Lokalhistoriske artikler

Vi tilbyr her våre lesere en serie artikler av lokalhistorisk interesse.

Høstvandring i området Furuholmen - Tangen
Varteig Historielag har tradisjon med en årlig høstvandring innad i bygda. I 2014 gikk denne turen i området Furuholmen - Tangen. Til vandringen inn i lokalhistorien var det utarbeidet et eget informasjonshefte som blant annet fortalte om bosetting, landhandel og ikke minst tømmerfløtingen. Heftet kan du lese ved å trykke her.

Det tok 42 år å få gitt ut bygdeboka
Olav Spydevold (bildet) tok i 1914 på seg å skrive en bygdebok for Varteig. Kommuneøkonomien var ikke så mye å skryte av den gang, så Spydevold forsikret ordfører Jakob S. Nygaard at han ikke skulle ha noe for jobben. Likevel tok det 42 år å få gitt ut boka. Les artikkelen ved å trykke her.

Magasinkomfyrens far - Oskar A. Sælid
Oskar A. Sælid (bildet) var en smart fyr. Han fant opp magasinkomfyren, som blant annet ga grunnlaget for komfyrfabrikken SEFA. Rett som det var tok han turen til Patentkontoret i Oslo med nye ideer. Samtidig etablerte han seg som kjøpmann i Sarpsborg, der Sælid-gården på torget ble et bregrep. Les mer om han ved å trykke her.

Melkeleverandørene hadde sin egen forening
Varteig Melkeleverandørforening var en videreføring av interesseselskapet som sto bak Varteig Meieri. Selv om meieriet ble nedlagt på 1920-tallet, levde imidlertid leverandørforeningen videre i nesten førti år. På det meste var det omkring femti medlemmeri foreningen. Les mer om leverandørforeningen ved å trykke her.

Meieriets mangslungne historie
Varteig Historielags eiendom Meieriet har en mangfoldig historie. Det startet som meieri og landhandleri med bensinutsalg, og fortsatte blant annet med post, telefon og fryseri. Søstrene Aashild Bergby (t.v.) og Klara Westgaard ga sin historie om stedet i Inga for 2011. Les artikkelen ved å trykke her.

Åtte nedlagte boplasser langs en landevei
På de tre kilometerne fra Bøkrysset til Kongsrud var det i sin tid ikke mindre enn åtte boplasser som i dag knapt kan gjenfinnes i terrenget. Bli med på en tidsreise tilbake til treskomakeren Erik, dagarbeideren Hans og de øvrige som jobbet for å brødfø seg selv og familien. Les artikkel ved å trykke her.

Da vartingene utvandret til Amerika
På det meste emigrerte nærmere 60 vartinger til USA på bare tre år. Totalt utvandret et sted mellom 150 og 200 fra Varteig på 1800- og tidlig 1900-tall. To av dem var Ragna Magdalena Johannesdatter Småberg og Gunder Andersen Sulusnes (bildet). Les mer om dem og den generelle emigreringen ved å trykke her.

Om kulturminner og gårder i Spydevoldkroken
Varteig Historielags høstvandring i 2013 gikk i Spydevoldkroken. Til denne turen ble det utarbeidet et eget informasjonshefte som fortalte om kulturminnene i området. Publikasjonen fordypet seg også i utviklingen av Spydevold-gårdene og tok for seg bosettingen opp gjennom årene. Heftet kan du lese ved å trykke her.

Både høyt og lavt i Spydevoldkroken
Deltakerne på Varteig Historielags høstvandring i Spydevoldkroken 24. august i 2013 var både høyt og lavt – bokstavelig talt. Starten var der Isesjø i sin tid rådet grunnen, mens det geografiske høydepunktet var Bjønnås med Isesjøbatteriet. Per Ludvig Spydevold (bildet) var en dyktig guide som tok med seg deltakerne både i tid og sted. Les mer om turen ved å trykke her.

Barndomsminner fra Lia
Oddveig Lilleng, bildet (90) er født på Lia Ovaskogs, og hun har skrevet fra sin oppvekst i en stor barneflokk. Om faren som døde, og om moren og barna som drev bruket videre. Livet besto av arbeid, men også av lek og moro. Blant annet St. Hans-feiringen på Kokkimskolen der barna fikk spise eggedosis så mye de ville. Les artikkelen ved å trykke her.

Gamle juletradisjoner i Varteig
Lurer du på hvordan våre besteforeldre og oldeforeldre forberedte julen, og gjennomførte feiringen? Da vil du få svar på det meste ved å lese denne artikkelen om julefeiring og tradisjoner i gamle Varteig. Det meste var regulert i faste prosedyrer, men forventningene og gleden var kanskje større den gang enn nå. Les artikkelen ved å trykke her.

Barndomsminner fra Ise på 1950-tallet
Per Olaf Toftner (bildet) har ført i pennen barndomsminner fra Ise på 1950-tallet. Om såre gutteknær på Ise-banen, om skriving av bilnummer, om stroppeliv og lykken ved å finne en ettøring som umiddelbart ble omsatt til "muselorter" på kafeen. Les mer ved å trykke her.

Historien om Varteig skole
Da Varteig skole (bildet) sto ferdig i 1959, erstattet den fem forskjellige undervisningssteder i tre forskjellige skolekretser i bygda. På mange måter representerte sentralskolen en ny tid. Vi har sett nærmere på både bakgrunnen for skolen, og utviklingen av den gjennom disse 50 årene. Les artikkelen ved å trykke her.

En ny tursti med eget informasjonshefte
Varteig Historielag sto 4. august i 2013 som teknisk arrangør av Månedens tur. I den forbindelse ble det på dugnad jobbet fram en ny tursti med utgangspunkt fra Bøsaga. Stien går langs Kulleruddalen, over Sagdalen til Lunde og om Lundskauen tilbake over Kullerudmosen. Historielaget utarbeidet et eget informasjonshefte til turen. Det finner du ved å trykke her.

Julefreden kommer med et smell på Thoreby
Gunvor og Hans Erik Groven (bildet) på Thoreby vet å ta vare på gamle tradisjoner. Det gjelder blant annet ved å skyte julen inn. Presis klokka fem på ettermiddagen julaften avfyres tre geværskudd. Det er i tråd med hevdvunne skikker som har fulgt gården gjennom flere århundrer. Skikken ble til for å verne folk og fe mot mørke krefter. Les mer om tradisjonen på Thoreby ved å trykke her.

Middelalderkirkegården får bevaringsplan
Middelalderkirkegården i Varteig er automatisk fredet som kulturminne. Nå kommer også en bevaringsplan for gravminnene på denne delen av kirkegården, noe som gjør at de flest mulig av de omkring 175 gravsteinene vil kunne bli stående for all framtid. Les mer om planene for kirkegården i Varteig ved å trykke her.

Var det bare sogneprest Gill som kunne tysk?
I 1899 ble det holdt en vielse på tysk i Varteig kirke. Brudgommen var en tysker ansatt på Hafslund, og det ble spekulert i hvorfor vielsen foregikk i Varteig. Avisa Sarpen lurte på om det bare var Lars Peter Gill (bildet) i Varteig som kunne tysk av distriktets prester. Forklaringen var trolig at forloverne var to brødre fra Varteig. Les mer om vielsen ved å trykke her.

Iver startet kor som 18-åring - i 1859
Iver Olsen Brenne må ha vært et musikalsk geni. Atten år gammel, i 1859, startet han Varteigs første sangkor. Skoleholderen og kirkesangeren ble viden kjent for sitt korarbeid, og gudstjenestene i Varteig trakk folk fra hele distriktet når de visste at koret skulle delte.. Les mer om ham ved å trykke her.

Om kulturminner i Bøkroken
Varteig Historielags høsttur i 2011 var lagt til Bøkroken. Der stoppet man ved husmannsplasser og gårdsbruk, lokaliteter for kirke, skole og landhandel - og var også innom både jettegryter og en bergmannshule. Til turen ble det laget et eget hefte som du ser som pdf-fil ved å trykke her.

Minner fra Nordkroken på 1950-tallet
Egil Nordengen hadde sin oppvekst Ovaskogs på1950-tallet. Han forteller løst og fast om minner fra Nordkroken, fra liv på småbruk hvor det i dag kun er hustufter tilbake, og fra en enkel skolegang med mye livsvisdom i et lokalsamfunn hvor beboerne hadde stor omsorg for hverandre. Les mer her.

Sognepresten tapte kampen mot usedeligheten
Sogneprest J. J. Jansen var sjokkert over ungdommens usedelighet, spesielt den som hersket blant kjærestepar. Høsten 1888 tordnet han mot forholdene fra prekestolen i Varteig. Ungdommen svarte ved at det ikke ble inngått et eneste ekteskap på nesten halvannet år. Mer om dette kan du lese her.

Den glemte kirken i Bøkroken
Skal vi tro et gammelt kirkesagn, har det en gang i tiden stått en kirke i Bøkroken. Lillian Nyborg (bildet) har tatt mastergraden på glemte kirker fra middelalderen, og har også sett nærmere på det kirkebygget som eventuelt sto på Bøe før Svartedauden. Mer om dette kan du lese ved å trykke her.

Om kulturminner på Skofteby, Thoreby og Askersby
Til Varteig Historielags høstvandring i 2010 ble det utarbeidet et eget hefte som turdeltakerne fikk. Heftet tar for seg alle de ti stedene som man var innom på vandringen - deriblant fire husmannsplasser, to gravhauger, sted for oppgangssag, kvern, fotballplass og mineralforekomster. Heftet finner du (som PDF-format) her.

Tømmerfløtingen i Glomma
En mer enn 300 år gammel virksomhet fikk sitt opphør da tømmerfløtingen ble lagt ned i Glomma i 1985. Vi har sett nærmere på historien. På det meste sysselsatte fløtingen 500 mann mellom Solbergfoss og Sarpsborg. Mer om dette kan du lese her.

Rømte gjennom møkkagluggen
Da Bjørn W. Opstadmo var fire og et halvt år gammel, kom lillesøster Aagot til verden. En smule sjalu bestemte guttungen seg for å rømme - gjennom møkkagluggen i kommunestallene. Etterpå fikk han symbolsk ris av sogneprest Birger Sinding. Mer om hans barndomsminner finner du her.

Møte med ståtekongen i Sørli
Som gårdbrukerkone på Bøe var Emma Grøtvedt svært glad i å gå i skogen. På en av sine turer kom hun også til den gamle husmannsplassen Sørli, der hun fikk et helt egenartet møte med husmannen og ståtekongen. Mer om dette leser du her.

Gründeren Johannes Arntzen
Johannes Arntzen var en ekte gründer. Allerede på 1930-tallet startet han produksjonen av Fram-komfyren. Han skulle imidlertid bli bedre kjent som fabrikkeieren på Granat Apparatfabrikk. Mer om fabrikken på Ise leser du her.

Nektet jenter å ta artium

Frederik Sigismund Schiørn var en meget konservativ og streng mann. Til Varteig kom han som sogneprest i 1869. Senere havnet han på Stortinget, og stemte der mot at jenter skulle få ta examen artium. En artikkel om Schiørn finner du her.

En åtteårings dagbok

Ole Brunsby var født i 1873. På museet i Varteig ligger dagboka hans fra han var åtte år. Der forteller han om gårdsliv og kirkeliv, om skolegang og lek. Les beretninger fra den unike dagboka her.

Før traktorens inntog

Før traktoren ble allemannseie, var det ikke uvanlig med maskinstasjoner hvor man tok på seg leiekjøring for bøndene. Arve Bø startet en slik maskinstasjon i 1948 og drev i noe over ti år. Se mer om maskinstasjonen her.

Gustav Vigeland i Varteig

Billedkunstneren Gustav Vigeland var i 20 år samboer med Inga Syvertsen. Inga hadde sterke røtter til Varteig, og det var årsaken til at Vigeland brukte Haven i Varteig som landsted. Mer om dette ser du her.

Magdalena Olsen – en engel

Magdalena Olsen fra Varteig bestyrte mot slutten av 1800-tallet Sarpsborg sykehus. Innsatsen hun la ned for pasientene gjorde at hun ble benevnt som ”Sykehusets engel”. Artikkelen om kvinnen finner du her.

Om nisser og fattigfolk

Lovise Lunde – opprinnelig fra Hasleødegård – må ha vært en fargerik kvinne. I et intervju med lokalavisa i 1938, fortalte den da 96 år gamle Lovise om både nisser, fattigfolk på legd og forbudt dansemoro. Se mer om Lovise her.