- 0
- 5 154
Tittut’n trodde på gull, sølv og rød maling
Motiv: Dette er Anders Olsen, nok bedre kjent som Tittut-n. Han var en original som var godt kjent både Ovaskogs og i Os. I voksen alder drev han blant annet med fjellsprengning og vasking av grus i håp om å finne edlere metaller. Drevet av den reneste klondykestemningen, hadde han -gull, søll å rø- måling- (gull, sølv og rød maling) som det reneste slagordet. Tilnavnet fikk han fordi han i voksenlivet bodde på plassen Tittut under Skattebøl i Os.
Anders kom til verden på husmannsplassen Brennemoen 14. november i 1859. Foreldre var Olivia (også benevnt som Løde) Olsdatter Furuholmen og Ole Andersen Spydslaug. Familien bodde fortsatt på Brennemoen i 1862, da lillebroren Ole ble født 18. mai. Da yngstegutten Gotthard kom til verden 4. desember i 1863 var de imidlertid på husmannsplassen Sørli under Vesle-Bøe. Trolig var denne familien de siste husmannsfolkene på Brenne.
Det var neppe tilfeldig at familien slo seg ned i Sørli. Ole hadde sin farsslekt fra Vesle-Bøe, idet husbonden Ole Pedersen var hans onkel.
Det ble imidlertid ingen lykke i Sørli. I løpet av et halvår i 1864 dør både mor Olidia og yngstegutten Gotthard, og familien flytter fra Varteig. Anders og Ole fikk sin oppvekst hos familie i Rakkestad.
Steinar Bogren har skrevet flere avisartikler om Tittut-n. Der heter det blant annet:
-En spåkone, Sibylla, hadde også sagt at det skulle være gull langs Bøbekken i Varteig, og da Tittut-n en dag fant noen underlige, røde steiner her ble han helt sikker. Tittut-n fortalte da til alle som ville høre på ham at han hadde funnet en gullåre som strakte seg helt til Eidsberg kirke!-
Noen særlig erfaring med dynamitt hadde han ikke, og skytingen foregikk på en noe vilkårlig måte. Bogren skriver: -Han ladde, tente lunta, skrek varsku her, og sprang for livet. Tittut-n bar også med seg dynamitt og knallperler, sammen med minebor og verktøy i en strisekk på ryggen. Og når han traff kjente, vrengte han av seg sekken og kastet den på bakken før han begynte å prate med dem. Av naturlige årsaker skapte hans opptreden redsel blant folk flest, for dynamitt og knallperler i sammen er som kjent et høyst eksplosivt selskap.-
Anders Tittut-n Olsen drev med sprengninger til ut på 1940-tallet. Blant annet er det en betydelig mengde sprengstein ved gårdsnummer 3028, bruksnummer 16 Høkelia. Ved Tittutgruva nordvest for Høkelibekken er det i en ganske bratt stigning opp fra bekken fullt av sprengt stein, og øverst mot bergveggen er det skutt-brutt ut en hule (grotte) som har en bredde på omkring 3,5 meter og dybde på inntil rundt 2.60 meter. Samme Anders Olsen drev også med sprengning ved Ellisløkka på Kullerud, og ved sommerfjøset på Snoppestad. Det er ukjent at han noen gang fant mineraler av verdi.
Anders Olsen Tittut-n døde 12. oktober i 1954, og ligger gravlagt ved Os kirke. Gravstøtten over ham er reist av sambygdinger.
Sted: Tittut.
År: Ca. 1950.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2014-00217.
Bilde ID: 8423
Publisert: Tirsdag 18 Februar 2014
Anders kom til verden på husmannsplassen Brennemoen 14. november i 1859. Foreldre var Olivia (også benevnt som Løde) Olsdatter Furuholmen og Ole Andersen Spydslaug. Familien bodde fortsatt på Brennemoen i 1862, da lillebroren Ole ble født 18. mai. Da yngstegutten Gotthard kom til verden 4. desember i 1863 var de imidlertid på husmannsplassen Sørli under Vesle-Bøe. Trolig var denne familien de siste husmannsfolkene på Brenne.
Det var neppe tilfeldig at familien slo seg ned i Sørli. Ole hadde sin farsslekt fra Vesle-Bøe, idet husbonden Ole Pedersen var hans onkel.
Det ble imidlertid ingen lykke i Sørli. I løpet av et halvår i 1864 dør både mor Olidia og yngstegutten Gotthard, og familien flytter fra Varteig. Anders og Ole fikk sin oppvekst hos familie i Rakkestad.
Steinar Bogren har skrevet flere avisartikler om Tittut-n. Der heter det blant annet:
-En spåkone, Sibylla, hadde også sagt at det skulle være gull langs Bøbekken i Varteig, og da Tittut-n en dag fant noen underlige, røde steiner her ble han helt sikker. Tittut-n fortalte da til alle som ville høre på ham at han hadde funnet en gullåre som strakte seg helt til Eidsberg kirke!-
Noen særlig erfaring med dynamitt hadde han ikke, og skytingen foregikk på en noe vilkårlig måte. Bogren skriver: -Han ladde, tente lunta, skrek varsku her, og sprang for livet. Tittut-n bar også med seg dynamitt og knallperler, sammen med minebor og verktøy i en strisekk på ryggen. Og når han traff kjente, vrengte han av seg sekken og kastet den på bakken før han begynte å prate med dem. Av naturlige årsaker skapte hans opptreden redsel blant folk flest, for dynamitt og knallperler i sammen er som kjent et høyst eksplosivt selskap.-
Anders Tittut-n Olsen drev med sprengninger til ut på 1940-tallet. Blant annet er det en betydelig mengde sprengstein ved gårdsnummer 3028, bruksnummer 16 Høkelia. Ved Tittutgruva nordvest for Høkelibekken er det i en ganske bratt stigning opp fra bekken fullt av sprengt stein, og øverst mot bergveggen er det skutt-brutt ut en hule (grotte) som har en bredde på omkring 3,5 meter og dybde på inntil rundt 2.60 meter. Samme Anders Olsen drev også med sprengning ved Ellisløkka på Kullerud, og ved sommerfjøset på Snoppestad. Det er ukjent at han noen gang fant mineraler av verdi.
Anders Olsen Tittut-n døde 12. oktober i 1954, og ligger gravlagt ved Os kirke. Gravstøtten over ham er reist av sambygdinger.
Sted: Tittut.
År: Ca. 1950.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2014-00217.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/8423-tittut-n-trodde-pa-gull-solv-og-rod-malingFilnavn:
VHF_2014-00217_Tittut_nREV.jpgBilde ID: 8423
Publisert: Tirsdag 18 Februar 2014
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Tirsdag 18 Februar 2014
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer