. De fleste hadde jo hørt skuddsmell før, men det var ingenting mot brakene fra felthaubitsene.
Vanligvis ble det skutt minst tre skudd med hver kanon for innskyting. Det ble skutt mot mål i området rundt Midtskjær, en liten øy nord i Isesjø. Avstanden dit var ca. 4,5 km.
Den ene jernbanekanonen som sto på Gautestad stasjon var dekket med presenning hele tiden mens den sto der og ble etter all sannsynlighet ikke brukt. Den andre som sto i stillingen ved Knatterud ble det skutt med bare noen få ganger, og trolig bare fra skinnegangen litt syd for leiren.
Den første skarpskytingen som er kjent, baserer seg på en kort tysk melding datert 18. april 1944 om en gjennomført "Übungsschiessen aus der Stellung Knatterød". Om dette var med jernbanekanonen eller de tre felthaubitsene står det ikke noe om. Mest sannsynlig var det med den ene jernbanekanonen ved Knatterud, det var jo hovedvåpenet.
Jernbanekanonene hadde for øvrig navn. Den ene het Adolf etter den tyske føreren Adolf Hitler. Den andre het Benito etter den italienske diktatoren Benito Mussolini. Det var Benito som ble brukt på Knatterud.
Bildet er satt sammen av VHF.2023-00464 og VHF.2023-00465.
Les mer om tyskerleiren her.
Sted: Knatterud.
År: 1944-1945.
Fotograf: Nederste bilde Emil Larsen Sarpborg.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2023-00466.
Bilde ID: 25669
Publisert: Onsdag 20 September 2023
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.
En dag i mars 1944 kom det ordre fra tyske myndigheter til de fire gårdene i Knatterud-kroken: Tyske offiserer og soldater skulle innkvarteres på gårdene, og de rekvirerte rommene skulle være ryddet innen to timer. Allerede etter en halv time var soldatene på gårdsplassen. Margrethe Berg (1926-2019) på østre Knatterud fortalte: "Rommene skulle tømmes helt. Møbler, gardiner, tepper og bilder, alt skulle ut. Det vi ikke hadde plass til i de andre rommene måtte i uthusene. Tre underoffiserer bodde i stua og de menige soldatene i bryggerhuset. De hadde med seg feltsenger og madrasser, langbord og stoler".
Middagen fikk de tilkjørt fra Rakkestad. Hovedkvarteret ble lagt til nordre Knatterud. I et rom i annen etasje flyttet sjefen inn, en løytnant. Inn i stua flyttet 6-8 soldater. Dette var artillerister og de tilhørte alle Eisenbahnbatterie 689. Det samme gjentok seg på de to andre Knatterud-gårdene.
Anleggsarbeider
Etter at tyskerne hadde etablert seg på gårdene i området begynte anleggsarbeidene i åsen ovenfor nordre Knatterud. Grunnarbeidene startet omkring mars/april 1944 og varte helt fram til april/mai 1945. Ved jernbanelinjen ble det sprengt ut og planert to områder på ca. 22 meter i diameter for jernbanekanonene og sidespor inn til disse.
Tre store dekningsrom for kanonbetjeningen ble sprengt ut. De var store, ca. 4 x 8 meter og 3-4 meter dype. Flere lag med tømmerstokker ble lagt over det hele som tak. Over stokkene ble det lagt et tykt lag med stein som ble dekket med jord og mose. Det hele ble kamuflert med småbusker. Spredt nedover i skogen ble det sprengt ut skyttergroper og løpegraver mellom disse.
Det ble hugget noe skog og planert der hvor brakkene skulle oppføres. I alt ble det oppført 21 brakker på ca. 4 x 8 meter grunnflate. Inkludert i dette antallet var det en tømmerhytte til sjefen og en noe større brakke som det var planlagt å bruke som kinosal.
Oppe ved jernbanelinjen ble det satt opp tre høye tårn. Ett var for observasjon, i de to andre ble det montert 20 mm lette luftvernkanoner.
Nede ved jordekanten ble det planert og støpt tre stillinger for felthaubitsene. Rett nedenfor jernbanelinjen ble det støpt et vannbasseng. For å få vannet opp til bassenget ble det sprengt og gravd en vanngrøft fra en pumpestasjon som ble bygget nede på jordet bak låven på nordre Knatterud. Vannledningen var laget av tubusrør, et trerør omspunnet med kraftig ståltråd.
Se flere bilder og les mer om tyskerleiren her.
En fangeleir ble også bygd ca. 100 meter vest for gården. Det ble satt opp åtte lave hytter av ferdige elementer. De var mangekantet med en liten vedovn (finskehytter). Hele området rundt hyttene ble inngjerdet med piggtråd. Leiren gikk under navnet "russerleiren". Det kom aldri noen fanger dit, verken russere eller andre, så den ene hytten ble brukt som sykestue.
Det var nordmenn som sto for arbeidene under oppsyn og ledelse av tyskerne. På det meste arbeidet det noe over 100 mann på leiren. Hver morgen kom det fra Sarpsborg-området flere lastebiler med arbeidere bak på lasteplanet. En historie fra byggeperioden var at arbeiderne hadde planer om å la være å arbeide, eller drive en gå sakte-aksjon. Da det viste seg at de fikk akkord, gikk arbeidet unna med liv og lyst.
Ingen fra Varteig tok arbeid der, bygdefolket syntes ikke noe om at det var nordmenn som arbeidet i leiren.
Ammunisjonsleir på Knatterudfjellet
Ved Knatterudfjellet ble et område på omtrent 70 dekar utbygd som ammunisjonsleir. Det ble anlagt to veier innover i skogen og satt opp 15 små ammunisjonshus. Hele ammunisjonsområdet ble gjerdet inn med et høyt piggtrådgjerde. Utenfor gjerdet ble det lagt ut et minefelt. Et nytt gjerde som var litt lavere ble satt opp utenfor det minelagte området. Skilter med "Advarsel - minefelt" ble hengt opp på utsiden av piggtrådgjerdet.
Da Batteri 689 flyttet fra Askim stasjon omkring april 1944 ble det spredt langs jernbanelinjen fra Brødremoen i Eidsberg og til Knatterud. Over halvparten av jernbanevognene ble stående på Brødremoen med en liten vaktstyrke.
På et sidespor på Rakkestad stasjon sto det en del depotvogner, der var også administrasjon og forpleiningsdelen av kanonbatteriet. Batterisjefen og deler av hans stab holdt til på et sidespor på Gautestad stasjon. De bodde i mannskapsvogner, det samme gjorde kanonbetjeningen. Der sto også den ene jernbanekanonen samt tre ammunisjonsvogner og en vogn med lett luftvern. På de nyanlagte sidesporene og dreiebanen på Knatterud sto den andre jernbanekanonen og noen ammunisjonsvogner.
Til å begynne med bodde flesteparten av mannskapene på Gautestad, men etter hvert som brakkene ble ferdige i Knatterudleiren, flyttet de inn der.
Skarpskyting
De som bodde i området rundt Knatterudleiren opplevde av og til skarpskyting med de tre 155 mm felthaubitsene. De var av typen sFH 414(f). Dette var en tung fransk felthaubits med en skuddvidde på ca. 11.000 meter. Før skytingen startet, ble de varslet av tyskerne. De som bodde nærmest fikk beskjed om å sette opp alle vinduene slik at de ikke skulle knuses av lufttrykket. På nordre Knatterud ble de i tillegg bedt om å gå oppover jordet slik at de kom bak kanonene. De fleste hadde jo hørt skuddsmell før, men det var ingenting mot brakene fra felthaubitsene.
Vanligvis ble det skutt minst tre skudd med hver kanon for innskyting. Det ble skutt mot mål i området rundt Midtskjær, en liten øy nord i Isesjø. Avstanden dit var ca. 4,5 km.
Den ene jernbanekanonen som sto på Gautestad stasjon var dekket med presenning hele tiden mens den sto der og ble etter all sannsynlighet ikke brukt. Den andre som sto i stillingen ved Knatterud ble det skutt med bare noen få ganger, og trolig bare fra skinnegangen litt syd for leiren.
Den første skarpskytingen som er kjent, baserer seg på en kort tysk melding datert 18. april 1944 om en gjennomført "Übungsschiessen aus der Stellung Knatterød". Om dette var med jernbanekanonen eller de tre felthaubitsene står det ikke noe om. Mest sannsynlig var det med den ene jernbanekanonen ved Knatterud, det var jo hovedvåpenet.
Jernbanekanonene hadde for øvrig navn. Den ene het Adolf etter den tyske føreren Adolf Hitler. Den andre het Benito etter den italienske diktatoren Benito Mussolini. Det var Benito som ble brukt på Knatterud.
Bildet er satt sammen av VHF.2023-00464 og VHF.2023-00465.
Les mer om tyskerleiren her.
Sted: Knatterud.
År: 1944-1945.
Fotograf: Nederste bilde Emil Larsen Sarpborg.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2023-00466.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/25669-kanonene-pa-knatterudFilnavn:
VHF_2023-00466_TyskerkanonKobletREV.jpgBilde ID: 25669
Publisert: Onsdag 20 September 2023
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Onsdag 20 September 2023
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer