Bygdedag i Varteig siden 1917
Varteig er den bygda i Norge som har lengst tradisjon med å arrangere bygdedag. 16. september 1917 var første gang dagen ble feiret, og siden er tradisjonen holdt solid i hevd.
 |
| Ingeniør Gunerius Furuholmen, kåsør på den første bygdedagen i 1917. |
Ideen ble første gang lansert av redaktør Hvidsten i avisa ”Glommen” på vårparten i 1917. Han agiterte for at bygdene burde feire en egen bygdedag.
Lensmann Anders Næss i Varteig tente på ideen, og inviterte hele herredsstyret hjem til seg på Vestvoll. Også redaktør Hvidsten var med på dette møtet 11. august, der Varteig Bygdelag ble stiftet. Bygdelaget skulle ivareta bygdas ve og vel, og den første store oppgaven ble å arrangere en bygdedag.
Veien fra tanke til handling var ikke lang. Fem uker senere innbød man til landets første bygdedag i Varteig kirke.
Ikke mindre enn fem foredragsholdere var hanket inn. Sogneprest Karl Vold, redaktørene Hvidsten og Larsen, ingeniør Gunerius Furuholmen og Olav Spydevold.
Musikkforeningen Klang, Ise sangkor og Varteig ungdomsforenings sangkor medvirket, og det kostet 50 øre å komme inn.
600 mennesker
Folk kom i strie strømmer til bygdefesten. ”Krabben” gikk fra Sarpsborg kl. 14.30, fullastet med utflyttede vartinger fraNedre Glomma-regionen. Det fortelles at bygdefolk hadde møtt fram på brygga ved Haugeneset for å ta imot ”byfolket”, og sammen toget de så opp til forsamlingslokalet Breidablikk, der festen var tenkt avholdt.
Da klokka ble fem og arrangementet skulle starte, viste det seg at nesten 600 mennesker var møtt fram. Bare halvparten fikk plass inne i lokalet, og derfor bestemte man seg for å flytte stevnet til kirken.
Anders Næss ønsket velkommen: ”Maatte vor bygdedag staa frem gjennom tiderne, samle os, føre kredsene sammen over aas og skog og gjøre samarbeidet mulig til bygdens varige held, saa de nye slægter altid kan se bygden blomstre rikere og bedre.”
 |
| Sokneprest Karl Vold kåserte på den første bygdedagen i 1917. |
Refsende ord
Sogneprest Karl Vold framholdt i sin tale hjemmenes betydning for bygd og menighet, men benyttet også anledningen til å refse ungdommen:
”Det er en sørgelig tendens blandt vor tids ungdom; den at slaa vrak paa fædrehjemmet. Ungdom vil ut. De forladte, forsømte fædrehjem er vidne herom.”
Etter prestens tale var det tid for bevertning. Hele forsamlingen toget tilbake til Breidablikk der man på en mirakuløs måte klarte å få bevertet alle de frammøtte.
Tilbake i kirken igjen fortsatte talene. Først med redaktør Hvidsten som talte om ”Samhørighet”, deretter Olav Spydevold med tema ”Skjæbnen” og til sist Gunerius Furuholmen som talte på vegne av de utflyttede vartingene.
Man skulle kanskje tro at det holdt med fem dryge taler, men ikke i Varteig og definitivt ikke i 1917. Ordet ble gitt fritt, og klokka var elleve på kvelden før folk brøt opp.
Bygdehallen
Dermed var startskuddet gått for en solid tradisjon i Varteig. Avisen ”Glommen” skriver året etter:
”Vartinger kom langveisfra. De hadde ikke set sin fødebygd paa mange, mange aar. Men den dag hadde de sat hverandre stevne. De møttes og haandtokes, frisket op gamle minder, levet for en dag op igjen de deilige barndoms- og ungdomsaar.”
Kirken var ofte stedet for arrangementet de første årene, men deler av programmet ble også avviklet i Prestegårdslunden eller på Breidablikk.
Da Bygdehallen – det som senere fikk navnet kommunelokalet – sto ferdig i 1923, ble arrangementet lagt dit. Nå hadde man fått et forsamlingslokale som huset alle.
Fortsatt med ”Glommen” som kilde, strømmet folk til ”bilende, kjørende og gående slik at det snart var stuvende fullt” da Bygdehallen ble innviet på bygdedagen 29. oktober 1923.
Omtalen avsluttes slik:
”Selvfølgelig fantes ikke antydning til nogen beruselse hos de hundreder av deltagere. Slik er Varteig.”
 Inga er hjemme
Året etter lød overskriften: ”Den syvende bygdedag i Varteig. En stilfull fest”. Det fortelles også at tunet utenfor bygdehallen var godt istandsatt da det hadde blitt kjørt på over ”20 lass slagg”.
”Glommen” skriver også om ”hjemføringen av Inga”, hvilket henspeilte på avdukingen av maleriet som viser birkebeinerne på flukt med kongsbarnet og Inga. Det var Gunerius Furuholmen som hadde malt en tilnærmet kopi av Knud Larsen Bergsliens maleri, men Furuholmen hadde også plassert Inga inn i bildet.
Når en ser på omtalen av bygdedagene fram mot andre verdenskrig, virker det som om programmet har vært stort sett likt. Det startet med at Musikkforeningen Klang spilte koraler utenfor kirken før høymesse startet kl. 13.00. Der holdt sogneprestene en god og lang preken. Så var det matpause før dagens hovedtaler slapp til. Det kunne være en ”kjendis” utenfra som for eksempel komponisten Kristian Wendelborg som deltok på flere bygdedager på 20-tallet eller byfogd Bjarne Didriksen som talte om Håvamål. Så fortsatte det med at formannen i Bygdelaget ga en muntlig årsberetning. Etterpå ble det hele rundet av med kåserier av Olav Spydevold, Arnt Bergby eller Gunerius Furuholmen. Bergby pleide også å synge, og som oftest ble han akkompagnert av O. Brusevold.
 Krigsårene
Under andre verdenskrig var det ingen organisert bygdedagsfeiring. Men straks krigen var slutt, ble tradisjonen tatt opp igjen, og bygdedagen ble arrangert først i september.
Tidspunktet for bygdedagens har variert noe. Fram til andre verdenskrig lå den i august-september, på 1940- og 1950-tallet lå den i juli, på 1960-tallet varierte det mellom juni, juli og august, senere har bygdedagen fått sin faste plass 3. søndag i juni.
Bortsett fra at man altså de første årene brukte Breidablikk som samlingssted, har feiringene i årene etter 1923 med ett unntak foregått i eller nær kommunelokalet. I 1930 ble hele bygdedagsfeiringen flyttet til Klemsdal i forbindelse med avdukingen av bautaen over Oluf Davidsen Ulvetangen.
Det ser ut til at 1947 var første gang 50-årskonfirmantene ble spesielt innbudt til bygdedagsfeiringen. Siden har det blitt en like fast tradisjon som selve bygdedagen.
Varteig Bygdelag var arrangør av bygdedagen fram til midt av 1970-tallet, da kulturstyret overtok og sto ansvarlig fram til kommunesammenslåingen i 1992. Deretter er det frivillige organisasjoner i bygda som har arrangert, deriblant også Varteig Historielag.
Trykk på faksimilene for større, lesbare versjoner.
| 
