Varteig Historielag |
|
Tilbake |
Museum i 200 år gammelt våningshusVarteig Bygdemuseum var opprinnelig våningshus på gården Brunsby Vestre. Det ble bygget i 1812 etter at det gamle våningshuset brant ned.
Brannårsaken var at man tørket ved rundt og oppå ovnene i huset. Dermed tok det fyr i en av dem og huset sto ikke til å redde. Etter noen år som ren bolig og kårbolig ble deler av huset tatt i bruk som herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor når legen fra Sarpsborg kom på besøk. I 1923 ble bygningen omtalt i Fortidsminneforeningens årsskrift som et interessant byggverk, karakteristisk for sin tid, overgangen mellom 17- og 1800- tallet. Men det var trange tider og kommunen som eide bygningen lot den forfalle. Mange mente at det satt tuberkulosesmitte i veggene, og i 1929 utlyste kommunen en auksjon over innbo, ovner og tømmer før nedrivning. RestaureringsarbeidDet kom til voldsom diskusjon i hele bygda, noen ville restaurere mens andre ville rive. Det endte med at kommunen bestemte at huset vederlagsfritt skulle overlates til museum. På Bygdedagen 8. august samme år vedtok Varteig Bygdelag å overta huset og påta seg restaureringen. Det første museumsstyre besto av Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen. Museumsstyret sørget for å samle inn penger til den forestående restaureringen. Byggmester Magnus Fjeldbraaten ledet det omfattende restaureringsarbeidet. I løpet av denne perioden gikk museumsstyret ut i avisene og oppfordret vartinger til å gi gamle møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet. Ole Brunsby førte en nitid protokoll over innkomne gjenstander som ble plassert rundt om i huset.
Den 20. august 1933 var det stor åpning av Varteig Bygdemuseum på Bygdedagen med nesten 500 frammøtte! I mange år var Bygdedagen den eneste dagen hvor museet var åpent for publikum. I tillegg tok kommunen huset i bruk som sosialbolig og under krigen ble en del av gjenstandene ”reddet” fra å falle i tyske hender. Rykter sier at en del av samlingen også har blitt solgt.
I 1969 ble det opprettet et nytt museumsstyre som fikk i oppdrag å sette bygningen i stand slik at det igjen kunne benyttes som museum. Bygningen ble da renovert utvendig. I 1976 overtok et nyopprettet kulturstyre i Varteig kommune ansvaret. Det ble valgt en arbeidsgruppe bestående av Arnfinn Kullerud, Oddveig Lappegaard Oland og Einar Bergerud. Denne gruppen fortsatte med å sette i stand museet innvendig. I 1977 var 1. etasje ferdig til åpning på Bygdedagen og året etter var hele museet ferdig. I 1988 oppgis det å være i underkant av 500 registrerte gjenstander på Varteig Bygdemuseum. I 2005 startet arbeidet med å registrere, merke, beskrive og avfotografere samtlige gjenstander på museet. En arbeidsgruppe bestående av Kari Lunde, Synnøve Lunde Karlsen, Øistein Bøe, Gunnar Bråthen, Solveig Rød og Wigdis Bergby har gjort denne jobben, i nært samarbeid med Museumstjenesten i Østfold. Som et resultat av denne registreringen, er det også gjort grep på museet for å øke tilgjengeligheten til og forståelsen av de ulike utstillingene. Medlemmer i tilsynsutvalget er Terje Bergby, Trond Kokkim og Wigdis Bergby. Utstillingene
Første etasje i museet består av:
Andre etasje består av: Sal med utstilt redskap – gårdsredskap – skogsredskap - utstyr fra tømmerfløtning – skomakerutstyr – gamle ski – gamle våpen og mye mer. Skolestue med pulter og bøker fra de gamle grendeskolene i bygda. Vevrom med oppsatt vev, utstyr for bearbeiding av ull og lin, samt redskap for behandling av tøy – mangletre – klesruller. Gang med maleri av AT(arbeidstjeneste)-leiren fra 2. verdenskrig, som lå der hvor Varteig skole nå ligger. I tillegg: bryggepanne – kverner – gamle lamper – galleonsfigur osv. Utstillingene er ment å være med på å gi de besøkende et lite innblikk i livet i bygda i ”gamle dager”. Utstillingene er supplert med tekster og bilder. |