|
Mandag 2. september 2013: Møte med fylkeshistoriker Sven G. Eliassen:
Begynnelsen på noe stort lå i Varteig
Da de første sagbrukene ble etablert ved Sarpsfossen på 1600-tallet, hadde man allerede hundre års erfaring med sagbruksdrift i Varteig. – Sagbruket ved Isefossen var blant de første i Norge da det ble anlagt på 1500-tallet, påpeker Sven G. Eliassen, og fortsetter: – Begynnelsen på noe stort lå i Varteig!
 |
| Sven G. Eliassen kåserte om herregårdene ved Sarpsfossen - med sideblikk mot Varteig. Foran fra venstre ser vi Ragnhild Lunde Komperød, Ragnhild Aune Sulusnes, Sølvi Jelsness og Isak Lunde. Bak: Ester Juliussen, Marit Aasgaard, Oddvar Juliussen, Arne Hansen og Liv Østtorp Hauge. |
(Lagt på nett 03.09.2013.)
Det var herregårdene på Hafslund og Borregaard som var tema da fylkeshistorikeren gjestet Varteig Historielag i septembermøtet. Rundt 30 mennesker hadde benket seg i Peisestua for å høre Sven G. Eliassen.
Selv om setegårdene på to sider av Sarpsfossen saktens hadde jordbruksområder nok i sin besittelse, poengterte Eliassen at det ikke var jordbruket som sikret herregårdene inntektene – men skogene og sagbrukene.
Solgte tømmer
Dermed hadde heller ikke foredragsholderen problemer med å trekke noen linjer fra herregårdene ved fossen og opp til bondestanden i Varteig. Fellesnevneren var blant annet Glomma – for ferdsel, men ikke minst for tømmerfløtingen.
Han kunne også fortelle at det ganske tidlig ble solgt tømmer fra Varteig til sagbrukene som vokste opp ved fossen.
Sven G. Eliassen er en sann venn av Varteig Historielag, og det falt i god jord blant tilhørerne da han minnet om at sagbruksmiljøet i Varteig oppsto lenge før sagbrukene ved Hafslund og Borregaard var påtenkt.
 |
| Fylkeshistoriker Sven G. Eliassen er en utømmelig kilde når det gjelder lokalhistorie. |
Om Nielsen og Jensen
Sven G. Eliassen tok på sin slentrende måte forsamlingen med tilbake til Werner Nielsen (1625-1695) og Christen Jensen (ca. 1604-1683) – to borgere som kom fra søndre Jylland og slo seg opp i Norge.
Eliassen la ikke skjul på at dette var spekulanter som bemektiget seg henholdsvis Hafslund og Borregaard ved at de hadde lånt store penger til de forrige eierne. Sterkt forgjeldet måtte de selge til danskene, som dermed kom relativt lett til setegårdene.
Helt blanke våpen var det kanskje heller ikke da de samme proprietærene, delvis gjennom sine embeter, tok pant i skogeiendommer og dermed kunne legge betydelige skogbruksområder til sine herregårder ved Sarpsfossen. Det gjaldt blant annet mens Jensen var fogd i Odalen.
Christen Jensen ble for øvrig Werner Nielsens svigerfar, da Werner giftet seg med Christens datter Hedvig. Werner og Hedvig ble foreldre til blant andre Niels og Jens – som senere fikk ta adelsnavnet Werenskiold, og som residerte på henholdsvis Hafslund og Borregaard.
Bestikkelser
Selv om Christen Jensen endte som lagdommer og svigersønnen Werner Nielsen som amtmann, hadde Sven G. Eliassen dokumentasjon på at det ble praktisert ganske systematiske bestikkelser for å verne om egne eierinteresser.
Det var langt fra herregårdene ved Sarpsfossen og til skogeiendommene langt opp i Østerdalen, men kontrollen hadde man gjennom rene bestikkelsesordninger. Var det noen som kom i skade for å hogge tømmer på feil side av en eiendomsgrense, gikk meldingen om dette med ilbud til Sarpsborg. Slike angivere kunne da påregne en påskjønnelse.
Verre enda var det muligens at også den tids tollere lot seg bestikke, for å se mellom fingrene med regelavvik ved eksport.
Slike ”påskjønnelser” kunne være alt fra en daler eller to, og opp til en okseskrott.
Skogene var uthogd
Hvorfor måtte så sagbrukseierne flere titalls mil opp gjennom Østerdalen for å sikre seg skoger og tømmer nok til sagbruksdriften? Sven G. Eliassen tegnet bakteppet:
– Allerede i senmiddelalderen var de kystnære skogbruksområdene uthogd. Store tømmerkvanta ble på 1400- og 1500-tallet skipet ut til Nederland, som var den tids store sjøfartsnasjon.
Når sagbrukene ved Sarpsfossen vokste fram på 1600- og tidlig 1700-tall, gikk mesteparten av det lokale tømmeret til eget behov på gårdene. Til eksempelvis ved, materialer og skigarder. – Det var lite tømmer for salg her i distriktet utover på 1700-tallet, sa Eliassen.
Derfor kastet proprietærene sine øyne på de veldige skogbruksområdene i Østerdalen. Tømmeret ble fløtet ned gjennom Glomma-vassdraget, og ga dermed jobb til blant annet mange vartinger.
 |
 |
| En lydhør forsamling følger med på Sven G. Eliassens foredrag om herregårdene på Hafslund og Borregaard. Fra venstre ser vi Gunnar Kultorp, Eldbjørg Bergerud, Ingrid Kullerud, Solveig Rød, Hans Erik Pedersen og Inge Bjerk. |
Sven G. Eliassen har et betydelig forfatterskap, og en del temahefter hadde han med for salg. Her er det Kari S. Lunde, Karin Kullerud Ek, Synnøve Lunde Karlsen, Solveig Rød, Eldbjørg Bergerud og Hans Olav Bergerud som sikrer seg godt lokalhistorisk lesestoff. |
Arbeidsplikt
Selv om Hafslund hadde lagt under seg alle gårdene på ”Rødsøen” på 1500-tallet, hadde setegårdene ved fossen beskjedne eierinteresser i Varteig.
Eliassen minnet om leilendingenes arbeidsplikt på herregårdene, der de uten nevneverdig forvarsel også kunne bli satt til blant annet skyssoppgaver. Dette gjorde arbeidsdagen lite forutsigbar, og driften av egen boplass ble oppstykket. I så måte rådde nok bøndene i Varteig mer over egen arbeidsdag, behørig langt unna herregårdene.
 |
| Karen Werenskiold Huitfeldt, som dro på dannelsesreise til Frankrike og tok med seg hjem sentrale impulser fra opplysningstiden. |
Alternativ til emigrering
Etter hvert som sagbrukene vokste fram, ga dette jobbmulighet for mange bonde- og husmannssønner. Sven G. Eliassen pekte på at disse arbeidsplassene var et viktig alternativ til den store utvandringen til Amerika som ellers rådet i landet.
Spesielt da dampsagene og teglverkene kom fra 1860-tallet og utover, ble det muligheter for arbeid langs Glomma helt ned til Kråkerøy.
Fylkeshistorikeren minnet også om at det var nettopp denne industrielle revolusjonen, kombinert med den tekniske utviklingen i landbruket, som gjorde at husmannsvesenet ble avviklet.
På dannelsesreise
Eliassen betegnet det som en gedigen kulturkollisjon da han skildret bondesamfunnets hverdag i Varteig opp mot adelskapet eksempelvis på Hafslund.
– Herregården på Hafslund var et stykke Europa, påpekte foredragsholderen, og fortalte om Karen Werenskiold Huitfeldt (1697-1778) som dro på dannelsesreiser til Frankrike sammen med faren sin. Karen var sønnedatter av tidligere omtalte Werner Nielsen, og datter av Niels Werenskiold.
– Hun var et ektefødt barn av opplysningstiden, fastslo Eliassen. Med solide impulser ute fra den store verden, ble Karen Werenskiold Huitfeldt en foregangskvinne. Inspirert av franske forhold ble det organisert et velutviklet fattigstell på Hafslund, og fast skole ble det fra 1752 – mer enn hundre år før det ble gjennomført i det norske samfunnet for øvrig.
Vil du lese forhåndsomtalen til møtet, trykker du her.
Høstsemesteret for lengst i gang
Selv om møtet med Sven G. Eliassen var det første i historielagets høstsemester, var dette faktisk det tredje arrangementet på ettersommeren.
Historielagsleder Kari S. Lunde orienterte om både åpningen av turstien gjennom Kulleruddalen 4. august og lagets høstvandring i Spydevoldkroken 24. august. Begge arrangementene ble svært vellykket, og lederen takket spesielt Gunnar Kullerud, Gunnar Bråthen og Kjell Andersen for det store arbeidet de har nedlagt for å rydde og merke den drøyt elleve kilometer lange turtraseen, og hun takket også Synnøve Lunde Karlsen, som sammen med Gunnar Kullerud var dyktig guide på åpningen av turstien. Per Ludvig Spydevold guidet under høstvandringen.
Ellers orienterte hun om det videre høstprogrammet, og nevnte spesielt konserten som Monica Heer Mariussen arrangerer i gymnastikksalen på skolen søndag 22. september. Overskuddet fra konserten går til historielaget.
Avslutningsvis minnet Kari S. Lunde om historielagets vårtur neste år, som 24. mai går til Eidsvollsbygningen i anledning 200-årsjubileet for grunnloven.
Ved åpningen av møtet ble Rikard Sundås minnet med ett minutts stillhet. Rikard døde i sommer, bare få måneder etter at han trakk full Inga-sal da han kåserte i historielagets møte i mars.
|
