Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

Varteigboka

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Det tok 42 år å gi ut Olav Spydevolds "En liten bygds historie":

Varteig-boka – et livsverk som trengte en finish

I 1956 kom bygdeboka til Olav Spydevold ut. Knut Weel Engebretsen fikk jobben med å redigere og supplere manuskriptet. – Spydevolds innsamlede stoff var et imponerende livsverk, men det bar preg av behov for en tilrettelegging, sier Engebretsen.

Knut Weel Engebretsen blar i Varteig-boka fra 1956, som han redigerte og supplerte. I fanget har han originalmanuskripter fra Olav Spydevold.
(Foto: Øistein Bøe.)
Olav Spydevold.

(Lagt på nett 14.09.2014.) 
Vi møter Knut Weel Engebretsen på hans bopel i Vennelystveien på Kråkerøy. Mot slutten av dette året (2011) runder han 85 år.
Den pensjonerte advokaten, lokalhistorikeren og forfatteren var i tvil om han kunne bidra med noe vesentlig da vi ba oss selv til et besøk hos ham for å snakke om nettopp ”Varteig – en liten bygds historie”. Mye kan forståelig nok gå i glemmeboka på et drøyt halvt århundre.

Gamle minner
Vi er imidlertid ikke langt nede i den første kaffekoppen før han forteller om hvordan han ble hyret til redigeringsoppgaven. Det skjedde ettervinteren 1955.
Når vi i tillegg tar opp fra kofferten noen kapitler av Olav Spydevolds originalmanus til bygdeboka, dels håndskrevne og dels produsert på skrivemaskin, blir minnene enda klarere. En avstand i tid på mer enn fem tiår blir formelig visket ut.
– Dette var interessant, sier han, og blar i Spydevolds tettskrevne sider. Han begynner å fortelle hvorfor han som nyetablert advokat i Fredrikstad ble hyret til å redigere og supplere bygdeboka i Varteig.

Bygdeboka var tenkt i to bind med 2000 sider. Etter redigeringen ble det en bok på 590 sider.

Opstad var mellommann
– Jeg ble kontaktet av Lauritz Opstad, fylkeskonservatoren. Jeg kjente både ham og Erling Johansen fra før, både gjennom Østfold Historielag og gjennom bokprosjekter, forteller Engebretsen.
– Opstad var kontaktmann for Varteig kommune, og han lurte på om jeg kunne ta på meg oppgaven med å bearbeide manuskriptet til Olav Spydevold, framholder han.
Som 26-åring hadde Engebretsen etablert seg som advokat i Fredrikstad. Forespørselen om å bistå Varteig kom et par år senere. – Jeg var klar over at arbeidet med bygdeboka måtte skje på kvelder og i helger, sier han.
Han medgir at det ble mye arbeid. – Man kan si mye pent om Olav Spydevold, men noen stor systematiker var han kanskje ikke. Manuskriptet hans bar preg av å være uferdig, og jeg tror nok heller ikke at det var Spydevolds egen hensikt at artiklene skulle gå i trykken slik de den gang forelå, sier Engebretsen.

Bred erfaring
Selv om Knut Weel Engebretsen bare var 28 år da han ble hyret av Varteig kommune, var han langt fra noen novise når det gjaldt lokalhistorie og bokutgivelser.
Allerede som 20-åring hadde han sammen med Erling Johansen gitt ut en bok med sagn fra Østfold, og han hadde også i flere år arbeidet med gårdshistorie både for Råde og Kråkerøy. Besøkene i Riks- og Statsarkivene hadde vært hyppige.
Engebretsen forteller at han fikk relativt frie tøyler da han overtok redigeringen av Varteigboka. Lauritz Opstad var en dyktig veileder, og som kjentmann i bygda fungerte blant andre Arnt Bergby. Engebretsen forteller om mange turer til Varteig, både for å gjøre seg kjent i bygda og for å sikre bildemateriell.

Muntlige tradisjoner
Selv om Olav Spydevolds manuskripter hadde behov for en solid finish, vil likevel Knut Weel Engebretsen berømme Spydevold for den innsatsen han la ned i bygdeboka.
– Olav Spydevold må ha hatt en helt unik interesse for lokalhistorien. Innsamlingen hans av de muntlige beretningene gir en helt enestående dokumentasjon, framholder lokalhistorikeren fra Kråkerøy.
Han husker også at flere av emnene i bygdebokmanuset var svært grundig dokumentert og beskrevet fra Spydevolds hånd, og nevner som eksempler både skolevesen, fattigvesen og kirke.
– Dessuten engasjerte han eksperthjelp på flere fagområder, og disse artiklene har han utvilsomt betalt for av egen lommebok. Derfor ligger det ikke bare et helt livsverk bak bygdeboka, men også betydelige kostnader for Spydevold personlig, sier Knut Weel Engebretsen.

Knut Weel Engebretsen berømmer Olav Spydevolds helt unike interesse for lokalhistorien, og i særlig grad for de muntlige beretningene.
(Foto: Øistein Bøe.)

Ferdig trykket
Olav Spydevold var død knappe to år før Engebretsen fikk oppgaven med å bearbeide manuskriptet. Derfor er Engebretsen i tvil om han noen gang traff Spydevold.
– Muligens gjennom Østfold Historielag, for jeg var redaktør av lagets tidsskrift i en periode hvor Spydevold bidro med slektsrelaterte artikler, sier han.
På den tiden Lauritz Opstad ble involvert i bokprosjektet, og sendte stafettpinnen videre til Knut Weel Engebretsen, var mye av Spydevolds originalmanus allerede produsert i sats ved Sem Trykkeri i Halden. Engebretsen anslår at det kunne dreie seg om mellom 400 og 600 ferdige boksider.
På et tidspunkt må man ha innsett at manuskriptet trengte en bearbeidelse. De mange hundre trykte sidene ble derfor kun en korrekturutskrift for Engebretsen i hans videre arbeid. – Hele bokmanuset måtte settes på nytt da jeg var ferdig med min jobb, forteller han.

Hobby og interesse
Knut Weel Engebretsen husker ikke lenger hva han fikk i honorar for bearbeidelsen av Olav Spydevolds manuskript, men legger ikke skjul på at jobben nok ble mer omfattende enn hva han så for seg da han ble forespurt.
– Det har imidlertid vært en blanding av hobby og genuin interesse som har gjort at jeg har latt meg engasjerte i lokalhistoriske bokprosjekter. Det har aldri vært pengene som har vært drivkraften, sier han.
Og mange bøker har det blitt fra Engebretsens hånd. Den første kom altså da han kun var tjue år, og den foreløpig siste kom i fjor. Han avviser ikke mulighetene for at det kan bli flere bøker, om et tema skulle fenge. Det har blitt gårdsbøker for både Råde og Kråkerøy, sistnevnte i samarbeid med Lauritz Opstad og Erling Johansen. Han har også skrevet om slepebåtene i Glomma, og om sjøfolk fra Fredrikstad.
Det vesentligste bokprosjektet blant hans elleve bøker, mener han likevel selv er praktverket om ”Fredrikstad-skuter på de syv hav” som kom i 1999. Boka er på 750 sider og byr på 500 illustrasjoner.

I historielagets eie
Olav Spydevolds originale manuskripter til Varteig-boka er i historielagets eie. Opprinnelig oppbevart på Breidablikk i regi av Varteig Kristelige Ungdomsforening. For et par år siden valgte imidlertid Breidablikks Venner å donere manuskriptene til Varteig Historielag, for øvrig sammen med den meget omfattende boksamlingen som utgjorde Varteigs første bibliotek.
Spydevolds originalmanus er en lokalhistorisk skatt, og har vært til god nytte ved blant annet flere artikler i Inga.

”En stor bok om en liten bygd”
Lokalavisene var fulle av lovord da Varteig-boka endelig forelå senhøstes i 1956.
Redaktør Bjarne Nygård i Sarpsborg Arbeiderblad slår fast at det var ”en stor bok om en liten bygd”, og avslutter med at boka ”sikkert vil bli allemannseie i Varteig, og det fortjener den”.
Redaktørkollega Halvard Normann Hansen i avisa Sarpen er ikke snauere i karakteristikkene, og betegner boka som ruvende.

(Artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2011, skrevet av Øistein Bøe.)

 

Han fikk aldri se boka ferdig

Det skulle gå 42 år fra Olav Spydevold tilbød seg å skrive Varteig-boka, og fram til den endelig ble utgitt. Selv fikk han aldri oppleve å se boka ferdig, ettersom han døde tre år før utgivelsen var et faktum.

Olav Spydevold la et livsverk ned i bygdeboka for Varteig, men fikk aldri oppleve å se den ferdig fra trykkeriet.
(Eier av bildet: Varteig Historielag.)
Olav Spydevold
Olaf Johannesen Spydevold var født på Spydevold 13. mai i 1876, med foreldre Elen Karine Nilsdatter og Johannes Olsen Spydevold.
To år senere kom søsteren Anne Mathilde til verden 27. mai i 1878. Hun dør 39 år gammel, 28. april i 1917.
Olav Spydevold forble ugift, og døde 25. juni i 1953.
Både han, søsteren og foreldrene ligger gravlagt på Varteig kirkegård.

(Lagt på nett 14.09.2014.) 
Selv om Olav Spydevold som gårdsbestyrer på Ås Landbrukshøyskole var utflyttet varting, hadde han alltid et bankende hjerte og et stort engasjement for bygda. Det er flere ”monument” over ham i Varteig. Det kan være nok å nevne Borgar Hauglids glassmalerier i Varteig kirke fra 1929, som Spydevold bekostet. Olav Spydevold regisserte og bekostet også mye av beplantningen ved kirken.
Likevel er det nok innenfor lokalhistorien han har satt sine dypeste spor – der resultatet blant annet ble Varteig-boka. Han var også en selvskreven og svært aktiv mann i Varteig Bygdelag.

Lang tid
Første framstøt for en bygdebeskrivelse i Varteig kom fra Finans- og tolddepartementet allerede i 1870. I 1912 var bygdebok tema igjen. Det skyldtes det forestående 100-årsjubileet for Eidsvoll-forsamlingen to år senere. Samtlige kommuner ble oppfordret til å lage en herredsbeskrivelse for hundreåret 1814-1914.
I herredsstyret i Varteig ble saken henlagt ”inntil videre”, fordi man ikke fikk noen til å gjøre jobben. Niels Tomte, Martin Larsen Småberg og Ole S. Brenne var blant de forespurte, men ingen av dem så seg i stand til å ta på seg oppgaven.
I originalmanuskriptet kommenterer Spydevold dette:
”. . . folk i bygden i sin alminnelighet, og også tildels innen herredsstyret, syntes dette med en slik herredsbeskrivelse var en overflødig ting. Dette fikk jeg nok også høre fra en enkelt kant. Vedkommende betegnet det nemlig å gi seg av med slikt unyttig tull og fanteri.”

Jakob S. Nygaard var ordfører i Varteig da Olav Spydevold i 1914 tok initiativet til en bygdebeskrivelse.
(Eier av bildet: Varteig Historielag.)

Spydevold tar initiativ
16. september i 1914 sitter så Olav Spydevold ved sitt skrivebord på landbrukshøyskolen og forfatter et brev til ordfører Jakob S. Nygaard i Varteig. Der tilbyr han seg å skrive bygdeboka, om herredsstyret er interessert.
Nygaard tok saken opp i herredsstyret 26. oktober, der forespørselen ifølge Spydevold ble ”velvillig mottatt”.
I 1912 hadde kommunepolitikerne i Varteig bevilget 225 kroner til en mulig herredsbeskrivelse. Av disse midlene var 60 kroner benyttet til diverse statistisk materiale.
Det økonomiske fundament for bygdeboka var derfor 165 kroner. Det sier seg selv at Olav Spydevold nok dekket vesentlige kostnader på egen regning.

Intetsomhelst krav fra forfatteren
I sin korrespondanse med ordfører Jakob S. Nygaard presiserer Olav Spydevold at han ikke skal ha noen godtgjørelse for arbeidet med bygdeboka:
”. . . nogen pengegodtgjørelse for dette stofs – bygdebeskrivelsens – tilveiebringelse gjør jeg intetsomhelst krav paa”.
Tvert imot har nok Spydevold punget ut ikke ubetydelige beløp av egen lomme i dette arbeidet. Endog er det flere tilfeller der han har betalt portoen når Varteig kommune eksempelvis sendte ham formannskapsprotokoller til gjennomsyn.

Sambygdingene sviktet ham
Olav Spydevold hadde nok forventet større respons hos vartingene når han i forbindelse med arbeidet med bygdeboka sendte ut spørreskjemaer og gjorde ulike henvendelser. Han klager sin nød til ordføreren:
”. .. de undlater at besvare – for mig meget paakrævede spørgsmaal – selv naar svarporto og konvolut er vedlagt.”
Og videre:
” . . . har havt et forfærdeligt arbeide med unyttig brevskrivning til Varteig – og intet hørt.”
Om en navngitt person sukker Spydevold at vedkommende i det minste kunne returnert den ferdigfrankerte svarkonvolutten.
”Og det merkelige er, at flere av disse her er mine bedste venner ogsaa.”

Årene går
I Spydevolds notater redegjør han ganske grundig for den jobben han gjorde med å samle inn stoff til ”herredsbeskrivelsen”.
I et brev Olav Spydevold skrev til ordfører Nygaard julaften i 1917 skriver han at ”jeg mener i de nærmeste tider nu at være færdig – for mit vedkommende – med stoffet jeg kan skaffe til beskrivelsen”.
Noen utgivelse av boka var imidlertid ikke nær forestående. Varteig kommune hadde rett og slett ikke råd.
Ut på 1920-tallet og inn på 1930-tallet begynte gode venner og betydningsfulle menn i Varteig å presse på for å få gitt ut Spydevold-boka, men fortsatt uten hell.
Man skal ikke lese mye mellom linjene i Olav Spydevolds notater og korrespondanse for å se at han var dypt skuffet over at intet skjedde med manuskriptet.

Nytt initiativ
I en viss resignasjon valgte Olav Spydevold først å deponere sitt bokmanuskript i ”Landbrukshøiskolens ildsikre hvelv”, og deretter i Riksarkivet.
Etter andre verdenskrig ble det imidlertid mer bevegelse i prosjektet. Under slektsstevnet på Lindemark 13. juli 1947, og deretter på bygdedagen søndagen etter, slo ordfører Peder Mørkeseth et slag for å få utgitt boka.
Det ble valgt ”en person fra hver av bygdens tre dele til å tegne abonenter på Varteig herredsbeskrivelse, og Varteig Sparebanks direktør ble valgt som foretagenets kasserer”.
På bygdedagen i 1947 skisserte Mørkeseth at det ville bli et verk på 2000 sider i to bind. I et innlegg i Sarpsborg Arbeiderblad 7. oktober antyder han en utsalgspris på 50 kroner for de to bindene, dersom man klarte å få tegnet 400 interessenter.

Ordfører Peder Mørkeseth fikk i 1948 fortgang i planene om å utgi Varteig-boka.
(Eier av bildet: Varteig Historielag).

”Et i sitt slag enestående bokverk”
Ordfører Peder Mørkeseth ivret for å få utgitt bygdeboka til Olav Spydevold. I en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad 7. oktober i 1947, skriver Mørkeseth:
”Olav Spydevold bør få den velfortjente glede å se sitt livsverk sikret for etterslekten. Med enestående interesse og store økonomiske offer har han av kjærlighet til bygda utført et arbeid som vil berike Varteigs befolkning med et i sitt slag enestående bokverk.
Lat oss inkje forfedrene gløyma
Under alt det me venda og snu,
For dei gav oss ein arv til å gøyma,
Han er større enn mange vil tru.”

Produksjonen starter
I april 1948 hadde tegningen innbrakt 13.000 kroner, og Varteig kommune spedde på med en bevilgning på 10.000 kroner. Dette tilskuddet ble senere økt med ytterligere 5.000 kroner. Formannskapet uttalte i sitt møte 15. april 1948 at ”da det anses viktig at Spydevolds arbeide kan komme i trykken under hans eget tilsyn, anser formannskapet det rimelig at også   kommunen støtter dette tiltak”.
Det kom også flere private gaver. Én bidragsyter ga alene 5000 kroner, slik at man på våren 1948 hadde 34.600 kroner til produksjon og trykking av boka. Sem Trykkeri i Halden ble engasjert, og Olav Spydevold fulgte trykkeriets arbeid tett.
Underveis begynte imidlertid helsa å skrante hos Spydevold, og den tekniske produksjonen ble satt på vent.

Kommunen overtar
Sommeren 1953 dør Olav Spydevold, og Halden-trykkeriet ber om en avklaring på hva som videre skal skje med oppdraget.
Samtidig blir det også stilt spørsmål ved om originalmanuset trenger en bearbeidelse. Både lektor Lorentz Kingsrød og fylkeskonservator Lauritz Opstad blir bedt om å uttale seg, og begge frarådet kommunen å trykke manuset uten bearbeidelse.
Da hadde allerede trykkeriet i Halden lagt ned et betydelig arbeid i boka. Knut Weel Engebretsen anslår at mellom 400 og 600 sider allerede var i blysats. 18. oktober i 1955 kommer det derfor en regning fra Sem Trykkeri på kr. 17.535,10 som Varteig kommune betaler. Intet lite beløp den gang, for et arbeid som viste seg å være bortkastet. Legger man konsumprisindeksen til grunn, tilsvarer det 226.046 kroner i 2011.
Så sent som høsten 1953 ser formannskapet fortsatt for seg to bind av bygdeboka, men underveis ble planene endret. De antatte to bind med 2000 sider ble til ett bind på

Slik tenkte Olav Spydevold seg forsiden på sin ”bygdebeskrivelse” fra Varteig.

590 sider
Boka var etterlengtet og den fikk en utmerket mottakelse da den først forelå høsten 1956 – 42 år etter at Spydevold tok initiativ til en ”bygdebeskrivelse”. Det må imidlertid ha vært et betydelig skår i gleden at Olav Spydevold selv aldri fikk se sitt bokprosjekt realisert.
Det hører forresten med til totalbildet at i 1960 sto det fortsatt kr. 5.437,50 på Varteig kommunes bygdebok-konto, og disse pengene ble brukt til finansiering av bygdefilmen som var klar året etter.

Først grønn – så brun
Varteig-boka til Olav Spydevold kom i to opplag. Boka som var ferdig i 1956 har grønn perm. Andre-opplaget har brun innbinding.
I dag er ikke ”Varteig – en liten bygds historie” i vanlig salg. Fra tid til annen kan man imidlertid finne den i bokantikvariater. Der har prisen på boka de siste årene ligget på rundt 750 kroner.

Flere bøker
Olav Spydevold ga for øvrig ut flere hefter og bøker. Vi nevner et jubileumsskrift til Østfold krets av Norges KFUM/KFUK, og sammen med sogneprest Birger Sinding laget han et jubileumshefte til Varteig kirkes 70-årsjubileum i 1929. Dette oppdaterte han ti år senere.
Spydevold var en ivrig slektsforsker, og bisto mange i arbeidet med ættebøker og slektsoversikter. I 1942 ga han selv ut en omfattende slektsbok om Røsæg- og Torkelsrudfolket, og han har også samlet og tilrettelagt en betydelig informasjonsmengde om Lindemark-slekta.
I tillegg var han en særdeles aktiv artikkelforfatter i lokalavisene, fortrinnsvis om lokalhistorie fra Varteig.

Det tok ni år andre gangen
Tok det 42 år å få ut Olav Spydevolds ”Varteig – en liten bygds historie”, tok det ”bare” ni år for Martin Dehlis ”Varteig kommune – fra begynnelse til slutt 1861-1991”.
Initiativet til den andre Varteig-boka kom fra Varteig Historielag, i form av et brev til kommunen 14. september 1985. Formannskapet var positivt til historielagets forslag. En arbeidsgruppe ble oppnevnt, og innstillingen derfra ble vedtatt i kommunestyret 1. oktober 1987.
Martin Dehli ble engasjert som forfatter. Arbeidet hans tok til 1. juli i 1990, og tre år senere var manuskriptet ferdig for trykking. Boka på ca. 520 sider forelå høsten 1994.

Kilder:
Olav Spydevolds originalmanuskript til Varteig-boka m/notater
Olav Spydevolds kopibok av korrespondanse, blant annet med ordfører Jakob S. Nygaard i årene 1914-1917
Varteig kommunes formannskaps- og herredsstyreprotokoller 1946-1958
Sarpen og Sarpsborg Arbeiderblad for perioden 1947-1956
Olav Spydevold: ”Røsæg- og Torkeldsrudfolket; en Østfoldætt gjennom et tredjedels årtusen”, 1942

(Artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2011, skrevet av Øistein Bøe.)