Radioopptak fra 1950 har kommet fram fra glemselen:
Om treskemaskiner og hølingær
 |
 |
| Arnt Bergby bød på både viser, regler og lokk da han deltok i radioprogrammet i 1950. |
Lars Bøe forteller både fra arbeidsvilkår og politikk i opptaket som nå er gjort tilgjengelig. |
I 1950 deltok Lars Bøe og Arnt Bergby i et radioprogram hvor hensikten primært var å få fram dialekten. Innslaget gir imidlertid også mye verdifull lokalhistorie. Her synger Bergby om ”hølingær”, og Bøe forteller om både tresking og politisk virke. Opptaket kan du klikke deg inn på i bunnen på artikkelen.
(Lagt på nett 17.11.2014.)
Radioprogrammet ble sendt 6. mai i 1950, og programleder var Henri Helland. Han var for øvrig bestyrer på Fredrikstad Kringkaster. Opptaket med de to vartingene er på rundt elleve minutter, og er stilt til rådighet for Varteig Historielag av Nasjonalbiblioteket.
Lars Bøe var født på gårdsnummer 3028, bruksnummer 9 Bødalen 24. juni i 1881. Foreldre var Julie Larsdatter og Johan Iversen Bødalen. Han og kona Martha overtok hennes foreldregård 3028/11 Bøe i 1915.
Arnt Bergby var født på gårdsnummer 3050 og 3051, bruksnummer 2 m.fl. Bergby 4. februar i 1883 med foreldre Berte Marie Sandersdatter og Hans Olsen. Han etablerte seg som slakter og pølsemaker i Sarpsborg.
Maren og Hans på Fosselia
Lars forteller at i hans guttedager tresket man kornet med priler, så derfor ble det en skarve revolusjon da de hjemme på Bødalen kjøpte treskemaskin som var laget på Ise Brug, senere Haga Hoell.
Bødalen var en liten plass mellom Dueholen og Rognerud, og på andre siden av Sagabekken lå Fosselia. Der bodde Maren og Hans. I radioopptaket betegnes de som gamle mennesker, Maren var født i 1854, Hans i 1825.
Gode naboer hjelper hverandre, og derfor ble treskemaskinen båret over ei klopp over bekken og opp ei bratt kleiv for å komme til Fosselia. Lars Bøe forteller at det måtte fire unggutter til for å bære maskinen. Det måtte for øvrig også fire mann til å dra treskeverket.
 |
Maren og Hans bodde her på Fosselia. Bildet er tatt i mars 2012, før bygningsmassen ble sanert.
Foto: Øistein Bøe. |
50 øre dagen
For å spe på inntekta, hadde Maren oppgaven med å vaske på Kokkimskolen. Ifølge Lars Bøe fikk hun 50 øre gangen for den jobben. 50 øre fikk hun også når hun var rundt på gårdene og bakte brød og vasket.
Maren Fosselia var nok av de nøysomme her i verden, for hun uttalte at det var godt å tjene noen ører, om det ikke var til mer ”enn en fjerding kaffe”.
Lars Bøe forteller at Maren brukte tresko, og med det fottøyet gikk hun hver lørdag til Meieriet etter sildelake. Dette ble brukt til dyrene. Laken ble slått i to bøtter, og båret hjem til Fosselia på åk.
Hadde sine saker i orden
Lars Bøe kom tidlig med i herredsstyret, og ble valgt inn første gang i 1913. Den gang var det bare upolitiske lister, ofte kretslister, som lå til grunn for valget.
I radioprogrammet kommer han inn på dette forholdet. Den gangen var det ikke de politiske farger som rådet, men man tok ut dem som man ”mente hadde best for å uttrykke seg, og som hadde sine saker noenlunde i orden hos seg selv”.
Heller ikke ved valg av ordfører var det politisk farge som avgjorde. Ofte ble det de største gårdbrukerne i bygda som fikk vervet. Man mente tydeligvis at de hadde ”evner og gaver i forhold til gårdens størrelse”.
Herredsstyremøtene ble for øvrig holdt på et kvistværelse i det som nå er museum.
Lars Bøe forteller også med et glimt i øyet om da lokalavisene begynte å referere fra herredsstyrets møter. Han sier at til å begynne med turte man nesten ikke si noe som helst, fordi ”det skulle på prent”. Etter hvert ble man imidlertid vant til avisreferentene, og var endog takknemlige for at det ble skrevet ned, det som ble sagt.
Søv nå vesle båne’
Arnt Bergby var jo en kulturpersonlighet, og det er nok ikke tilfeldig at han deltar i programmet med vuggeviser, låter og lokk slik de ble sunget midt på 1800-tallet. Blant annet synger han en vuggevise slik moren hans sang den:
Ro, ro, ro før vesle skatt,
Nå ska’ gutten hvile.
Søvæ gøtt i hele natt,
Te i mårræ ti’le.
Gutten ske bli sterk å stor,
Å ske hjelpe far å mor,
Søv nå vesle båne’
En annen vise som Bergby synger sier nokså mye om tjenestefolkenes vilkår:
Stakkar liten jetærgutt,
Sent i sengæ, ti’le ut,
Mjølkæ får han sur å blå,
Osten får han lite tå,
Smøre’ ser han æl’ri.
Om hølingæne
Arnt Bergby byr også på en lokk, basert på gjeterguttene – også kalt hølingæne – som måtte tidlig ut og passe buskapen. Slik kunne lokken lyde:
La, la hølingær, å la, la hei,
Heter de’ hølingær så svarær de’ meg.
La, la, la, laaa, la.
Når de fikk svar, sang de videre:
La, la, hølingær, å la, la her,
Her er det mølter å her er det ber,
Her vakser løken,
Å her galer gøken.
Høkt åpp i furu,
Ja, der bygger skjuru.
Han Åsmund, han Åsmund,
Han sitter åpp i pipæ å blåser.
En annen variant avslutter sånn
Og der bygger skjurua,
Høkt åpp i tåppen på furua.
Og der skriker vipæ:
”Smør å egg i pikæ,
Flesk i konæ,
Og ost i mann’,
Å sursill te guttæne.”
Yste ost til prosten
Arnt Bergby byr også på ei regle fra Varteig. Den baserer seg på en samtale mellom ei kråke og en tolv år gammel gutt, der gutten spør og kråka svarer. Regla avsluttes slik:
”Å ske du me høye’?”
”Gi kuæ.”
”Å ske du me kuæ?”
”Mjølke mjølkæ.”
”Å ske du me mjølkæ?”
”Yste ost å gi den prost
Såm sønger så vakkert i kjørkæ.
Ja, før ælle følkæ.”
Hele opptaket fra 1950 er tilgjengelig. Hør opptaket her.
Øistein Bøe
|
