- 0
- 89
Gunerius valgte et tilbaketrukket liv
Motiv: Dette er Gunerius Johansen, født på husmannsplassen Køya under Kongsrud på julaften i 1898. Etter hvert valgte han et tilbaketrukket liv, der han etablerte seg på plassen Stegetangen i Østbygda i Rakkestad.
Gunerius blir sett på som litt av et geni, der han bygde både klokker og orgel. På en strømløs plass som Stegetangen utviklet han også tekniske hjelpemidler til bruk i driften av småbruket.
Gunerius kom altså til verden 24. desember i 1898 på gårdsnummer 3013. bruksnummer 5 Køya (Rud), med foreldre Maren Sofie Hansdatter og Johan Olsen. Gunerius var nest yngst i en søskenflokk på fem.
Maleri av Køya i 1944 ser du her.
Familien var hyppig på flyttefot, og var en kortere stund på Nedre Amdal i Tune, før de kom tilbake til Varteig igjen. Der døde moren Maren Sofie av tuberkulose 26. januar i 1903. Da bodde familien på Tangen. Johan satt igjen med fem barn mellom tre måneder og 11 år. Familien ble splittet og barna plassert på gårder i bygda. Gunerius fikk oppveksten sin hos Anne Marie Gundersdatter og Tore Pedersen på 3028/7 Bøe.
Gunerius ble på Bøe også etter konnfirmasjonen, men i 1918 meldte han utflytting fra Varteig. Etter et kortere opphold i Sarpsborg, tok han seg arbeid som trikkekonduktør i Kristiania Sporveier. Der ble han fram til 1921 eller 1922, da han kom tilbake til Varteig igjen.
Han bodde en kortere tid på 23/2 Øvre Morthaugen i Ovaskogs (nå Rakkestad), før han i 1922 kjøpte 3025/2 Fosselien i Ovaskogs og bosatte seg der. Gunerius var ungkar, og bodde i andre etasje i bolighuset på Fosselien. Hans Dueholen og familie bodde i første etasje. Ved siden av å drive småbruket, jobbet Gunerius i lensa.
Fosselien var på 1920-tallet eid av Gunerius Johansen. Dette bildet er fra 2012, før bygningsmassen ble sanert.
I 1929 solgte Gunerius Johansen bruket til Borghild f. Ørka og Einar Dueholen, som senere tok slektsnavnet Fosselien. Selv kjøpte Gunerius småbruket Stegetangen, en avsidesliggende plass i Østbygda, inn under Linnekleppen. Det er ukjent hvorfor Gunerius valgte å trekke seg tilbake fra allmenheten, men det sies at det skyldtes ulykkelig kjærlighet. Han forble i så måte ugift.
Det er ukjent at Gunerius hadde mer enn sju års folkeskole på Kokkim, men han blir betegnet som et teknisk geni som nok aldri fikk anledning til skikkelig å blomstre. Likevel er han i ettertid kjent for å ha bygd mer enn 20 veggklokker og et orgel, og han reparerte geværer, fioliner og orgler. Verktøyet som trengtes laget han selv.
De siste årene bodde Gunerius Johansen på Degernes alders- og sykehjem, der han døde 16. august i 1980. Han ligger gravlagt ved Degernes kirke, og gravstedet er vedtatt bevart. En utstilling viet Gunerius finner du på Historica i Rakkestad.
Sted: Stegetangen.
År: Ukjent.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2025-00245.
Gunerius blir sett på som litt av et geni, der han bygde både klokker og orgel. På en strømløs plass som Stegetangen utviklet han også tekniske hjelpemidler til bruk i driften av småbruket.
Gunerius kom altså til verden 24. desember i 1898 på gårdsnummer 3013. bruksnummer 5 Køya (Rud), med foreldre Maren Sofie Hansdatter og Johan Olsen. Gunerius var nest yngst i en søskenflokk på fem.
Maleri av Køya i 1944 ser du her.
Familien var hyppig på flyttefot, og var en kortere stund på Nedre Amdal i Tune, før de kom tilbake til Varteig igjen. Der døde moren Maren Sofie av tuberkulose 26. januar i 1903. Da bodde familien på Tangen. Johan satt igjen med fem barn mellom tre måneder og 11 år. Familien ble splittet og barna plassert på gårder i bygda. Gunerius fikk oppveksten sin hos Anne Marie Gundersdatter og Tore Pedersen på 3028/7 Bøe.
Gunerius ble på Bøe også etter konnfirmasjonen, men i 1918 meldte han utflytting fra Varteig. Etter et kortere opphold i Sarpsborg, tok han seg arbeid som trikkekonduktør i Kristiania Sporveier. Der ble han fram til 1921 eller 1922, da han kom tilbake til Varteig igjen.
Han bodde en kortere tid på 23/2 Øvre Morthaugen i Ovaskogs (nå Rakkestad), før han i 1922 kjøpte 3025/2 Fosselien i Ovaskogs og bosatte seg der. Gunerius var ungkar, og bodde i andre etasje i bolighuset på Fosselien. Hans Dueholen og familie bodde i første etasje. Ved siden av å drive småbruket, jobbet Gunerius i lensa.
Fosselien var på 1920-tallet eid av Gunerius Johansen. Dette bildet er fra 2012, før bygningsmassen ble sanert.
I 1929 solgte Gunerius Johansen bruket til Borghild f. Ørka og Einar Dueholen, som senere tok slektsnavnet Fosselien. Selv kjøpte Gunerius småbruket Stegetangen, en avsidesliggende plass i Østbygda, inn under Linnekleppen. Det er ukjent hvorfor Gunerius valgte å trekke seg tilbake fra allmenheten, men det sies at det skyldtes ulykkelig kjærlighet. Han forble i så måte ugift.
Det er ukjent at Gunerius hadde mer enn sju års folkeskole på Kokkim, men han blir betegnet som et teknisk geni som nok aldri fikk anledning til skikkelig å blomstre. Likevel er han i ettertid kjent for å ha bygd mer enn 20 veggklokker og et orgel, og han reparerte geværer, fioliner og orgler. Verktøyet som trengtes laget han selv.
De siste årene bodde Gunerius Johansen på Degernes alders- og sykehjem, der han døde 16. august i 1980. Han ligger gravlagt ved Degernes kirke, og gravstedet er vedtatt bevart. En utstilling viet Gunerius finner du på Historica i Rakkestad.
Sted: Stegetangen.
År: Ukjent.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2025-00245.
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Fredag 15 August 2025
av admin
Egenskaper
EXIF metadata
IPTC metadata
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer