- 0
- 721
Retteanleggert i lensa.
Motiv: Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Noe høyere oppe i motstrøms retning (bak fotografen) var det en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt økende hastighet fram mot ei «bru» - det skråplanet vi ser på dette fotografiet. Derfra ble virket kastet ned i en kum.
Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i renna. Her var det også et elektrisk drevet vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt.
Dette fotografiet er tydeligvis tatt under en befaring på nyanlegget. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt «Søkke’») hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens».
Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. I bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi en stolpekonstruksjon som bærer en transformator som var viktig for strømforsyninga til anlegget. Strømforbruket ved Glennetangen lenser økte med cirka 60 prosent etter at rettemaskinene og vaiertrekk som dro tømmeret raskere ned mot mosemaskinene ble installert. De utgiftsøkningene dette innebar var imidlertid langt mindre enn de beløpene Glomma fellesfløtingsforening spare ved å kunne drive lenseanlegget med betydelig redusert bemanning.
Sted: Glennetangen lense, Glomma.
År: 30. august 1985.
Fotograf: Ljøstad, Ole-Thorstein (1951).
Kilde: Tekst og bilde Digitalmuseet - Anno Norsk skogmuseum.
Eier: Varteig Historielag Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2024-00666_GlennetangenLense1963-1985__02349wCLhvc5.jpg
Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i renna. Her var det også et elektrisk drevet vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt.
Dette fotografiet er tydeligvis tatt under en befaring på nyanlegget. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt «Søkke’») hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens».
Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. I bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi en stolpekonstruksjon som bærer en transformator som var viktig for strømforsyninga til anlegget. Strømforbruket ved Glennetangen lenser økte med cirka 60 prosent etter at rettemaskinene og vaiertrekk som dro tømmeret raskere ned mot mosemaskinene ble installert. De utgiftsøkningene dette innebar var imidlertid langt mindre enn de beløpene Glomma fellesfløtingsforening spare ved å kunne drive lenseanlegget med betydelig redusert bemanning.
Sted: Glennetangen lense, Glomma.
År: 30. august 1985.
Fotograf: Ljøstad, Ole-Thorstein (1951).
Kilde: Tekst og bilde Digitalmuseet - Anno Norsk skogmuseum.
Eier: Varteig Historielag Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2024-00666_GlennetangenLense1963-1985__02349wCLhvc5.jpg
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Fredag 27 September 2024
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer