- 0
- 44
Richard Furuholmes Soppemaskin utviklet 1860-70.
Motiv: Soppemaskin eller moseapparat av den typen lensebestyrer Richard Kristensen Furuholmen (1840-1899) utviklet i 1870- og 80-åra. Sopping - bunting av tømmer i krysslagte floer - ble riktignok innført ved Furuholmen lense alt i 1863 og ved Buskilsrud og Nes lenser i 1867, men på dette tidspunktet ble krysslegginga utført med handmakt. Nevnte Richard Furuholmen, som ble ansatt som lensebestyrer ved Furuholmen i 1874, begynte å fundere på hvordan dette arbeidet kunne mekaniseres. Utviklinga av Furuholmens soppemaskin skjedde i to faser, som ingeniør Wilhelm Blakstad beskrev slik i boka «Tømmerfløtningen i Nedre Glomma gjennem de siste hundre år» (1939):
«Prinsippet for maskinens arbeide er at tømmeret ved innføringen i denne ordnes på tvers, og at et antall av ca. 28 stoker først føres parallelt med strømmen inn under et par jernbjelker som senker stokkene så dypt under vann at neste lag stokker (flore) kan flyte inn vinkelrett mot det første, hvorpå bjelkene heves og man har 2 lag krysslagt. Disse føres så med svingning om 90 grader ned til neste bjelkepar, mens et 3. lag følger efter og på lignende måte blir lagt på de første så der blir 3 krysslagte lag.
For å avhjelpe den mangel at man på denne måte kun fikk laget "3 høiers" sopper, blev maskinen i 1884 erstattet med en ny med bare ett bjelkepar som var svingbart om 90 grader, hvorved soppen ble liggende på plass til den var ferdig, slik at det kunde soppes i flere høider. Prinsippet vil fremgå av tegningen av Hvidsten lenses soppemaskin av 1885, hvor forøvrig også den tidligere rem- og tannhjulsdrift var erstattet med hydraulilsk akkumulatordrift.
Denne opfinnelse kom til å bety særdeles meget for en bedret effektivtitet ved lensene. Tømmermengden var i midten av [18]sekstiårene kommet op i ca. 200 000 tylfter, et kvantum som det med den gamle håndlåking var umulig å ekspedere på en tilfredsstillende måte. På 11 timers dag kunde en mann nemlig bare greie å
«Prinsippet for maskinens arbeide er at tømmeret ved innføringen i denne ordnes på tvers, og at et antall av ca. 28 stoker først føres parallelt med strømmen inn under et par jernbjelker som senker stokkene så dypt under vann at neste lag stokker (flore) kan flyte inn vinkelrett mot det første, hvorpå bjelkene heves og man har 2 lag krysslagt. Disse føres så med svingning om 90 grader ned til neste bjelkepar, mens et 3. lag følger efter og på lignende måte blir lagt på de første så der blir 3 krysslagte lag.
For å avhjelpe den mangel at man på denne måte kun fikk laget "3 høiers" sopper, blev maskinen i 1884 erstattet med en ny med bare ett bjelkepar som var svingbart om 90 grader, hvorved soppen ble liggende på plass til den var ferdig, slik at det kunde soppes i flere høider. Prinsippet vil fremgå av tegningen av Hvidsten lenses soppemaskin av 1885, hvor forøvrig også den tidligere rem- og tannhjulsdrift var erstattet med hydraulilsk akkumulatordrift.
Denne opfinnelse kom til å bety særdeles meget for en bedret effektivtitet ved lensene. Tømmermengden var i midten av [18]sekstiårene kommet op i ca. 200 000 tylfter, et kvantum som det med den gamle håndlåking var umulig å ekspedere på en tilfredsstillende måte. På 11 timers dag kunde en mann nemlig bare greie å
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Torsdag 31 Juli 2025
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer