Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Rundt 1915 spikket Edvard Bøe tredukker til de tre småjentene han var morfar til hjemme på gårdsnummer 3028, bruksnummer 11 Nordstu-Bøe i Ovaskogs. Fortsatt lever den ene dukka i beste velgående, og blir tatt godt vare på av Edvards oldebarn Reidun Bøe Hansen på Åsheim i Småbergveien i Neaskogs.
Det er en rørende historie som fortsatt lever, godt over 100 år etter at dukkene ble spikket. På Bøe kom det seks barn til verden mellom 1908 og 1916. Guttene var Johannes (1911-1985), Einar (1914-1994) og Ole (1916-1998). Jentene var Andrine (1908-1999), Ingrid (1909-2003) og Helga (1912-2000). Foreldre var Martha og Lars Bøe.
Edvard (1848-1933) var Marthas far, og følgelig barnas morfar. Han var blitt enkemann så tidlig som i 1885, da kona Andrine f. Kongsrud døde (født i 1846).
Se familiebilde fra Bøe på 1920-tallet her.
Barna som vokste opp tidlig på 1900-tallet hadde beskjedent med leker, det gjaldt å bruke fantasien og benytte det som var for hånden. Det så nok morfar Edvard. Hjemme på gården var han vant til å tilvirke det han trengte, enten det var i tre eller metall. Derfor satte han seg like godt ned og spikket hver sin dukke til de tre jentene. Dukkene var fint tilvirket, og med spikerhoder som øyne. Det er nok trolig at også de tre guttene han var morfar til fikk tre-leker, men det forteller historien ingenting om.

Elisabeth’ene
Barnebarna Andrine, Ingrid og Helga fikk hver sin fine tredukke av bestefaren. Mektig populært, selvsagt - både at de fikk et sårt tiltrengt tilskudd til lekene, og at det var bestefar Edvard som hadde laget dukkene til dem.
De tre dukkene skulle selvsagt ha navn, og alle tre småjentene syntes Elisabeth var et veldig fint navn. Og i godt samarbeids ånd fikk alle dukkene samme navnet. Så når jentene lekte med Edvards tilvirkede dukker, så lekte de med Elisabeth’ene.
Se bilde av søstrene på Bøe her.

Betydde mye
Dukkene betydde utvilsomt mye for de tre jentene da de var små og lekte med dem. Men morfars presang fulgte i alle fall barnebarnet Ingrid gjennom hele livet. - Tante Ingrid hegnet om sin Elisabeth til sin dødsdag. Dukka betydde mye for henne, fortalte niesen Reidun Bøe Hansen da historien ble fortalt i Varteig Historielags årstidsskrift Inga i 2017.
Både den spesielle historien og tantens kjærlighet til dukka, gjorde at Reidun satte utrolig stor pris på at hun ved delingen etter tante Ingrid fikk tredukka Elisabeth. Nå tas den godt vare på hjemme på Åsheim i Småbergveien, dukka som Reiduns oldefar Edvard tilvirket tidlig på 1900-tallet.
Bildet er satt sammen av VHF.2024-00082, VHF.2024-00083 og VHF.2024-00084.
Sted: Bøe/Åsheim.
År: Ca. 1880/2017.
Fotograf: Ukjent/Øistein Bøe.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2024-00085.
Inga 2017.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/26716-tredukka-som-oldefar-laget

Filnavn:

VHF_2024-00085_TredukkeKobletREV.jpg

Bilde ID: 26716
Publisert: Mandag 18 Mars 2024