| Om kvist i kinnet og gummistøvler med rødt fôr
Det første minnet jeg har er fra jeg var rundt tre år. Alf og Karin, to av mine eldre søsken, skulle bære inn ved. Jeg skulle jo ikke være dårligere enn dem, og gikk med noen kvister på armen. Så skulle uhellet være ute, jeg snublet og stakk en kvist gjennom kinnet.
 |
| Oddveig Lilleng med barndomsminner. Hun er født på Bøe, Lia 21. september i 1923, som datter av Anders og Amalie Bøe. Hun giftet seg i 1946 med Bjarne Lilleng og ble gårdbrukerkone på Lilleng. I 1976 dør Bjarne, og noen år senere blir hun samboer med Hilmar Heimstad. I 1982 flyttet de inn i nyhuset ovenfor gårdstunet. Der har hun bodd siden, også etter at hun ble enke igjen i 1997. |
(Lagt på nett 29.12.2013.)
Jeg husker mamma tok meg på fanget, men hun orket ikke å ta ut pinnen. Det gjorde bror Alf, han var åtte år da.
De sendte bud på en sykepleierske som var i nabolaget, og de ringte etter lege. Det var ikke vei lenger enn til Bøe, så vi måtte møte legen der. Inne i stua hos Annette og Anders ble jeg behandlet av dokter Jensen. Han måtte sy flere sting. Det jeg husker aller best, var alle langbenkene inne i stua. Det hadde nemlig vært møte der dagen før.
Først med gummistøvler
Jeg var tre år da Thor ble født. Mor hadde besøk av bekjente fra Sarpsborg, og de hadde nok med flere gaver til meg enn til den nyfødte.
Jeg husker at jeg fikk strikka genser, skjørt, lue, votter og gummistøvler med rødt fôr. Jeg var den første med gummistøvler der i grenda.
Kristian var tretten år da, og han var så kry for at jeg hadde fått så fine klær. Han surret meg fast på sparken og sparket meg til Bøe for å vise meg fram.
Nye klær var en sjeldenhet, som regel var det ”arvegods”. Jeg husker imidlertid at jeg fikk en lyseblå cordfløyelskjole av Anna og Henrik Bøhaugen. Kjolen hadde Anna sydd. Jeg fikk også et skotskrutet stoff, rødt og blått, av Richard Snoppestad. Stoffet sydde mamma kjole av.
Jeg kan ha vært rundt fem år den gang. De neste ny-klærne fikk jeg vel ikke før jeg var tretten.
”Reven har tatt ongene”
I 1930 kom mormor for å bo hos oss, da hun ikke kunne klare seg alene. Alderstrygden ble innført i 1936. Husker hun fikk 60 kroner måneden.
Mormor lå til sengs i ti år, det var bena som sviktet. Jeg husker Karl og Randi lekte med henne. De gjemte seg bak senga. Da satt mormor og oiet seg: ”Nå har reven tatt ongene mine”. Så tittet de fram, og da var alt bra.
Mormor var glad og fornøyd, og klaget aldri. Hun fortalte oss om da hun var åtte år og måtte gjete ku og sau på grunn av bjørn og ulv.
Mormor røkte pipe. Mamma likte ikke det.
Presten Sinding kom ofte på besøk til mormor. En gang han var på besøk, sa hun: ”Neste gang du kommer, ta med deg noe godt på lomma”. Hun mente nattverden, men Sinding hadde misforstått og hadde med seg en eske tobakk.
Bøtter med eggedosis
Kokkimskolen var det naturlige møtested i mange sammenhenger. Jeg husker så moro vi hadde det St. Hans. Vi fra gårdene rundt skolen samlet oss til spleisefest, pyntet med bjørkeris og flagg.
De vispet hele bøttene med eggedosis, og vi fikk spise så mye vi ville. Vi barna lekte på ei lita slette oppe i skogen.
Det vi gledet oss mest til, var likevel juletrefestene på skolen. Det var flere fester. Først skolen, så søndagsskolen og barnemisjonen. Ekko hadde også fest, men den var for voksne.
Vi var heldige som hadde Ekko. Jeg husker de sto og spilte på Engås bak Tomta hver påskemorgen. Da fikk vi springe sør for Liaåsen. Derfra så vi dem på åsen midt i mot. Vi sto der og hørte dem spille ”Påskemorgen slukker sorgen” klokka sju.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
| Amalie og Anders Bøe giftet seg i Østre Fredrikstad 28. juli i 1907. Da de kom til Bøe, Lia i 1922 besto familien av to voksne og åtte barn. På Lia vokste barneflokken med ytterligere tre. |
De åtte eldste barna på Lia. Ovenfra og ned ser vi Arne, Ragnhild, Bjørn, Kristian, Walter, Inger Johanne (Tullik), Alf og Karin. Bildet er tatt i 1922. |
Oddveig Bøe fotografert i 1936. Utsnitt av et skolebilde fra Kokkimskolen. |
 |
| Dette familiebildet fra Lia er tatt omkring 1932, og viser Amalie og Anders sammen med åtte av de elleve barna. Foran fra venstre: Karl, Thor, Oddveig, Karin og Inger Johanne. Bak: Alf, Amalie, Bjørn, Anders og Kristian. |
Genser med fletter
Mamma hadde renholdet på Kokkimskolen. Så snart vi jentene var store nok, var vi med henne og hjelp til. Da jeg var 14-15 år, vasket jeg for det meste alene.
Jeg satt ofte om vinteren og holdt fru Oland med selskap om kvelden etter at jeg var ferdig med vaskingen. Hun lærte meg å strikke genser med fletter. Hun var en kløpper til å strikke. Vet ikke hvor mange gensere og lusekofter hun strikket.
Skolevasken var dårlig betalt, 60 kroner i måneden. Og da måtte vi holde oss med bøtte, klut, kost og såpe selv. Vi måtte også sørge for å kappe, klyve og bære inn ved om vinteren. Skolestua var kald. De begynte å fyre i sekstiden, men enda var det ikke varmt da ungene kom klokka ni.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)
Radio på Snoppestad
På Snoppestad hadde de radio med høretelefoner og batterier. Vi fikk komme dit og høre barnetimen på lørdager. De hadde tre høretelefoner. Disse delte vi på, slik at seks kunne høre.
På Snoppestad var det også bryggerhus med bakerovn. Der fikk de plass til 10-12 brød om gangen. Det var grislabrød laget med surdeig. Var vi der og lekte, drøyde vi med å gå hjem til brødene var ferdig. Da fikk vi en stor skive med sirup på. Det var det beste vi visste.
På Tomteløkka hos Martha og Oskar Rogndalen, hadde de bier. Martha bakte brød med honning i, og penslet dem med honningvann. De brødene var store og runde med nydelig brun skorpe på. Jeg glemmer aldri de skivene vi fikk der.
Pappa dør
Pappa var sykelig i mange år. Han hadde astma, og hadde også opphold bak seg på sanatorium. I august 1936 døde han av blodstyrtning.
Det var en lørdag han drev og tok vekk kuruker borte ved grinda. Det skulle være rent i tilfelle det kom besøk søndag. Det sto en benk mellom to asketrær, og der hadde han fått satt seg. Mamma plukket jordbær nede i hagen, og han fikk ropt på henne. Der døde han i armene på mamma.
 |
| Fra begravelsen til Anders Bøe Lia 14. august i 1936. Marskalkene er Georg T. Bøe (t.h.) og Rikard Eriksen Snoppestad. Thorbjørn Bøe kjørte likvogna, og i bakgrunnen ser vi kirkestallene. |
Det var stor gammeldags begravelse. Låven ble kledd med granbar rundt hele, og hakket granbar på gulvet. Der sto kisten til begravelsesdagen.
Så måtte det sys svarte kjoler. De ble sydd av Marie Kokkim, hun var veldig flink. Mamma, Tullik og Karin fikk silkekjoler, jeg fikk satengkjole. Den kjolen måtte jeg ha på meg hele det påfølgende året hvis jeg skulle bort. De regnet et års sørgetid, og da måtte vi gå svartkledde.
På begravelsesdagen var det først samling hjemme, med mat før vi dro til kirken. Jeg husker det var rundt 60 i begravelsesfølget. Det var hakket bar ved alle grinder fram til vei og det var satt opp et grantre på begge sider. Likvogna ble kjørt med hest over Bøbekken, om Bø-gårdene, Rogndalen, fram til Bøkrysset, og videre til kirken.
Etter begravelsen gikk ferden hjem igjen. Da var det middag med skinkestek og surkål og sviskegrøt med fløte eller krem til dessert. Ut på kvelden var det kaffe og kaker av forskjellig slag.
Slaktet ender
Livet måtte gå videre hjemme på Lia, der vi som regel hadde to kuer, gris, noen høner og ender. Vi dyrket jordbær, rips, frukt og grønnsaker. Vi plukket også mye liljekonvall og skogsbær som flere av søsknene mine sto på torget og solgte.
Det var ganske mye arbeid når endene skulle slaktes. Jeg og Thor hadde jobben. Blodet fra endene kokte vi blodklubb av. Så var det å ribbe dem. Dun og fjær hver for seg. Det skulle senere brukes til puter og dyner. Dette arbeidet pågikk til langt på natt.
Så måtte vi svi av håret på endene med en spritlampe. Deretter ble endene pakket i smørpapir og lagt i en kasse og adressert til Karl A. Jensen, Oslo. Kassa ble fraktet med første buss til byen og tidlig tog til Oslo. Endene skulle være mest mulig nyslakta når de kom i butikken.
Barneflokken på Lia
Amalie Charlotte Olsen (1886-1976) fra Østre Fredrikstad og Anders Johansen (1876-1936) fra Varteig giftet seg 28. juli i 1907.
Amalie hadde datteren Ragnhild fra før hun giftet seg med Anders.
De første årene bodde de i Fredrikstad, men flyttet senere til Sarpsborg der de kjøpte en bygård i Pellygata. Anders jobbet på Borregaard. Da han ble syk, valgte Amalie og Anders å selge bygården og kjøpte Lia, der de bosatte seg i 1922.
En barneflokk på elleve vokste opp på Lia. Nå er det bare to gjenlevende:
Ragnhild Elvira – født 15.12.1905, død 1936.
Arne Johan – født 02.02.1908, død 1999.
Bjørn Rolf – født 04.04.1910, død 1959.
Ivar Walther – født 11.02.1912, død 1996.
Kristian Lorang – født 09.09.1913, død 1979.
Inger Johanne – født 26.03.1916, død 1995.
Alf Rikard – født 27.06.1918, død 2001.
Karin Synnøve – født 23.05.1921, død 1976.
Oddveig Andrea – født 21.09.1923.
Thor Amund – født 18.01.1926, død 1999.
Karl Wilhelm – født 01.06.1929.
(Artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2010, i utdrag fra en lengre beretning skrevet av Oddveig Lilleng.)
|
