Historien om Meieriet Meieriet – Varteig Historielags eiendom i Ingaveien 39 ved Brunsby – har en mangslungen og svært interessant historie. Vi har forsøkt å rekapitulere noe av virksomheten som lå til stedet.  | | Meieriet i 1933. Fra venstre ser vi Anna, Anders, Klara og Aashild Westgaard, og til høyre Dora Lunde og Johan Kultorp. Meieri-eiendommen ble i 1989 gitt Varteig Historielag i gave. | Tomten til Varteig Meieri, nå kalt Meieriet, ble i sin tid skilt ut fra gården Brunsby Vestre.
Allerede i det trettende århundre var gårdsnavnet Brunsby kjent. Gården kan tidligere ha vært en del av den gamle storgården Varteig. På 1600-tallet var gården delt i to. Etter den tid har den på nytt vært slått sammen, delt i parseller, noen av disse slått sammen igjen, mens andre har blitt solgt fra som selvstendige bruk.
Da Varteig ble egen kommune og sognekall i 1861 ble Brunsby valgt til prestegård. Brunsby var på dette tidspunktet delt i Østre og Vestre Brunsby. Disse to gårdene ble delvis slått sammen for å bli prestegård i 1862.
”1864 selger brødrene Andreas og Lars Pedersen østre Brunsby til prestegaard af skjøte 24/6 thingl. 5/7 1864 for 3800 kroner.” Varteig Meieri AS
For 120 år siden var det kuer på alle gårdene i Varteig og vanlig med naturalhusholdning. Melk, smør og ost var noe av det som bonden kunne selge og tjene penger på, slik at han kunne kjøpe det som trengtes på gården av ting han ikke produserte selv. Da fjøsstellet ble stadig bedre og kuene melket mer, økte behovet for avsetning av melken. Det var tidkrevende å foredle all melken på egenhånd.  |  | | Martin O. Larsen. | Jens Jonas Elstrand Jansen. | Varteigs sogneprest Jens Jonas Elstrand Jansen (født i 1844, død i 1912 - sogneprest i Varteig i årene 1883-1890) engasjerte seg sterkt i driften av prestegården og var en foregangsmann med ønske om å modernisere jordbruket. I 1883 fikk han med seg lensmannen i bygda, Martin O. Larsen (født i 1844, død i 1927 - lensmann i Varteig i årene 1881-1911) og flere av bøndene og dannet Varteig Meieriforening. Det var bøndene selv som hadde eierandeler eller aksjer i denne foreningen. Presten lånte ut penger slik at husene kunne bygges og leide ut festetomt til bygningene. Meieriet bygges
I 1884 startet byggingen av meieriet. Våningshus til meieristen og hans familie, stall med uthus og en meieribygning i teglsten.
Balansen i regnskapet for 1885 er på kr. 2417,63. Inntektene består av aksjer, restanser, kassabeholdning, lån fra presten og leieavgift fra meieristen. Utgiftene består for det meste av utlegg til materialer, inventar og lønn til lokale håndverkere. De fleste bøndene Neaskogs og Ovaskogs var medeiere i meieriet.
Det var viktig å bygge et ishus på meieriet slik at melken som ble levert ikke ble sur. Til dette hentet man is i store blokker fra Glomma om vinteren. De bøndene som var med i meieriforeningen hadde pliktkjøring av is på vinteren. Denne isen ble oppbevart i binger i ishuset som var fylt av sagflis. Slik holdt isen seg til langt utover sommeren og høsten. Bøndene som bodde rundt i området kom til meieriet og leverte melken sin her og fikk penger tilbake.
På Varteig Meieri kinnet man smør og solgte melk. Den melken som ikke ble brukt til dette, ble kjørt med hest til Ise meieri hvor man laget ost av den. Uthuset på eiendommen ble bygget som stall til hesten som ble brukt til melkekjøringen. Menneskene på meieriet
I november 1884 ble det annonsert i avisa ”Sarpen” etter en forpakter til meieriet.
Johannes Thoresen ble ansatt som den første forpakteren av Varteig Meieri. Det ble samtidig startet et landhandleri i tilknytning til meieriet, men det var så dårlig omsetning at Thoresen i 1887 søkte om nedsettelse av handelsskatten.
Fra januar 1890 søkes det pånytt etter forpakter til meieriet i Varteig. Jobben tilfalt Peder Alexandersen Næss, for 1. januar 1891 bor han på Brunsby, og benevner seg som meieribestyrer og landhandler.
P. A. Næss var født på Grythe i 1865. I 1898 kom han til Sanne Herregård som skogvokter for Sanne og Soli Brug og overtok gården i 1926. Han var også ordfører i Tune.
Johan Smaaberg oppgis som meierist i 1900. Han åpnet imidlertid forretning på Borgenhaugen slik at det blir annonsert etter ny meierist igjen allerede i 1902.
Det fremgår ikke av kildene hvem som var ansatt som meierister i tiden fram til 1920.  | | Elise Kullerud, gift Gundelsby, kjøpte Meieriet i 1920, og drev stedet i sju år. | Elise Kullerud overtar
Elise Kullerud fikk i april 1922 tinglyst en festekontrakt på meieritomta fra sognepresten i Varteig for en periode på 40 år. Hun hadde da kjøpt meieriet i 1920.
Fæstekontrakt dat. 25/4 thingl 27/5 1921 fra Sognepresten i Varteig til Elise Kullerud paa tomt i 40 år fra 1/8 1922.
Varteig Meieriforening ble nedlagt i 1920 og inntektene av salget ble fordelt på de tidligere andelshaverne. Varteig Meieri opphørte dermed å være et aksjeselskap.
Samme år ble Varteig Melkeleverandørforening dannet. Denne foreningen skulle forhandle om melkeprisene med Varteig Meieri. De la press på Elise Kullerud og truet med å si opp avtalen med henne.En av grunnene til at de kunne gjøre dette var at de hadde fått et tilbud fra Sannesund Melkefabrikk i Sarpsborg om å levere til dem. I 1923 resulterte forhandlingene i at leverandørforeningen besluttet å gå over til melkelevering til De Norske Melkefabrikker. Den lokale meieridriften kunne ikke konkurrere med en så stor bedrift. Med ny vei fra Varteig kirke til Sarpsborg og melkehenting med bil gikk Varteig Meieri over til å bli en butikk med melkeutsalg. Varteig Meieri ble nedlagt som meieri i 1923. Etter meieridriften
I juli 1927 ble festekontrakten for eiendommen overdratt fra Elise Kullerud til Anders Westgaard, festetiden ble da satt til 49 år.
Anders (1869-1951) og hustru Anna (1885-1977) kjøpte Meieriet fra Brunsby Vestre (prestegården) samme år.
”Paategning av 28/7 thingl 23/9 1927 hvorved kontrakten overdrages til Anders Vestgaard Fæstetiden sat til 49 år, regnet fra 1/7 1927”.
”Skjøte fra Elise Kullerud (Gundelsby) til Anders Vestgaard datt 24/7 1927”.
Anders Christiansen Westgaard var født på Sælid, men tok navnet Westgaard da han en tid eide en av Vestgård-gårdene, noe som var vanlig praksis på denne tiden. Han var snekker av yrke. Anna var født i Skiptvet, men vokste opp på Bråthen i Varteig. Hun hadde tidligere jobbet i butikken hos Johan Smaaberg på Meieriet og hos Andersen på Tangen Landhandleri.
Familien Westgaard kom flyttende til Meieriet med de tre barna Øivind (1913-1990), Aashild (f. 1916) og Klara (f. 1919).
(Artikkelen fortsetter under bildene.)  |  |  | | Barna Aashild, Øivind og Klara Westgaard fotografert i 1920. Sju år senere kom de og foreldrene Anna og Anders til Meieriet. | Anna Westgaard hadde butikkerfaring før familien kom til Meieriet. Her i kjent positur, med blyanten bak øret. | Anders Westgaard foran inngangen til boligen på Meieriet. I bakgrunnen ser vi meieribygningen, som bl.a. rommet fryseri og postkontor. |  |  |  | | Ragnar Sundås og Henrik Sælid (t.h.) klar for sine postruter. Den tidligere meieribygningen rommet posten. | Fem minutter på krakken. Til høyre mor Anna Westgaard, sammen med barna Øivind og Klara. | Hilmar Handelsby malte dette bildet av Meieriet. Vi ser fra venstre grisehus, bolig, uthus og meieribygning. | Navnet levde videre
Meieriet hadde siden åpningen også vært landhandleri og poståpneri, og det var telefonsentral her fra 1903. I tillegg til driften av dette åpnet Anders et fryseri. Navnet MEIERIET levde imidlertid videre på folkemunne og har fulgt med til i dag.
Telefonsentralen var i butikken. Da Varteig Telefonselskap ble stiftet i 1903, ble hovedstasjonen lagt til Ise, mens det ble opprettet bistasjoner på Furuholmen og på Varteig Meieri. Hvis man f.eks skulle ringe noen i Oslo, gikk man til Varteig Meieri som så ringte til Ise. Fra Ise ble det videre ringt til Sarpsborg for å bestille linje videre. Det var ikke uvanlig å vente både to og tre timer på en rikstelefon-samtale.  | | Meieriet slik det framstår i 2010. Vi ser fra venstre grisehuset, boligen, uthuset og meieribygningen. | Postvirksomheten var lagt til stua. Klara Westgaard, den yngste datteren til Anders og Anna forteller at foreldrene hadde et stort skatoll til postsakene. – Skatollet var stort som et piano, minnes Klara. Det var små rom på Meieriet, og man kan nesten lure på hvordan det ble plass til en så bred virksomhet. – Dessuten var det jo nesten bestandig folk hos oss, forteller Klara.
Etter hvert ble postkontoret flyttet ned i de tidligere meierilokalene hvor også fryseriet holdt til. Gave til historielaget
I 1952 startet Astrid og Kristian Lunde et litt utvidet melkesalg i det som etter hvert ble Varteig Landhandel og lå ved Lundekrysset. Astrid hadde tidligere jobbet på Meieriet.
En tid etter dette ble så butikken på Meieriet nedlagt og det ble rent postkontor.
Aashild, eldste datter og den som overtok butikk og postkontor etter foreldrene, bygde seg senere enebolig et steinkast unna Meieriet. Hun innredet rom for posten her.
I 1989 overtok Varteig Historielag eiendommen Ingaveien 39 som en gave fra søsknene Øivind Westgaard, Klara Westgård og Aashild Bergby. |
