Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

Birgit Holmen - Kvinnerollen i et hundreårsperspektiv

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Kvinnerollen i et hundreårsperspektiv

Birgit Holmen har ikke behøvd å gå langt for å finne gode eksempler når hun mandag skal kåsere i Varteig Historielag om kvinnerollen gjennom 100 år. Hun bruker seg selv som eksempel, og dessuten både sin mor og mormor.

Birgit Holmen henter momenter fra både eget liv, sin mors og sin mormors når hun tar for seg kvinnerollen gjennom hundre år.
Møte i Varteig Historielag mandag 2. mai kl. 19.00

– Det er fantastisk å se hvilken utvikling det har vært når vi kan følge tre generasjoner. Da får vi virkelig dokumentert det kvinnesyn som har rådet, og den rolle kvinnen har hatt, sier Birgit Holmen.
Hun har kåsert om kvinnerollen i ulike fora. Mandag kveld kommer hun til Bygdehallen i Varteig, der hun holder foredrag i Peisestua i regi av historielaget.

Kone på stor gård
Birgit Holmen er selv en dame på 82 år, og har følgelig stått midt i utviklingen av både kvinnesyn og kvinnerolle.
Likevel går hun tilbake til sin mormor, født i 1859, når hun skal trekke de røde tråder i temaet. Mormor var en velstående kone på stor gård med tjenestefolk hjemme i Sverige. Så gikk hun og mannen konkurs, og de tok med seg barna og flyttet til Norge. Der fortsatte livet for mormor som teglverkskone og småbrukerkjerring.
Foredragsholderens mor var født i 1899, og – for å sitere Birgit Holmen – født til å bli hushjelp eller sykepleierske.
Moren var i mange år hjemmeværende, blant annet for å stelle sine gamle foreldre.

Atypisk for tiden
Birgit Holmen, for øvrig født i Sarpsborg men med mesteparten av sitt liv på Rolvsøy, betegner seg selv som atypisk for tiden hun vokste opp i.
– Far var anleggsbas på Borregaard, og tjente bra. Jeg vokste opp i et typisk arbeiderstrøk, men hjemme hadde vi nok bedre økonomi enn mange. Jeg husker eksempelvis at mor gjemte miksmasteren slik at nabokoner med dårligere råd ikke skulle se at vi hadde den slags luksus, forteller foredragsholderen.

22 gutter – og Birgit
Atypisk var nok også Birgit Holmens utdannelse. Da hun tok artium i 1947, var hun den eneste fra Rolvsøy.
Da hun søkte opptak på Oslo Tekniske Skole, var det distriktsvise opptaksprøver. I Fredrikstad var det 22 gutter og Birgit som meldte seg til slik prøve.
Hun utdannet seg som kjemiingeniør og jobbet i mange år i industrien. Derfra ble hun headhuntet for å undervise prosessoperatører på daværende Fredrikstad Yrkesskole.
Med lektorutdannelsen i boks da hun var 50, ble det mange år ved Glemmen videregående skole, der hun også var inspektør I og i halvannet år dessuten konstituert rektor.
– Jeg føler på mange måter at jeg har min forankring i historien, men har samtidig kunnet ta for meg av de goder samfunnet har å by på i dag. Sånn sett er det morsomt å være en del av historien, sier hun.

Kjekt å ha
De som benytter anledningen til å høre Birgit Holmens foredrag mandag, vil også få med seg sentrale milepæler i kvinnerollens utvikling. Som eksempelvis da kvinnene fikk allmenn stemmerett i 1913.
Eller da det etter hvert ble større fokus på betydningen av at også jentene skulle sikre seg en utdannelse. Holmen refererer blant annet til en bok som kom i 1957 som tok for seg kvinnen og utdannelse. Der heter det blant annet at når et par inngår ekteskap, må de to ta standpunkt til hvorvidt hustruen skal være hjemme.
Samtidig understreker boka betydningen av at kvinnen fikk utdannelse, men litt mer etter ”kjekt å ha”-synet – i tilfelle det skulle skje noe. Underforstått at kvinnen ble alene og måtte forsørge seg selv. Boka er imidlertid svært positiv til deltidsarbeid for kvinnene.

Bøker og klær
Birgit Holmen vil for øvrig ha med seg både litteratur og tekstiler for å underbygge sitt foredrag.
Hun nevner blant annet ”Husmorens håndbak”, en kokebok – og altså boka om kvinner og utdannelse fra 1957.
Klær fra mormors tid vil hun også ha med seg, og dessuten dokumentere resultater fra både syskole og skomakerskole.

Wilsemedaljen
Birgit Holmen har engasjert seg sterkt i det lokalhistoriske arbeidet på Rolvsøy, ikke minst gjennom en mengde intervjuer med eldre rolvsinger og innsamling av gamle bilder.
Hun var en sentral bidragsyter i arbeidet med den nye bygdeboka for Rolvsøy, skrevet av Sven G. Eliassen og utgitt i 1994. Dessuten har hun vært med å føre i pennen historien for både Rolvsøy kirke, Hauge skole og Hauge Musikkorps, i tillegg til mange andre lokalhistoriske artikler.
Nå arbeider hun med å registrere landhandlerier og torghandel, småvirksomhet og småindustri på Rolvsøy fram til 1945.
Birgit Holmen har blitt tildelt ulike hedersbevis for sitt store lokalhistoriske arbeid. Gjevest henger formodentlig Wilsemedaljen, som hun fikk i 2008.