Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

Torill Stokkan - På eventyrjakt i Varteig

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

På eventyrjakt i Varteig

Torill Stokkan tar oss med på eventyrjakt når hun mandag 19. mars kommer i møte i Varteig Historielag. Temaet blir hennes bok om folkeminner – med tittelen ”Eventyrlige Østfold”.

Torill Stokkan skal foredra om eventyrlige Østfold når hun kommer i møte i Varteig Historielag.

Boka er blitt betegnet som en bauta over Østfolds muntlige historie. Her får man stifte bekjentskap med både huldrer og bergmenn, spøkelser og troll, kirkesagn og værtegn. Og blant de utallige historiene er også noen om tro og overtro i Varteig.

Dordi ble bergtatt
Forfatteren og lokalhistorikeren Torill Stokkan er til daglig kulturkonsulent i Sarpsborg kommune, og er leder for Litteraturuka.
Hennes interesse for den muntlige fortellertradisjonen resulterte i 2010 i en tre hundre siders bok om tro og overtro i fylket. Neste år er planen at hun skal følge opp med et bokverk innen samme sjanger – men da knyttet til julehøytiden
Fascinasjonen for temaet ble vekket allerede da hun var seks-sju år. – Hjemme på Hvaler hadde vi stedsnavnet Dordifjellet, oppkalt etter ei jente som skulle ha blitt bergtatt av trollet. Denne historien satte nok fantasien i sving hos meg, og er på mange måter grunnlaget for det arbeid jeg senere gjorde for å samle historier fra hele fylket, forteller Torill Stokkan.

"Eventyrlige Østfold" - boka som Torill Stokkan ga ut på eget forlag i 2010.

Rikeste fylket
Stokkan mener Østfold er blant de aller flotteste og rikeste fylkene når det gjelder denne type historie. Dette til tross, var det umulig å få et forlag til å gi ut boka om tro og overtro i Østfold.
Heldigvis har Torill Stokkan eget forlag, og nå kan hun glede seg over at ”Eventyrlige Østfold” har solgt i rundt 4000 eksemplarer. Og det sier forfatteren seg svært godt fornøyd med.
Hun forteller at hun har pløyd et hundretall skriftlige kilder i sin leting etter sagn, fabler og eventyr fra Østfold. En av kildene har vært Knut Sverre Weel Engebretsen, mannen som i sin tid redigerte Olav Spydevolds manus til Varteig-boka. Til Inga i 2010 fortalte Engebretsen at han allerede som 20-åring hadde gitt ut en bok sammen med Erling Johansen med sagn fra Østfold. 

Lokale spesialiteter
Forfatteren forteller at formålet med boka var å skape nysgjerrighet overfor det nære, men også gjøre oppmerksom på hverandres folkeminner.
Ellers bekrefter hun at det kan være klare likhetstrekk mellom sammenliknbare historier fra ulike kanter av fylket. – Vi møter vandresagn i mange ulike sjangere, blant annet innenfor kirkesagn og hulderberetninger. Likevel ser vi at svært mange av disse historiene har lokal tilpassing og spesialitet, sier Torill Stokkan.

Eventyrjakt
Bergtroll, elvetroll og solprinsesser. Huldrer, havfruer og spøkelser. Finnes de? I Østfold? Eller finnes de kun bak de syv blåner? Har de forsvunnet langt vekk i tid og rom, eller er de nærmere oss enn vi tror?
De finnes – det beviser boka til Torill Stokkan. ”Eventyrlige Østfold” viser vei til fylkets gjemte og glemte troll, skatter og hellige kilder. Den gir oss kirkesagn, mysterier, kjærestevarsler, fantastiske eventyr, merkedager og magisk medisin. Her møter leserne varulver, bergtatte jomfruer, byttinger, hekser, eldgamle bergfolk og ramsalte havmenn.
Boka har hun forresten med på møtet i Peisestua 19. mars, og hun lover et spesialtilbud til historielagets medlemmer. De mange hundre historiene er et solid salgsargument i seg selv. Rolf Sørensens flotte bilder hever boka ytterligere.

Bergmannen har grepet inn i fjellet over Tomta. Resultatet er fem flotte jettegryter som her studeres av Kamilla Gundersen og Sander Karlsen.

Inga og bergmannen
I boka er også flere historier fra Varteig. Under temaet ”Forbudt og ulykkelig kjærlighet, søte kyss og triste historier” har hun også med Inga fra Varteigs romanse med kong Håkon Sverresson i 1203. Et forhold i Borg som året etter resulterte i kongsemnet Håkon Håkonsson.
I fortellinger om bergmannen har forfatteren flere fra Varteig. Som bergmannen som lånte flatbrødleiver på Sikkeland, og om Ola Enersen som så bergmannen i Trettedalen mellom Hasle og Kingsrød.
Låke-Thorbjørn ble borte i tre døgn etter at han skulle gå fra Kultorp til Sulusnes. Folk var overbevist om at bergmannen hadde tatt ham. Sagnet vil ellers ha det til at bergmannen har grepet inn i fjellet ovenfor Tomta. Resultatet er fem flotte jettegryter som merker etter bergmannens fingrer.

Kista til Dave
Av spøkelseshistoriene i boka er også en fra Varteig. Nemlig beretningen om da Dave (David) på Hasle døde. Da gravfølget passerte Sulusnes, løftet lokket seg på en av kistene som sto hjemme på loftet i huset hans.
Dave var forresten søkkrik. Folk fortalte at han moret seg med å skjene med sølvpenger bortover vannet når han var ute og rodde.
Nedgravde skatter er et eget kapittel i boka, og her fortelles at om ”Den grønnelena” i Bjønnås ved Spydevold, der sagnet vet å fortelle at en stor sum penger er nedgravd.
Svarteboka er viet god plass i Torill Stokkans bok, og deri også historien om mannen fra Kingsrød som hadde med seg svarteboka i et sykebesøk på Sikkeland. Sønnen på gården lurte seg til å lese i boka, men Kingsrø’n oppdaget det og fikk bundet Gamle-Erik. Hadde gutten fått lest mer, mente mannen på at det ikke hadde vært mulig å stagge styggen.

Vi tror på en interessant kveld om tro og overtro i Peisestua mandag 19. mars!