Varteig Melkeleverandørforening:
”Det var vist ikke nogen intresse får saken”
Vår medfølelse går til ovaskausingen som skulle hanke inn medlemskontingenten i Varteig Melkeleverandørforening. I et brev til styret sukker han: ”. . . det var vist ikke nogen intresse får saken”.
 |
| Beskjeden til styret fra kontingentinnkreveren i 1962. Interessen for melkeleverandørforeningen var beskjeden, og driften opphørte dette året. |
(Lagtpå nett 13.02.2014.)
Da hadde imidlertid melkeleverandørforeningen levd godt i bygda i mange tiår. I 1962, da brevet vi har sitert fra innledningsvis ble skrevet, sang derimot virksomheten på siste verset.
På det meste hadde foreningen rundt 50 medlemmer fra Ovaskogs og Neaskogs. Siste hele driftsåret – i 1961 – er det ifølge foreningens medlemsbok bare elleve melkebønder som har betalt kontingenten.
Noen formue kan medlemskontingenten knapt sies å representere. Fram til 1956 kostet det 25 øre å være medlem. Det året steg årskontingenten til 30 øre, før den i 1942 ble satt til en krone. Det var jo en solid påplussing, men til gjengjeld sto kontingenten fast fram til foreningen ble lagt ned 20 år senere.
Interæseselskab
Melkeleverandørforeningen var på mange måter en videreføring av Varteig Meieriforening, som var ”Interæseselskabet” og aksjeselskapet bak Varteig Meieri (artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2002).
Meieribygningen sto ferdig i 1884, og i drøye 40 år var det meieridrift i bygget. Da meieriet på vestre Brunsby ble nedlagt, ga forresten hver aksje 300 kroner i utbytte.
Selv om meieriet forsvant, levde Meieriet som stedsnavn videre. Da Anna og Anders Westgaard overtok i 1927, var det både kolonialhandel, telefonsentral og post. Senere også bensinutsalg og fryseri. Og selv i dag – ytterligere 82 år senere – lever Meieriet som stedsnavn i beste velgående.
Mens Varteig Meieri ble nedlagt, fortsatte Ise Meieri fram til 1947 (Se Inga 1999). Da var det imidlertid stopp også på Ise, og melka ble deretter kjørt til Aktiemeieriet i byen.
 |
| To sider fra melkeleverandørforeningens medlems-protokoll for årene 1928-1930, der innmelding og kontingentinnbetaling er skrevet ned for hvert enkelt medlem. |
Faglig, praktisk og sosialt
Mens de to meieriene ble nedlagt, levde melkeleverandørforeningene videre i mange år. Ise Melkeleverandørforening ble avviklet i 1955, og Varteig Melkeleverandørforening holdt altså liv i seg i ytterligere sju år.
Virksomheten i Varteig Melkeleverandørforening hadde nok en tredelt hensikt. Den var av faglig art, praktisk art – og hadde utvilsomt også en sosial karakter.
Den faglige siden ved virksomheten kom blant annet til uttrykk gjennom eksempelvis kurs i fjøsstell og informasjonsmøte om melkemaskinene, da mekaniseringen kom for fullt rundt 1950. Her hadde nok Varteig Melkeleverandørforening og dens medlemmer en sentral rolle.
Den praktiske delen av foreningens arbeid besto blant annet i å forhandle, formodentlig både med meieriet og melkekjøreren, om ruta som melkebilen skulle følge. Det fortelles også at medlemmer i foreningen måtte rykke ut for å brøyte snø der brøytebilen meldte pass. Den praktiske siden ved foreningsdriften kom også til uttrykk når de mange melkerampene langs ruta skulle bygges og vedlikeholdes.
Den sosiale effekten var mer en konsekvens av foreningsdriften enn et primært mål. Melkebøndene kom sammen, enten det nå var i foreningens møter eller når melka ble kjørt til rampa.
Interessen daler
Vi har inntrykk av at virksomheten i foreningen var betydelig fram til tidlig på 1950-tallet, men så dalte både interessen og aktiviteten.
Melkebilen hadde etter hvert fått sin faste rute fra Furuholmen til Hasle, og meieriet med sin organisasjonsoppbygging overtok mye av foreningens faglige målsetting.
Vi ser også at det tydeligvis ble vanskeligere å innkreve medlemskontingenten, og siste regnskapsbilaget vi har hatt tilgang på er fra 9. mars 1962. Da har foreningen holdt årsmøte på kommunelokalet, og Randi Matysiak kvitterer for mottak av kr. 22.50 for servering.
Årsmøtet var forresten i svært mange år eneste utgiftsposten for foreningen. Da ser vi bort fra regnskapsåret 1961, da Varteig Leverandørforening ga 75 kroner i jubileumsgave i anledning Varteigs 150-årsjubileum.
I dag lever dessverre ingen av medlemmene i foreningen, men det er mye som tyder på at opphøret kom i 1962 – og det etter en del års svært laber aktivitet.
Foreningen hadde tjent sin hensikt, men nå var det ”vist ikke nogen intresse får saken” lenger.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)
 |
 |
| Melkekjørere samlet ved Varteig kirke i 1929. Fra venstre ser vi Erling Lunde, Gunnar Brenne (foran), Hans Bergerud, Baltzer Baltzersen, Inga Skofteby, Anders Sælid, Julius Lilleng og Georg T. Bøe. Baltzersen hadde melkeruta de første årene etter at Varteig Meieri ble nedlagt, men ruta gikk ikke lenger enn til kirken. |
Ole Gressløs kjørte melkeruta i Varteig i mange år, inntil Håkon Gressløs overtok etter faren. |
Melkekjørerne
Da Varteig Meieri ble nedlagt på 1920-tallet, måtte melken fraktes til Aktiemeieriet i Sarpsborg. Baltzer Baltzersen fikk melkeruta. Han kjørte imidlertid ikke lenger nord enn til kirken. Veien til Ovaskogs holdt ikke mål, og derfor måtte ovaskausingene de første årene selv frakte melken ned til kirken.
Baltzersen kjørte ruta til slutten av 1930-tallet. Etter en periode hvor Sigurd Bøhaugen hadde melkeruta, tok Ole Gressløs over omkring 1940. Under krigen var melkemengden for øvrig såpass beskjeden at melketransporten ble løst med en firehjuls henger som hang etter rutebussen. Fra 1945 ble det imidlertid igjen satt inn lastebil i transporten.
Senere overtok Håkon Gressløs melkekjøringen etter faren, og hadde den oppgaven fram til meieriet begynte å hente melken på det enkelte gårdsbruk med tankbil.
De første årene startet altså melkeruta ved kirken, og fulgte hovedveien over Hasle til byen. Senere kom også Ovaskogs med, og straks etter krigen ble ruta endret slik at den gikk om Småberg.
(Artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2009, skrevet av Øistein Bøe.)
Medlemmene i 1928
Det er god lokalhistorie i medlemslister, og derfor bringer vi oversikt over medlemmene i Varteig Melkeleverandørforening i 1928, slik navnene er skrevet i protokollen:
Rikard Sælid Lars Bø Hans Hasle O. S. Brenne
Julius Lileng Georg Bø Ole Strømnæs J. Småberg
O. Bergerud Ø. O. Bergerud V. J. Sælid Nils Tangen
A. Morthaugen Arne P. Bø Kristian Brenne Simen Lunde
Ole Lunde Kristine Larsen Marius Hasle Olaf Bergerud
Simen Strømnæs Markus Kindal Gundersen Kultorp Julius Kultorp
Erik Lunde Ole Skofteby.
Flere medlemmer både Ovaskogs og Neaskogs kom til i 1929 og 1930.
Sommersol og sur melk
Selv om melkebilen skulle komme til bestemte tider, kunne det nok hende at den stundom var forsinket. Da var det viktig at ikke melkespannene sto i solsteken på rampa, for da risikerte man selvsagt at melka ble sur.
Dette var Baltzer Baltzersen, melkekjøreren de første årene, opptatt av – og minnet bøndene om at spannene måtte stå i skyggen.
Baltzersen må imidlertid ha hatt atskillig humor i sine formaninger, for han gikk et skritt lenger enn de fleste: Bøndene måtte nemlig passe på at kuene heller ikke gikk i solsteken, for da melket de sur melk!
|
