Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Da Inger Marie Brenne ble intervjuet i SA da hun rundet 75 år, sa hun at hun var stolt av å ha vært bondekjerring. Og i ordets absolutt beste betydning var hun bondekjerring i 38 år.
Inger Marie Brenne kom som prestedatter til Varteig, og fikk 34 år som forpakterkone på prestegården etter at hun og ektemannen Gunnar Brenne først hadde forpaktet kommunens eiendom Vestvold i fire år.
Hun var født i Hosanger på Osterøy, nord for Bergen 27. januar i 1930. Til Varteig kom hun som sjuåring da faren Trygve Lavik ble sogneprest i bygda. Store deler av barne- og ungdomstiden fikk hun derfor i Varteig, der hun vokste opp sammen med sin to år yngre bror Nils Johan.
I jubilant-intervjuet fortalte hun om småskole på kommunelokalet og storskole på Strømnesåsen. Senere ble det realskole, der hun var grønnruss i 1947. Etter en tid i huspost i Oslo, tok hun Risum husmorskole.
I 1949 flyttet familien Lavik til Fredrikstad, men forbindelsen med Varteig ble holdt ved like. Inger Marie var mye på besøk i Varteig, og i 1953 giftet hun seg med Gunnar Brenne.
De bosatte seg først på Vestvold, hvor de drev gården i fire år. Da Gunnars foreldre Marie og Olaf Brenne i 1957 sluttet som forpaktere etter 28 år på Varteig prestegård, overtok Inger Marie og Gunnar forpaktningen av denne gården. Der ble de i 34 år, fram til sønnen Per overtok som forpakter og de selv bosatte seg i Vartunveien.
Les mer om Inger Marie Brenne her.
I Hosanger hadde Inger Maries far selv drevet gården, men i Varteig var den altså bortforpaktet. Oppgjøret besto delvis i naturalia til presten. Leien omfattet blant annet 24 favner ved til presten, ferdig opphogd ved hoggestabben. - Far og forpakteren ble ganske raskt enige om i alle fall å halvere mengden med ved, for hva skulle vi med 24 favner årlig? lo jubilanten i samtalen med SA. Senere ble betalingen et anliggende direkte mot departementet. Selv om det saktens kunne være tungt arbeid, forsikret Inger Marie Brenne at det ble 34 gode år som forpaktere i Varteig. På fjøset sto det 12-14 melkekuer, foruten kalver og ungdyr. I tillegg ble det på prestegården drevet kvalitetsavl både på hest og storfe.
- Men ungene måtte ta sin del av jobben. Jeg må rose dem litt, for det var nok ikke alltid like moro å delta i onnearbeidet på gården mens vennene hadde fri og kunne gjøre det de ville, sa hun i avis-intervjuet. Og barna hun roste er Erik (født i 1954), Per (1957), Kari (1958), Anne (1961) og Olav (1967).
I 1991 pensjonerte Inger Marie og Gunnar Brenne seg, og paret flyttet året etter inn i leilighet i Vartunveien. Her skulle de nyte pensjonsalderen. - Det er imidlertid ikke alt som går som planlagt, sa Inger Marie i SA-intervjuet i 2005. I 1999 ble hun nemlig enke. - Jeg trives for så vidt godt i eget selskap, men det er klart jeg savner Gunnar, sa hun i intervjuet.
Hun var imidlertid glad for boligen i Vartunveien, i det samme området som hun hadde bodd og virket nesten hele livet. - Jeg er privilegert, for jeg har mange av de samme vennene i dag som jeg fikk i barne- og ungdomstida. Sånt gir trygghet, sa hun.
Inger Marie Brenne fikk mange gode år i Vartunveien. Hun døde 25. mai i 2017.
Sted: Vartunveien.
År: 2005.
Fotograf: Johnny Helgesen, SA.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2024-00055.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/26644-stolt-av-a-ha-vaert-bondekjerring

Filnavn:

VHF_2024-00055_IngerMarieBrenne.jpg

Bilde ID: 26644
Publisert: Fredag 01 Mars 2024