- 0
- 63
AT-leiren ved Kristianshytta
Motiv: AT-leiren som ble etablert ved Kristianshytta i 1941. Leiren for arbeidstjenesten besto av en spisebrakke, to mannskapsbrakker, to redskapsbrakker, en latrine og en badstue, og ble anlagt i området der sentralskolen kom i 1959. Leiren besto av tre tropper med til sammen 135 mann. Hver tropp besto av tre lag á 15 mann. En av troppene ble lagt til Bygdehallen.
Leirsjefen hadde en sveitfører, ni lagførere, tre troppsførere, to kvartermestere og en kokk til rådighet. Første troppen kom i mai 1941.
En frivillig arbeidstjeneste var blitt etablert i 1940, og hadde som primæroppgave å jobbe i landbruket. Høsten 1940 ble imidlertid arbeidstjenesten endret etter forbilde fra Hitler-Tyskland. Tjenesten kom i nazimyndighetenes hender og mannskapene fikk uniformer og ble øvd i eksersis av befal som stort sett var NS-medlemmer. Spaden gjorde tjeneste som gevær.
Eksersis og ideologi
Fortsatt ble det utført arbeid for bøndene, men mye av tiden gikk til eksersis og ideologiske foredrag. Martin Dehli skriver i «Varteig kommune fra begynnelse til slutt, 1861-1991» (utkom i 1994) at hele leiren var som en militærleir, og på bygdeveiene gikk det vakter med spaden på aksel. «Det var tragikomisk», skrev Dehli.
AT-leiren var i drift i tre år, men fra 1944 sto den tom etter hjemmefrontens oppfordring om sabotasje. Da leiren ble stående tom, leide AT noen vartinger til å gå vakt. «Disse hadde illegalt radioapparat og fulgte med i nyhetene fra London», skriver Dehli. Han legger også til at de guttene man kom i kontakt med mens leiren var i drift, var «norske i sinn og lot seg ikke påvirke av naziideologien».
Sverre P. N. Ullnæss (født 10. september i 1921-død 21. november 2010) var blant guttene som måtte møte i AT-leiren i Varteig. Han kåserte i et møte i Varteig Historielag våren 1995, og hadde en artikkel om leiren i historielagets årstidsskrift Inga samme året.
Artikkelen kan du lese her, fra side 65.
Bygdefolket
I artikkelen i Inga gjør Ullnæss seg noen refleksjoner over hvordan bygdefolket så på guttene som hadde rykket inn. Blant annet refererer han til at AT-guttene var blitt invitert til ungdomsmøte i kirken. «Hvilke bygdefolk var det mon tro som hadde øyne og hjerter åpne for de mange ungguttene plassert slik som tvungne uniformerte i bygda?» bemerker han.
«Hos gårdeiere, bønder og bygdefolk var det vanskelig å finne noen bestemt holdning. Vi ble møtt med vennlighet/lunkenhet på gårdene under onnearbeid, og av og til overbærenhet. En del jentekontakt ble det selvsagt,» berettet han.
Selv om Ullnæss i artikkelen sier at alle i leiren var «snille» nordmenn, medgir han at alvoret senket seg blant gutene da det i oktober 1941 gikk rykter om at guttene i AT-leiren snart ville bli utkommandert til Finland.
Ullnæss havnet for øvrig senere i tysk konsentrasjonsleir etter Universitetsaksjonene i november 1943. Hele sitt yrkesaktive liv var han lektor ved Sarpsborg Gymnas.
Åtte-manns rom
Nazi-avisa Den nye tid kunne tirsdag 13. mai i 1941 meddele at Arbeidstjenesten hadde rykket inn i Varteig denne dagen. Avisas medarbeider hadde vært på besøk to dager tidligere, og fortalte om brakkene som reiste seg på to sider av det som i dag er Lundeveien. Mannskapsbrakkene var inndelt i åtte-manns rom.
Forsinkelser i materialleveransene gjorde at mange av guttene i en overgangsperiode ble innlosjert på Breidablikk. Bygdehallen skulle romme en tropp i tillegg til kontorer, mens det ble sykestue i andre etasje på museet.
Det var for øvrig primært gutter fra Akershus som kom til AT-leiren i Varteig ved første inntaket. Senere kom det også gutter fra både Oslo og Østfold til leiren ved Kristianshytta. Det var også AT-leirer i Idd og Borge for henholdsvis gutter og jenter fra Østfold.
Bildet er satt sammen av VHF.2024-00741 og VHF.2024-00742.
Sted: AT-leiren.
År: Ca. 1941-1942.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2024-00743.
Bilde ID: 28932
Publisert: Tirsdag 29 Oktober 2024
Leirsjefen hadde en sveitfører, ni lagførere, tre troppsførere, to kvartermestere og en kokk til rådighet. Første troppen kom i mai 1941.
En frivillig arbeidstjeneste var blitt etablert i 1940, og hadde som primæroppgave å jobbe i landbruket. Høsten 1940 ble imidlertid arbeidstjenesten endret etter forbilde fra Hitler-Tyskland. Tjenesten kom i nazimyndighetenes hender og mannskapene fikk uniformer og ble øvd i eksersis av befal som stort sett var NS-medlemmer. Spaden gjorde tjeneste som gevær.
Eksersis og ideologi
Fortsatt ble det utført arbeid for bøndene, men mye av tiden gikk til eksersis og ideologiske foredrag. Martin Dehli skriver i «Varteig kommune fra begynnelse til slutt, 1861-1991» (utkom i 1994) at hele leiren var som en militærleir, og på bygdeveiene gikk det vakter med spaden på aksel. «Det var tragikomisk», skrev Dehli.
AT-leiren var i drift i tre år, men fra 1944 sto den tom etter hjemmefrontens oppfordring om sabotasje. Da leiren ble stående tom, leide AT noen vartinger til å gå vakt. «Disse hadde illegalt radioapparat og fulgte med i nyhetene fra London», skriver Dehli. Han legger også til at de guttene man kom i kontakt med mens leiren var i drift, var «norske i sinn og lot seg ikke påvirke av naziideologien».
Sverre P. N. Ullnæss (født 10. september i 1921-død 21. november 2010) var blant guttene som måtte møte i AT-leiren i Varteig. Han kåserte i et møte i Varteig Historielag våren 1995, og hadde en artikkel om leiren i historielagets årstidsskrift Inga samme året.
Artikkelen kan du lese her, fra side 65.
Bygdefolket
I artikkelen i Inga gjør Ullnæss seg noen refleksjoner over hvordan bygdefolket så på guttene som hadde rykket inn. Blant annet refererer han til at AT-guttene var blitt invitert til ungdomsmøte i kirken. «Hvilke bygdefolk var det mon tro som hadde øyne og hjerter åpne for de mange ungguttene plassert slik som tvungne uniformerte i bygda?» bemerker han.
«Hos gårdeiere, bønder og bygdefolk var det vanskelig å finne noen bestemt holdning. Vi ble møtt med vennlighet/lunkenhet på gårdene under onnearbeid, og av og til overbærenhet. En del jentekontakt ble det selvsagt,» berettet han.
Selv om Ullnæss i artikkelen sier at alle i leiren var «snille» nordmenn, medgir han at alvoret senket seg blant gutene da det i oktober 1941 gikk rykter om at guttene i AT-leiren snart ville bli utkommandert til Finland.
Ullnæss havnet for øvrig senere i tysk konsentrasjonsleir etter Universitetsaksjonene i november 1943. Hele sitt yrkesaktive liv var han lektor ved Sarpsborg Gymnas.
Åtte-manns rom
Nazi-avisa Den nye tid kunne tirsdag 13. mai i 1941 meddele at Arbeidstjenesten hadde rykket inn i Varteig denne dagen. Avisas medarbeider hadde vært på besøk to dager tidligere, og fortalte om brakkene som reiste seg på to sider av det som i dag er Lundeveien. Mannskapsbrakkene var inndelt i åtte-manns rom.
Forsinkelser i materialleveransene gjorde at mange av guttene i en overgangsperiode ble innlosjert på Breidablikk. Bygdehallen skulle romme en tropp i tillegg til kontorer, mens det ble sykestue i andre etasje på museet.
Det var for øvrig primært gutter fra Akershus som kom til AT-leiren i Varteig ved første inntaket. Senere kom det også gutter fra både Oslo og Østfold til leiren ved Kristianshytta. Det var også AT-leirer i Idd og Borge for henholdsvis gutter og jenter fra Østfold.
Bildet er satt sammen av VHF.2024-00741 og VHF.2024-00742.
Sted: AT-leiren.
År: Ca. 1941-1942.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2024-00743.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/28932-at-leiren-ved-kristianshyttaFilnavn:
VHF_2024-00743_ATleirREV.jpgBilde ID: 28932
Publisert: Tirsdag 29 Oktober 2024
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Tirsdag 29 Oktober 2024
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer