 |
| Alle åtte gårdene som utgjør Bøkroken, fotografert fra Bøkollen. Midt i bildet ser vi 3029/2 Bøe Lille (Brattset). Fra venstre bak: 3028/1 Søstu-Bøe, 3028/2 Nestu-Bøe, 3028/7 Oppstu-Bøe, 3028/11 Nordstu-Bøe, 3028/15 Tomta, 3028/12 Bøhaugen og 3029/1 Bøe Lille (Grøtvedt). Storgården Bøe omfattet i sin tid området fra og med Rogndalen til og med Fosselia. |
Lokalhistorisk høstvandring i Bøkroken
Det har blitt en fin tradisjon at Varteig Historielag innbyr til høstvandring innombygds. Lørdag 3. september kan man bli bedre kjent i Bøkroken, der det legges opp til en allsidig og innholdsrik fottur.
 |
| Finn Tomta fotografert i de gamle hustuftene på Bøe. I samme området skal det etter muntlige overleveringer ha vært kirke før Svartedauden. |
Utgangspunkt og parkering blir ved Bøsaga, på Gamle Bøveien – omkring 1,4 kilometer fra krysset Varteigveien/Gamle Bøveien (Bøkrysset). Frammøtet er satt til klokka 11.00.
Guider på den lokalhistoriske turen blir Finn Tomta og Øistein Bøe.
Turens mange stoppesteder
Første stopp på vandringen blir ved Lauvås, der Karl Brende hadde sin sommerbolig. Brende svingte taktstokken i Musikkforeningen Ekko fra 1923 og fram til 1956. Riktignok bodde han i Oslo, men hadde Lauvås som base både i helgene og i feriene. På Lauvås instruerte han også mange unggutter som senere sikret verdifull rekruttering til korpset.
Fra Lauvås går ferden om Nordre Rogndalen, der finsmeden Lars Larsen bodde for et århundre siden. Så tas turgåerne med om husmannsplassen Torebråten og danseplassen Dansærbærja, før man går via Bøsaga igjen og fram i Bøkroken.
Kirke og landhandel
Blant emnene som tas opp på Bøe nevner vi både landhandel på 1860-tallet, skole fram til 1893 og kirke i middelalderen. Det siste bygger på muntlige overleveringer, men der fagfolk generelt fester stor tiltro til tradisjonshistorier.
På Tomta vil det bli en romslig rast, for øvrig like ved de kanskje mer enn 3000 år gamle bronsealderrøysene som ligger der.
Arrangørene har tenkt å gå videre til Engås. Der er det et par geologiske godbiter som deltakerne kan kikke nærmere på. Innenfor et svært begrenset areal ligger det nemlig fem jettegryter. Sagnet sier at bergmannen en gang har grepet inn i fjellet over Tomta, og at jettegrytene derfor er avtrykk etter bergmannens fem fingre. Den største jettegryta er rundt 80 cm dyp.
Den andre godbiten innen geologien er Bergmannshula. Et fantastisk naturens byggverk, der en stenblokk i sin tid har løsnet og glidd ut fra bergveggen slik at det er en sammenhengende blokk som nå danner både tak og frontsetting. Denne blokka er formet slik at det blir et buet tak, nær sagt en velving inne i hula.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
| Et bilde fra Tomta, tatt omkring 1947. Guttene på stanga til hestevandringen er Finn, Annar og Helge Tomta. Gamlestua i bakgrunnen ble revet midt på 1950-tallet. |
Finn Tomta har slått seg ned i hustuftene på Nordre Rogndalen, der gjørtleren Lars Rogndalen bedrev finsmedarbeider for et århundre siden. |
Flyfoto fra 1950-tallet av Høkelia, en av plassene som turdeltakerne kommer innom. Nå er all bygningsmasse borte. |
Gammelt gårdstun
 |
Gårdstunet hos Ingunn og Helge Grøtvedt er blant de eldste i Varteig. Her ser vi bryggerhuset til venstre og våningshuset rett fram. |
Fra Engås guides turdeltakerne til bekkekverna som i sin tid lå i Høkelibekken. Deretter går ferden om Bøhaugen og fram til Vesle-Bøe (gårdsnr. 3029, bruksnr. 1).
Dette er ett av de eldste gårdstunene i Varteig, der både hovedbygningen, bryggerhuset og stabburet i sin originale form kan være minst et par hundre år.
Tunet får et nærmest majestetisk anstrøk gjennom de to høyreiste steinene som danner grindstolper og to prektige løvtrær som i sin tid er plantet på tunet ved den gamle innkjørselen til gården. Trærne er en ask på sørsiden og en eik på nordsiden av innkjørselen.
Dette var gårdstunet på det gamle hovedbølet fram til Bøe lille ble delt mellom to brødre i 1849.
Gårdstunet til Ingunn og Helge Grøtvedt er siste stopp på turen, før man tar seg tilbake til Bøsaga og de parkerte bilene igjen.
Intet værforbehold
Arrangørene understreker at det ikke er noe værforbehold for turen. Det oppfordres til å ta med godt fottøy og fornuftige klær. Det kan også være lurt å ta med et sitteunderlag, og nistepakke og drikke hører med i ryggsekken. Det vil bli anledning til å grille på fellesgriller under rasten på Tomta, dersom været tillater det.
Turen er ventet å ta fem-seks timer, inkludert spisepause. De ulike objektene ligger imidlertid ikke lenger vekk fra parkeringen ved Bøsaga enn at det er fullt mulig for deltakerne å ta seg tilbake til bilene selv, dersom det er behov for tidligere avreise.
Alle er hjertelig velkommen til en lokalhistorisk rundtur!
Et gammelt kart kan fortelle mye god lokalhistorie
 |
| Utsnitt av et kart fra 1775. Store Bøe og Lille Bøe ses midt i kartet, og Tomta litt over. Vi ser også de daværende husmannsplassene under Bøe - som Fosselien, Snopestad, Høgelien, Maasekollen, Torsbraaten, Læna og Rognelien (Rogndalen). |
Et militærbasert kart fra 1775 gir en god bekreftelse på de gårder og husmannsplasser som var i Bøkroken for 236 år siden.
Til disse linjer følger et utsnitt av dette kartet. Her er både Store Bøe og Lille Bøe avmerket med ett gårdstun hver. Dessuten er Tomta etablert, etter at "et stykke jord" ble delt fra Store-Bøe i 1723.
Interessant er det også å se hvilke husmannsplasser som den gang var i virksomhet i Bøkroken. Nordfra og sørover ser vi Fosselia, Snoppestad, Høkelia, Torebråten, Lena og Rogndalen under Store-Bøe, og Mastekollen under Vesle-Bøe.
Norddalen
De observante vil også på kartet se husmannsplassen Dalen øst for Fosselia. Dette er imidlertid neppe Bødalen, som ble husmannsplass under Bøe noe senere - men heller Rogneruddalen (Norddalen) som sies å være etablert tidlig på 1700-tallet.
På dette kartutsnittet er det også avmerket tre andre gårder Ovaskogs - nemlig Kokkim, Kullerud og Brenne.
Fra én storgård til mer enn 20 gårder og plasser
Historien om storgården Bøe er beretningen om gården som gjennom et par århundrer ble splittet opp og som til slutt besto av mer enn 20 gårder og boplasser. Et samlet Bøe strakte seg fra Bøkrysset til Rakkestad-delet. Flere av husmannsplassene utviklet seg til selvstendige bruk, og i dag er det tolv gårder/eiendommer på det som på 1600-tallet var én driftsenhet som for øvrig lå under Elingård i Onsøy.
|
