Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

KulturminnerVarteigOvaskogs

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Kulturminner i Varteig - Ovaskogs.

Østfold Historielags hjemmeside har en flott oversikt over kulturminner i Østfold. Varteig Historielag har grupper som jobber med å registrere og dokumentere gamle boplasser og arkeologiske fornminner i Varteig. Vi gir her en alfabetisk oversikt med vekt på boplasser, husmannsplasser og småbruk i Ovaskogs. Vi har for oversiktens skyld laget et kart som viser boplasser i Ovaskogs, her. Arbeidet med kulturminneregistreringer i Ovaskogs er ferdig og avsluttet.
I Østfold Historielags kart finnes mange andre kulturminner som kullmiler og rester av annen gammel aktivitet som ikke er tatt med i oversikten på denne siden. Lenke til Østfold Historielags webside om kulturminner i Østfold.


Boplasser, husmannsplasser og småbruk i Ovaskogs (76).
(trykk på bildet for å vise detaljkart, på link i tekst for å se full informasjon om stedet.)
Kartoversikt Ovaskogs med boplasser.
Amonhytta - Husmannsplass
Husmannsplass under Bøe. Det er ikke kjent verken når plassen var bebodd, eller av hvem. I Olav Spydevolds ”Varteig – en liten bygds historie” bekreftes det at Amonhytta har vært en husmannsplass, men under gårdshistorien for Bøe har han ikke noen omtale av plassen. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Askedalen - Husmannsplass
Hustuftene på Askedalen er ved registreringen i 2009 godt gjenfinnbare. Stua har hatt et areal på ca. 6 x 7 meter. Øst for bolighuset er det en stenansamling som trolig kan stamme fra en lagård og fjøs. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Bentebråten - Husmannsplass
Ole Dueholen (født 1859) fortalte imidlertid at det hadde vært en husmannsplass der (kilde: Johnny Dueholen, født 1921). Om så er riktig, har tre husmannsplasser ligget på rekke – Sørli ID 1053293), Bentebråten og Mastekollen (ID 1053296). Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Berger - Småbruk
Berger var opprinnelig en husmannsplass under Kokkim, og første husmannen som nevnes her var Ole Torkildsen. Første selveieren var Kjeld Falksen (1780-1862) og kona Pernille Halvorsdatter. Kjell Falksen var gjørtler. Som metallstøper laget han blant annet strykejern, og han ble også benyttet til å reparere kirkeklokker. Siste beboeren på Berger var Uno Johansen, som bodde her fram til slutten av 1960-tallet. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Bergmansshula - Hule
Bergmannshula er et fantastisk naturens byggverk, der stenblokker trolig har løsnet og glidd ut fra bergveggen slik at det er en sammenhengende blokk som nå danner både tak og frontsetting. Denne blokka er formet slik at det blir et buet tak, nær sagt en velving inne i hula. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Bjellemoen - Småbruk
Bjellemoen er utskilt fra Grytedalen. Det var Einar Dalen som ryddet og bygde der i 1939. Han og familien ble boende på Bjellemoen fram til 1961. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Bjørnlena - Småbruk
Et småbruk hvor hele bygningsmassen har falt sammen. Siste bygningen som måtte gi etter for elde, var trevet på jordkjelleren. Trevet ramlet sammen ca. år 2000. Siste beboerne på plassen var Hansine og Johannes Johannessen Bjørnlena. Gården ble plantet til med gran omkring 1960. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Brennemoen - Husmannsplass
Det er ukjent når husmannsplassen på Brennemoen ble etablert. Den var imidlertid fortsatt i drift i 1859, da Anders Olsen ble født 14. november på ”Brændeplads”. Foreldre var Olivia Olsdatter Furuholmen og Ole Andersen Spydslaug. Familien bodde fortsatt på Brennemoen i 1862, da Anders ble vaksinert mot kopper. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Bråten Nordre - Boplass
Ikke registrert.
Bråten Søndre - Boplass
Ikke registrert.
Bøe lille Hustomta - Boplass
Det lokale stedsnavnet Hustomta indikerer at det har vært en boplass i området, men det er ikke kjent verken når eller eksakt plassering. Hustomta er et fjellparti med dårlig skogsbonitet. Koordinatene er tatt ved en stenrekke, men det er uvisst om stenene er fra en hustuft. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Bøe store Haugen - Boplass
Markerte hustufter etter bolig og låvebygning i nedkjørselen til Bøe, 3028/7, benevnt som ” Haugen”. Våningshuset har en grunnmur på ca 6 x 8 m. Mens hele ringmuren kan ses på bolighuset, er det enkeltstående, store stener som røs som står igjen etter lagården. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Bødalen - Husmannsplass
Opprinnelig husmannsplass under Bøe (gnr. 3028, bnr. 9), men ble på et tidspunkt kjøpt av eieren på Rognerud og lagt under gnr. 3026. I 1995 ble det foretatt makeskifte mellom eieren av Rognerud gnr. 3026, bnr. 1 og Sarpsborg kommune, slik at skogen på Bødalen nå eies av kommunen. Den utskilte hyttetomta med bebyggelse er i privat eie. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Bøkollen 1 - Forsvarsanlegg
En stenkonstruksjon som går over flere hundre meter, hvor muren på mange steder er svært godt synlig, med rundt en kubikkmeter sten pr. løpemeter mur. Muntlige overleveringer sier at dette er restene av en bygdeborg. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Bøkollen 2 - Observasjonspunkt
Et godt utkikkspunkt der det i eldre tider het seg at man kunne se sju kirker. Det var nøytralitetsvakt på Bøkollen i 1905, og tyske soldater hadde observasjonspunkt der under andre verdenskrig. Soldater annekterte da tidvis husvære på Bøe gnr. 3028, bnr. 2. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Dueholen - Småbruk
Gården startet som husmannsplass under Rognerud (gnr. 3026) og ble trolig etablert tidlig på 1700-tallet. I 1801 er plassen oppført under Bøe store (gnr. 3028), men i boka ”Varteig – en liten bygds historie” skriver forfatteren Olav Spydevold at ”dette er visstnok feilaktig”. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Dørnås - Hule
En tre til fire meter dyp hule i bergveggen med en åpning på 1-1,5 meter. Det er uvisst hvor dyp ”Dønneshøla” er, men unger/ungdom har tatt seg atskillige meter inn i grotta. Et sagn vet å fortelle om en hund som forsvant inn i Dønneshula og kom fram igjen ved Eidsberg kirke. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Fauli - Boplass
Plassering av jordkjeller. I sør-sørvestlig retning for kjelleren sto en stor apal som nå er borte. To små apaler er der i dag. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Fosselia - Husmannsplass
Fosselia var opprinnelig en husmannsplass under Bøe store (gnr. 3028). Ifølge Varteig-boka ble plassen trolig ryddet i annen halvdel av 1700-tallet. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Furuholmen Nordre - Småbruk
Et småbruk som forsvant i første halvdel av 1950-tallet i forbindelse med byggearbeidene ved Glennetangen lenses landbaserte virksomhet. Ved kulturminneregistreringen i 2009 er kun kjelleren tilbake av den gamle bygningsmassen på gården. En flaggstang er montert på taket av kjelleren.. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Gressløs - Småbruk
Opprinnelig husmannsplass under Bergerud – gnr. 3008, som gjennom årene utviklet seg til to selvstendige bruk. Bosettingen på Gressløs/Gressum kan føres tilbake til 1600-tallet, med Jens Lexen. To sønner delte da plassen, med Ole Jensen på 3007/7 og 3008/2 og broren Anders på 3008/3 og 3014/7, 12. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Gressløs Søndre- Småbruk
Plassens opprinnelse og historie er usikker. Thorstein Gressum, født i 1918, har uttalt at dette sannsynligvis var første boplassen da det ble etablert husmannsplass under Bergerud på Gressløs. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Gressum - Småbruk
Opprinnelig husmannsplass under Bergerud – gnr. 3008, som gjennom årene utviklet seg til to selvstendige bruk. Bosettingen på Gerssløs/Gressum kan føres tilbake til 1600-tallet, med Jens Lexen. To sønner delte da plassen, med Ole Jensen på 3007/7 og 3008/2 og broren Anders på 3008/3 og 3014/7, 12. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Grytebrua - Bru
Grytebrua var en del av det offentlige veinettet som forbandt området nord for Gryteevja med området sør for evja. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Gryte 1 - Gårdsbruk
Tidligere gårdsbruk hvor all bebyggelse nå er borte. Deler av grunnmuren til boligen, med en utslagsvask som fortsatt står som et minne ved registreringen i 2010, er godt synlig. Bolighuset hadde en grunnflate på omkring 7,5 x 8,5 meter, med et tilbygg i vinkel mot sør. Huset var i halvannen etasje. De siste som bodde på gården var Gunborg og Georg Karlsen Gryte. Gården ble fraflyttet i 1968. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Gryte 2 - Gårdsbruk
Ei stor lønn er det eneste som er igjen av gårdstunet på denne Gryte-gården. Det er ingen spor etter bygningsmasse, og terrenget der tunet lå er også endret ved at det i området ved tunet mot slutten av 1980-tallet ble utskilt en tomt og reist et bolighus. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Grytedalen - Småbruk
Grytedalen – for øvrig til tider benevnt bare Dalen – var opprinnelig en husmannsplass under Gryte. Den ble trolig etablert rundt 1700, og først fra 1784 ble plassen selveierbruk. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Gryte Skole Nordre Furuholmen - Skole
Gryte skole ble reist på stedet i 1868, etter at det året før var blitt enighet i Varteig om fast skole og seks skolestuer. Foruten Gryte, var det Bøe (se ID 1053302), Brunsby, Hasle, Galteryggen og Stubberud. Gryte skole ble benyttet som skole for kretsen fram til 1893, da nye Kokkim skole sto ferdig og Bøe og Gryte skolekretser ble slått sammen. Skolehuset på Gryte ble da flyttet til Strømnesåsen, og fungerte som skole for fjerde til sjuende klasse Neaskogs fram til den nye sentralskolen i Varteig sto ferdig i 1959. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Haslebråten - Boplass
Det er hevet over tvil at det har vært dyrket mark i området. Det skal ligge minst tre større rydningsrøyser ved Haslebråten, uten at det lyktes å finne disse ved befaringen. Det er usikkert om det har vært boplass/husmannsplass ved Haslebråten. Avstanden til omkringliggende boplasser er imidlertid lang, og det synes lite naturlig at den dyrkede marka på Haslebråten har ligget til noen av disse plassene. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Haslehaugen Rognerud - Husmannsplass
I ”Varteig – en liten bygds historie” som kom i 1956, skriver Olav Spydevold om husmannsplassen Haslehaugen at plassen er nevnt under Rognerud i 1804, men ble visstnok ikke bebodd i så svært mange år for i andre halvdel av 1800-tallet nevnes den ikke. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Haugen - Småbruk (Rakkestad)
Haugen var en av de eldre husmannsplassene i Varteig, og lå under gårde Gryte. Plassen nevnes første gang midt på 1600-tallet. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Haugen Stue - Boplass/Stue (Rakkestad) Ikke registrert.
Spor etter et mulig husvære ses sør for gårdstunet på Haugen. Det er usikkert når det eventuelt var bosetting her, og av hvem. Det vi vet er at brødrene Thue og Ole Henriksen overtok foreldregården midt på 1800-tallet, og at begge var bosatt på Haugen. Etter hvert ble Ole ene-eier. Det er mulig at Thue fortsatte å bo på Haugen, men da i en stue i utkanten av gårdsplassen.
Heden - Småbruk
Tidligere husmannsplass under Gryte, som ble selveiende tidlig på 1800-tallet. Plassen har ved registreringen i 2010 vært ubebodd siden 1999. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Hesthagen - Småbruk
Opprinnelig en husmannsplass som opp gjennom tidene har ligget vekselvis til Kokkim (gnr. 3015) og Gryte (gnr. 3016). Hesthagen var også telefonsentral for Ovaskogs i mange år. Varteig Telefonselskap ble striftet i 1903, med hovedsete på Ise og bistasjoner på Furuholmen og på Meieriet (kilde: ”Varteig – en liten bygds historie”). De siste som betjente den manuelle sentralen var Ingrid og Daniel Tomta. De bodde i bryggerhuset på Hesthagen fra ca. 1956 til ca. 1966. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Hestehagen under Rognerud - Husmannsplass
Hestehagen ligger sørøst for Rognerudenga. Det er mye som tyder på at dette var en husmannsplass under Rognerud – muligens forløperen til Rognerudenga. Stedsnavnet lever fortsatt, men da brukt om jordet. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Holmen - Husmannsplass (Rakkestad) Ikke registrert.
På gamle kart fra slutten av 1700-tallet og tidlig 1800-tall er det anmerket husmannsplass ute på Holmen. Den gang lå Holmen under Haugen, men ligger i dag under Finskutt. En fordypning i marka på holmens høyeste punkt indikerer at dette trolig er plasseringen av våningshuset.
Høidal - Boplass
Høidal ble utskilt fra Grytedalen (3019/1) omkring 1920. Våningshuset sto opprinnelig som bryggerhus på Grytedalen, men ble tatt ned stokk for stokk, merket og satt opp igjen på Høidal. Boligen ble påbygd på 1950-tallet. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Høkelia - Husmannsplass
Opprinnelig husmannsplass som ble selveiende småbruk. Bolighuset ble revet av eier, trolig mot slutten av 1960-tallet. Låven sto noe lenger, men ble revet i forbindelse med holesletting på eiendommen. Mur etter grisehus. Plata etter hønsehuset er fortsatt synlig i skogkanten, mens det ikke er noe igjen etter tuftene verken av lagård eller våningshus. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Kokkim Skole - Boplass, Skole
Ovaskogs skolekrets ble, etter at ordningen med omgangskole tok slutt i 1867, delt i to kretser som til å begynne med hadde tilhold på Bøe og Grythe. Denne ordningen pågikk fram til 1893 da det ble oppført nytt skolehus på Kokkimmoen. Denne fikk navnet Høgheim skole, senere Ovaskogs skole. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Kongehaugen Kongsrud - Gravhaug
Haug i terrenget som muntlige overleveringer forteller at er en gravhaug hvor det skal ligge begravd en konge. Jfr. navnet på gården – Kongsrud. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Kongsrud Bryggerhus - Boplass, Skjenkested
Bryggerhuset på Kongsrud, bygd i 1840 som første hus på det eksisterende gårdstunet. Revet i 2008. Ifølge muntlige overleveringer var det også brennevinsutsalg fra bryggerhuset Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Kongsrudtangen - Gjestgiveri Boplass
Det var også skjenkestue og boplass på Kongsrudtangen. I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2008 står det: På grunn av kommunikasjonsforholdene var elva i tidligere tider den primære ferdselsåre – med båt på sommerstid og med hest når isen var trygg på vinteren. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Kubben/Hustomta Brenne - Boplass/Gård
Muntlige overleveringer på Brenne sier at dette er plasseringen for den gårdsbebyggelsen som var da Brenne var én gård. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Kullerud Nestua - Småbruk
Det er usikkert når plassen ble bebygd, men trolig omkring midten av 1800-tallet. Nestu Kullerud, ble i 1823 solgt fra Ole Reiersen til Ole Larsen og Gunder Sandersen. To år senere ble plassen solgt til Simen Simensen, og deretter overdratt til svigersønnen Syver Sørensen og kona Sofie. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Kvernås forsvarsanlegg Gryte - Festning/Borg
Bygdeborg på Kværnås som ble funnet av Kjell Andersen (født 1932), og som senere er bekreftet etter befaringer fra Universitetets Oldsakssamling Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Køya under Kongsrud - Husmannsplass
Opprinnelig husmannsplass under Kongsrud. Stua i halvannen etasje er restaurert og i god stand. Det er usikkert når Køya som husmannsplass ble ryddet, og det er også beskjedent å finne om de først beboere. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Køya under Ørka- Husmannsplass
Opprinnelig husmannsplass under Ørka. De opprinnelige bygningene på plassen er borte. Koie og uthus i laftet tømmer med torvtak ble reist på samme sted hvor de opprinnelige husene sto. Ny koie ble bygd i 1994-95 av deltakere på et laftekurs, og nytt uthus sto ferdig i 1998. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Køya under Bergerud - Husmannsplass
Tidligere husmannsplass under Bergerud. Grunnmuren på stua er ca. 4,40 meter x 5 meter. Grunnmuren for uthus ca. fem meter sør for stua, godt synlig. GPS lagt i grua på bolighuset ved koordinatfesting. Syrinbusker ses på sørsiden av tuftene, bærbusker mot Varteigveien. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Lena - Husmannsplass
Olav Spydevold skriver i sin bygdebok for Varteig fra 1956 at Lena som husmannsplass trolig ble ryddet først på 1700-tallet. Ifølge Spydevold ble det sannsynligvis lagt øde allerede i første halvdel av 1800-tallet. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Lia - Småbruk
Lia (Langebråten) var opprinnelig en husmannsplass under gården Bøe Store. Så sent som i 1865 var det husmannsfolk som bebodde og brukte plassen. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Mastekollen - Husmannsplass
Husmannsplassen ligger inntil en bergnabb og en kan se spor etter to tufter og en steinkonstruksjon av uviss funksjon. Det ble registrert 15 rydningsrøyser på de to flatene som var delt av bekken og en større kullgrop. De to flatene i dag domineres av veldig tett granskog. På den vestre flaten kan en også se spor av en gammel skogsvei. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Marihagan - Husmannsplass
Husmannsplass under Gryte. Ingen opplysninger om når plassen var bebodd, eller av hvem. Er ikke omtalt i Olav Spydevolds ”Varteig – en liten bygds historie” som kom ut i 1956. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Morthaugbråten - Småbruk (Rakkestad)
Morthaugbråten var fra tidlig på 1600-tallet en del av det Morthaugen som da var husmannsplass under gården Gryte i Varteig. Den gang lå bosettingen på det som senere ble Nedre Morthaugen. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Morthaugen Øvre - Husmannsplass (Rakkestad)
Øvre Morthaugen var fra tidlig på 1600-tallet en del av det Morthaugen som da var husmannsplass under gården Gryte i Varteig. Den gang lå bosettingen på det som senere ble Nedre Morthaugen. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Morthaugen Nedre- Småbruk (Rakkestad)
Morthaugen var i sin tid husmannsplass under Gryte i Varteig, og omfattet det som senere ble Nedre Morthaugen, Øvre Morthaugen og Morthaugbråten. Boplassen Morthaugen nevnes første gang i 1639, og bosettingen den gang var trolig på det som i dag er Nedre Morthaugen. Øvre Morthaugen ble fradelt på slutten av 1700-tallet, Morthaugbråten ytterligere noe senere. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Myrås - Småbruk
Boligen på Myrås var omkring 5 x 8 meter i halvannen etasje. Den brant tidlig på 1960-tallet. Låven lå vest for stua, et skjul nordvest. Jordkjelleren er svært godt synlig, der den ligger rundt 22 meter sør for stuebygningen. Trevet på kjelleren har råtnet bort, men murene i natursten er sjelden godt bevart. Kjelleren måler omkring 3 x 3 meter, og er ca. 2 meter dyp. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Norddalen - Husmannsplass
Opprinnelig husmannsplass under Rognerud (gnr. 3026, bnr. 1), og var bebodd fram mot slutten av 1800-tallet. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Rogndalen Nordre - Husmannsplass
Rogndalen var opprinnelig husmannsplass under Bøe store, trolig etablert på slutten av 1600- eller begynnelsen av 1700-tallet. Senere ble det to plasser på Rogndalen, og til tider tre boplasser. Det er ikke kjent hvor den første, opprinnelige husmannsplassen lå. Det kan være dette objektet, men det kan også være på Midtre Rogndalen (gnr. 3028, bnr. 3 m.fl.). Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Rognerud - Husmannsplass
Mulig boplass – i så fall trolig husmannsplass under Rognerud. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Rognerudenga - Småbruk
Tidligere selveiende småbruk, som muligens har startet som husmannsplass under Rognerud. Ble lagt til Rognerud (gnr. 3026, bnr. 1) etter Gunda Rognerudengens død i 1970. Rognerudenga var på ca. 40 dekar jord og 110 dekar skog. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Sagdalen - Husmannsplass
Husmannsplass der undermuren til stua,ved befaring i 2009 er godt synlig. Muren måler 8,50 m x 7,50 m. 18 meter fra det østlige hjørnet på stua ses rester etter jordkjelleren. Mulige tufter etter uthus på boplassen ses nordvest for stua. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Sandtangen - Småbruk (Rakkestad)
Sandtangen var i sin tid husmannsplass under Gryte i Varteig, men ble selveierbruk så tidlig som i 1787. Anders Sandtangen (1688-1756) er den første oppsitteren på Sandtangen som er kjent for ettertiden Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Sinkerud Nedre - Husmannsplass
Tuftene etter våningshuset har et mål på 6,10 meter x 7,20 meter. Koordinatene målt i stuetomta. Mulig hustuft med spor etter gjødselhaug ca. 20 meter fra våningshuset i vestlig retning. Trolig i så fall undermur etter låven. En ile ligger rundt 20 meter vest for fjøset. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Sinkerud Øvre - Husmannsplass
Tuftene etter våningshuset har et mål på 6,10 meter x 7,20 meter. Koordinatene målt i stuetomta. Mulig hustuft med spor etter gjødselhaug ca. 20 meter fra våningshuset i vestlig retning. Trolig i så fall undermur etter låven. En ile ligger rundt 20 meter vest for fjøset. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Skotteli - Trosvik - Skottekleva - Boplass
Tidligere boplass der bygningsmassen er borte. Undermur til bolig er ved registreringen i 2010 godt synlig, særlig mot sør. Boligen hadde en grunnflate på omkring 5 x 7 meter. En takstenhaug ligger nord for objektet, og mulige rester av undermur for låve ses vest for boligen. Fjøset ble for øvrig benyttet som sommerfjøs til ut på 1950-tallet. Da var bolighuset revet. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Snoppestad - Gårdsbruk
Snoppestad er opprinnelig en husmannsplass under gården Bøe Store, og blir første gang nevnt i 1723. Plassen ble kalt Myren. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Stenkleven - Småbruk (Rakkestad)
Beskrivelse: Stenkleven var opprinnelig en husmannsplass under gården Gryte i Varteig, og omtales fra tidlig på 1700-tallet. Senere ble gården selveiende. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Stærtopp - Småbruk
Eneste gjenstående bygning på Stærtopp er et hønsehus bygd på 1950-tallet av Marius Kristiansen. Våningshuset brant i 1971. Fjøset falt sammen sent på 1990-tallet. Ragnhild og Håkon Kullerud var de siste beboerne på Stærtopp, og de flyttet fra plassen ca. 1964. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Stærtopphavna - Boplass
Tuften etter stua har et omriss på 6 x 4 meter. Godt synlig ringmur ca. 40 meter fra saga (se objekt nr. 1053282), liggende på et nes ut mot bekken. Stua kan ha vært boplass i forbindelse med saga (sagmesterbolig). Jfr. folketellingen for Varteig i 1865 (som muligens kan gjelde selve Stærtopp, jfr. folketellingen for 1875). Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Sørli - Husmannsplass
Godt synlig ringmur som på det høyeste er omkring 1,10 meter høy. Markant grue mot vestvegg i våningshuset. Våningshuset måler 6,50 x 6 meter. Eventuell kjeller eller febod i tilliggende bygg, som måler 6,50 x 3,10 meter. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Tomta Enerhaugen/Eneræne - Gravplass
Rundrøys. Klart markert. Ved foten enkelte stein i dagen, antagelig rest av fotkjede. Da det i ca 1960 ble gravet i røysen, som inntil da hadde vært urørt, ble det funnet brente bein og kullrestersamt et lite skår av leirkar (med mønster?). Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Tomta Hustomta - Boplass
Det lokale stedsnavnet Hustomta indikerer at det har vært en boplass her. Det er lett synlig hustuft, og særlig er undermuren på østsiden tydelig. Arne Tomta (født 1907) uttalte at: ”Her har det stått hus”. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Tomtene under Kongsrud - Stue
Hovedbygningen på Kongsrud lå her fram til den nye stua sto ferdig i 1860. Den gamle stua lå på fjellgrunn. En del steiner kan angi punkter/hjørner på undermur, men det er i dag vanskelig med det blotte øye å påvise eksakt plassering og størrelse. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Torebråten - Husmannsplass
Husmannsplassen Torebråten (”Torebråtæn”) ble ryddet tidlig på 1700-tallet. Syver Torebråten nevnes her i 1720-årene, og etterfølges av sønnen Erik Syversen, gift med Kirsti Eriksdatter. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Ulvedalene/Nord i Dalene - Husmannsplass
Ifølge muntlige overleveringer skal det ha vært en husmannsplass i området, men verken grunneier eller andre kjentfolk har sett spor etter hustufter. GPS-koordinatet er derfor utelukkende et anslag. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Vektærn - Boplass
Mulig plassering av stua er ca. 15 meter nord for krysset. Der er det også stener som muligens kan være en hustuft. Plasseringen bekreftes av Jens Johannesen (født ca. 1935), som vokste opp på Bjørnlena. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Ørka - Boplass
Rester av undermur etter hovedbygningen på Ørka før dagens bebyggelse. Datering uviss. Det har i alle fall vært bosetting på Ørka siden 1723. Muligens er dette hustomta etter den første stua. Dagens bolighus på Ørka ble oppført i 1840. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.
Ørka - Gårdsbruk
Gårdstunet på gården Ørka. Hovedbygningen er fra 1840-tallet, er restaurert ved flere anledninger – blant annet i 1935, og er i rimelig god stand. Lagården fra 1909 er i forfall. Stallen i laftetømmer, bygd i 1919, står for nedfalls. Nytt fjøs ble bygd i 1938, murt opp av blokker, og erstattet da et tømmerfjøs. Kilde: Norske Gårdsbruk. Full tekst om plassen får du ved å trykke her. Trykk på bildet for å finne plassen på kartet.