Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

Nes lenseteater - Lensearbeiderens hverdag blir teater

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Varteig Historielag med teatertur til Skiptvet:

Lensearbeiderens hverdag blir teater

I høst setter Nes Lenseteater i Skiptvet opp forestillingen ”Den som ikke er ropt opp, kan gå hjem”. Fredag 7. september drar Varteig Historielag med buss til Nes for å oppleve lensekræbbens hverdag.

Fra lenseforestillingen i 2010. Husmannskona Susanna (Maria Måleng) har ikke lyst til å sende minstegutten Peder (Lise Semebakk Nilsen) på fløting. Fremst av fløterne ser vi Edvin Anstensrud, Svend Mathis Aamodt og Rikard Sundås (nr. fem fra venstre).

Teatertur
fredag 7.
september

Lenseteateret i Skiptvet gjorde stor suksess for to år siden med ”Spor i vann”. Nå følger de opp med ny oppsetning, der historien er hentet fra den første tiden etter andre verdenskrig. Tittelen henspeiler på lensebestyreren, som ved sesongstart sto utenfor kontoret på Solnes og ropte opp hvem som fikk arbeid på lensa denne sesongen. Han avsluttet med at ”den som ikke var ropt opp, kunne gå”. Da ble det ingen jobb den sommeren.

Rikard Sundås er med i årets teateroppsetning om tømmerlensa, der han også har et solistnummer.

Busstur til Skiptvet
Dette er nær og viktig historie – også for Varteig, og derfor vedtok historielaget på vårparten å arrangere busstur til Nes Lensemuseum og teateroppsetningen. Det skjer altså fredag 7. september. Det settes opp buss fra Ise klokka 16.00. Bussen vil gå om Varteig skole, Hasle og Hafslundsøy. Det er ulike aktiviteter, stands og kafeteriavirksomhet ved Nes i forkant av forestillingen, som begynner 18.30.
Hjemreise skjer etter forestillingens slutt.
Nærmere informasjon og bindende påmelding innen 24. august skjer til Ingebjørg Skivdal. Hun er leder i Varteig Historielags tur- og arrangementskomité, og treffes på telefon 69 22 51 49 eller 916 89 522. Vi har fått reservert et visst antall billetter til denne forestillingen.

Var selv båsekatt
Blant de mange amatørskuespillerne som er i aksjon under lenseforestillingen, finner vi også Rikard Sundås, selv medlem av historielaget i Varteig.
I en alder av 83 år spiller han en lensekræbbe som også har sitt å stri med i privaten. – Det er et kvinnfolk, da, vet du, gliser Rikard. Han har forresten også et solistnummer under forestillingen, med tonefølge fra både fiolin og trekkspill. – Replikkene sitter, men sangen er en utfordring. Jeg har til og med fått hjelp av en sangpedagog, ler vartingen som har vendt tilbake til hjembygda etter at han og kona Helene hadde bodd i Skiptvet fra 1982.
Rikard Sundås har forresten egenerfaring fra det å jobbe på lensa. Blant annet var han båsekatt sammen med Arvid Sandtangen i den pure ungdommen. Han hadde også arbeid i renna, og som 17-18-åring vikarierte han for faren Marius som den sommeren bygde familiebolig på Kinndalen. Vikariatet omfattet også båtskyssen som faren hadde, der han fraktet 12-14 mann til lensa.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Rikard Sundås fotografert på lensa i 1948. Da var han båsekatt. Det var imidlertid også rom for ørlite lek, her sammen med Arvid Sandtangen.

Rikard Sundås og Bjørn Eng som båsekatter ved lensa. Nå er Rikard igjen lensekræbbe – på friluftsscena ved Nes i Skiptvet.

Sarpsborg Arbeiderblad skrev om Rikard Sundås da han var med i ”Spor i vann” for to år siden. Nå er han tilbake på lenseteateret i Skiptvet.

”Vegg i vegg” på 1940-tallet
Rikard Sundås har bestandig hatt sansen for revy og amatørteater. Han blar i minnenes bok tilbake til 1947-1948. – Da var vi en gjeng som satte opp en forestilling i Bygdehallen under navnet ”Vegg i vegg”. Stor moro, iallfall for oss som deltok, ler Rikard.
Senere har det blant annet blitt ti år med revy i Skiptvet, med både kirkespill og Oskar Braatens ”Den store barnedåpen”. – Der spilte jeg prest, bemerker 83-åringen.
De største oppsetningene er nok allikevel uteforestillingene i regi av Nes Lenseteater. Når vi sier at ”Den som ikke er ropt opp, kan gå hjem” er andre oppsetningen, kan Rikard korrigere en smule. Det er andre i regi av lenseteateret, men den aller første forestillingen med handling fra tømmerlensa ble spilt i direktørboligen på Solnes.

Det ble ingen jobb
Handlingen i årets forestilling er i stor grad konsentrert om to lensekrabbær som ikke får jobb på lense denne sesongen. De ble ikke ropt opp av bestyreren.
I forestillingen følges de to arbeidsløse, og hvordan den enkelte reagerer når urettferdigheten rammer.
For de eldste vil mange av historiene trolig være kjente. Lensa var den største førindustrielle arbeidsplassen i distriktet. Om lag 400 mann tok daglig med seg lensehaka’n og spredte seg utover gangbroene som dekket elva mellom Skiptvet på vestsiden, og Varteig Rakkestad og Eidsberg på østsiden. Tømmeret ble sortert ute på elva fra 1853 – da lensearbeiderne reiste seg i Norges første streik på vann! De tapte. Arbeidsplassen forble ute på vannet i 133 år til.

Ord og uttrykk
For Varteig Historielag, som i år har startet en kampanje for å samle inn dialektiske ord og uttrykk, er lensehistorien dobbelt verdifull.
Også i teateroppsetningen på Nes vil man støte på ord og begrep som kan virke fremmede for de yngre årganger. Det er nemlig slik med språket, at når arbeidsoppgavene blir borte, da blir ordene for dem også borte.
Nes Lenseteater vil gjøre sitt beste for å tydeliggjøre miljøet ved elva, så minnet om fløterne ikke skal dø bort riktig enda. Det var tømmeret som var Norges første gull.
Som lensekræbbene synger i stykket:
Mens dem store satt og regna
på hva tømmeret var verdt,
da slo Krestoffer inn hakan
i en stokk som var helt makan
til dem andre tiltenkt Borregaard.
Det var oss,
oss som Einarson har tegna . . .
Det var oss som gikk på vannet,
brakte ”Norges gull” til landet,
det var oss.

Les mer om tømmerfløtingens historie i Glomma ved å trykke her.

Les mer om Nes Lenseteater på www.nes-lenseteater.com