Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Morthaugen var en av de aller første husmannsplassene som ble ryddet i Varteig, og nevnes første gang i 1639. Bildet viser Nedre Morthaugen, og er tatt omkring 1975.
Morthaugen var husmannsplass under gården Gryte, og omfattet det som senere ble Nedre Morthaugen, Øvre Morthaugen og Morthaugbråten.
Bosettingen i den tidligste tiden var trolig på det som i dag er Nedre Morthaugen. Øvre Morthaugen ble fradelt på slutten av 1700-tallet, Morthaugbråten ytterligere noe senere. Nedre Morthaugen ble selveiende i 1763.
Generasjoner har kommet og godt på Nedre Morthaugen, og alle har ikke satt like tydelige spor etter seg. Syver Evensen er imidlertid et godt unntak. Han var født i 1745 og ble både klokker og skoleholder i Varteig. Broren Ole ble for øvrig skoleholder på Rolvsøy, mens broren Jørgen ble klokker i Idd. Tre brødre som markerte seg i sin tid.
Syver, eller Sjul Klokker som han ble hetende på bygda, overtok Nedre Morthaugen etter sine foreldre. Han tør nok ha vært en fargerik person. Olav Spydevold forteller i sin bygdebok fra 1956 at Sjul på vei til kirken en høytidsdag hadde vært innom på flere plasser. Som skikken var, ble han traktert av høytidsbrennevinet, og derfor var han god på en snurr da han ankom kirken.
Som klokker skulle han være forsanger under salmesangen, men her gikk det i surr for Sjul, og han stemte i: Husk opp i ring, Ola gutten min, sving deg omkring, sukkerungen min.
Lenger kom han ikke, for da ble han stoppet av presten.
Sjuls hang til det sterke gjorde at det nok kom på tale å fjerne ham som klokker. Da kong Kristian Fredrik oppholdt seg i soldatleiren ved Rakkestad kirke i 1814, tok Sjul turen i kongelig ærend for å be om å få bli det han var.
Hva er det du er, ville kongen vite. Jeg er klokker i Varteig, svarte Sjul. Ja, så får du være klokker i Varteig, da, svarte kongen, og slik ble det.
Sjul fra Morthaugen sto i funksjonen som både klokker og skoleholder fram til han døde 80 år gammel. To sønner av Sjul fulgte forresten i farens fotspor og ble også skoleholdere. Sønnen Hans vikarierte for sin aldrende far, og det het seg at han var en dyktig lærer. Han lærte endog de flinkeste skolebarna å skrive. Hans skal ifølge beretningene selv ha vært en mester i skriving.
Nedre Morthaugen er ifølge boka Norske Gårdsbruk (1987) på totalt rundt 150 dekar, hvorav omkring 100 dekar er produktiv skog. Dette ga grunnlag for et par kuer og hest fram til melkeproduksjonen opphørte.
Våningshuset på gården er fra omkring 1900, men både påbygd og betydelig restaurert. Det samme gjelder bryggerhuset, som ble bygd rundt 1920. Bygningsmassen omfatter også en velholdt låve, skjul og hønsehus.
Nedre Morthaugen hadde gårdsnummer 23, bruksnummer 3 og 4 i gamle Varteig kommune, fram til grensereguleringen i 1992 da gården ble lagt til Rakkestad kommune og fikk gnr. 253, bnr. 3.
Da dette bildet ble tatt i midten av 1970-tallet var Nedre Morthaugen praktisk talt uten veiforbindelse. Senere har det kommet ny vei, og det er også bygd en enebolig like opp for gårdstunet.
Sted: Nedre Morthaugen.
År: Ca. 1975.
Fotograf: Gunnar Kullerud.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2014-00297.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/8729-en-av-de-forste-husmannsplassene

Filnavn:

VHF_2014-00297_NedreMorthaugen76.jpg

Bilde ID: 8729
Publisert: Lørdag 29 Mars 2014