JavaScript DHTML menu is only visible when JavaScript is enabled Brudevielse på tysk i Varteig kirke

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Brudevielse på tysk i Varteig kirke

Søndag 19. mars 1899 ble det foretatt en ganske unik vielse i kirken, og avisa ”Sarpen” hadde derfor lørdag 25. mars en artikkel om dette.

Varteig kirke ble gjenstand for en ganske unik hendelse da det tyske paret ble viet der for 110 år siden. Den gang var tårnet som man ser plassert midt på kirken. Ved restaureringen i 1911 ble tårnet flyttet fra midtpartiet til vestfronten.

Vi siterer:
Det er visst sjelden det hender i en Landsbykirke, at nogen kirkelig Handling forrettes i det tydske Sprog. Dette var dog Tilfældet i Varteig Kirke Søndag den 19de Marts, idet en Montør Leonard fra Hafslund med sin Forlovede blev viet strax efter Gudstjenesten. Brudeparet var Tydskere, hvorfor baade Talen og Vielsen forrettedes i det tydske Sprog.

Rygtet var sivet du
Omtrent alle, som havde oververet Gudstjenesten, ventede og bivaanede Brudevielsen, da man naturligvis var nysgjerrige efter at høre hvorledes Handlingen tog sig ud i et fremmed Sprog; thi skjøndt Brudgommen kun et Par Dage forud havde været hos Presten, var dog
Rygtet sived ud om, at Handlingen skulde foregaa paa Tydsk.
Nu bagefter gaar Folk og studerer paa, hvorfor disse reiste den lange Vei og til Varteig for at faa knyttet det uløselige Baand. Sarpsborg eller Skjeberg var jo nærmere. Mon Presterne der ikke kan sin Tydsk, spørger man.»

Presten var Gill
La oss nå se om vi kan finne noen mulige forklaringer på hvorfor det tyske paret valgte Varteig kirke og presten der:
Presten i Varteig kunne altså sin tysk. Lars Petter Gill var sogneprest i Varteig fra 1890 til 1906, og vi må derfor gå ut i fra at det var han som foretok vielsen. Gill var født i Fredrikstad. I Varteigboka står det at «han visstnok var lite praktisk anlagt, ikke interesserte seg for Iandbruk og ikke selv drev prestegården. Derimot drev han flittige selvstudier og utarbeidet alltid sine prekener omhyggelig.  Prekenene kunne ofte være for akademisk formulert til at folk helt forsto dem.» I tillegg kan vi vel gå ut ifra at han var språkmektig; i hvert fall når det gjaldt det tyske språk.

Romersk-katolsk døpt
Når det gjelder brudeparet, kan vi i kirkeboka finne noen opplysninger om de to. Han het Leonhard Rohauer og var født 15.07. 1874 i Nurenberg og var romersk-katolsk døpt samme sted 26.07 1874. Faren het Georg Rohauer og var maskinist.
Bruden het Babette Völke og var født 27.05. 1881 i Dinkesbuhl (en liten by litt syd-vest for Nurenberg). Hennes foreldre var fabrikant Christian Völke og hustru Johanna. Babette ble konfirmert 18.03. 1894.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Lars Peter Gill var prest i Varteig fra 1890 til 1906, og viet det tyske paret. Når valget falt på Varteig, spekulerte Sarpen den gang i om de andre prestene i distriktet ikke behersket tysk.

Slik så Varteig kirke ut da Babette Völke og Leonhard Rohauer lovte hverandre evig troskap søndag 19. mars 1899. Eksakt tidspunkt for når bildet er tatt, vet vi ikke. Det er imidlertid på det rene at kirkeinteriøret må være fotografert før den store restaureringen i 1911.

Slik har sogneprest Lars Petter Gill ført inn den tyske vielsen i ministerialboka for Varteig. Forlovere var brødrene Marius og Georg Simensen Lunde, oppvokst på Nedre Lunde.

Forlovere fra Lunde
Brudeparets forlovere var brødrene Georg og Marius Simensen Lunde, oppvokst på Nedre Lunde. Ved vielsen i 1899 var Georg verksmester på Hafslund, og broren var arbeidsformann. De er da bosatt i portnerboligen ved Karbitfabrikken.
Med sitt arbeid på Hafslund er det høyst sannsynlig at brødreparet som arbeidskamerater var blitt kjent med den tyske montøren. Trolig kan dette også ha innvirket på at Varteig kirke ble valgt for vielsen.

Kraftutbygging
Da Sarpefossen skulle bygges ut, tok Knud Ørn Bryn kontakt med firmaet Schuckert & co i Nurenberg for å skaffe kapital. Utbyggingen startet i 1896, og Schuckert bidro ikke bare med penger, han brakte også med seg flere erfarne arbeidere.
Vi antar at montør Leonhard Rohauer var en av dem. Det styrkes av at det i kirkeboka for Varteig er oppgitt at Leonhard hadde gått til alters siste gang 02.12.1896 i Nurenberg i sin katolske kirke. Videre kan vi gjette på at da han hadde jobbet noen år her i landet, og Babette i mellomtiden hadde rukket å bli nesten 18 år, fikk Leonhard henne til å komme den lange veien fra Tyskland til Sarpsborg. Dette understøttes av at i kirkeboka oppgis det at siste gang Babette gikk til alters, var 27.02. 1899.
Jeg har dessverre ikke lykkes i å finne ut om ekteparet Rohauer ble boende her i distriktet, eller om de dro tilbake til Tyskland. Kanskje er det noen av leserene som vet noe om det?

Kilder:
Næss, A. :”Fossekraft og lange linjer.  Hafslund ASA 1898-1998”
(Sarpen», 1899 (avis utgitt i Sarpsborg)
Spydevold, O.: Varteig, en liten bygds historie
”Inga», årstidsskrift for Varteig Historielag 1985 og 1988

Brødrene fra Nedre Lunde

Forloverne i bryllupet til Babette Völke og Leonhard Rohauer var brødrene Georg og Marius Simensen Lunde.

De hadde hatt sin oppvekst på Nedre Lunde (bnr. 3 – se Inga 2007), men var ved vielsen i 1899 bosatt i Portnerboligen ved Karbitfabrikken. Georg var verksmester på Hafslund, mens broren var formann.
Georg var født på Minge i Tune i 1862, men familien flyttet til Varteig to år senere da foreldrene Maren Johanne Kristensdatter og Simen Torstensen kjøpte bruksnummer 3 på Lunde.
Maren og Simen fikk forresten ni barn. Da Simen ble enkemann, giftet han seg igjen med Johanne Elisabet Kristensdatter på Maugesten. I dette ekteskapet ble det to barn.

Georg bodde i Tyskland
Ved det omtalte tyskerbryllupet i 1899, hadde Georg allerede vært gift i åtte år. Han ble nemlig viet i Varteig kirke 19. juli 1891. Bruden het Amalie Fredrikke Marie Bøge, og var født i 1865 i Rensburg i Tyskland, altså ganske nær grensen mot Danmark.
Amalie og Georg bodde i Tyskland i en del år, før han kom til ”Carbitfabriken” som verksmester.
Deres tre eldste barn var alle født i Tyskland - Clara Elsa Minna (født i 1892), Marius Simen Johannes (1894) og Georg Heinrich Matias (1897).
Ved folketellingen i 1900 bor for øvrig også Adele Bøge i Portnerboligen på Hafslund. Hun var født i 1881, og trolig en yngre søster av Amalie. Også det tyske ekteparet Mathilde og Friedrich Fischer – han også verksmester på Hafslund – bodde i samme boligen.

(Artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2009, skrevet av Solveig Rød og Øistein Bøe).