|
Fra bondens klær til bunad
Janette Ulvedalen vil snakke om både hølæsklær og pentøy når hun kommer i møte i Varteig Historielag 29. april. Temaet er nemlig ”Fra bondens klær til bunad”. Møtet holdes på Breidablikk.
 |
Janette Ulvedalen ga i 2011 ut en bok om bunader i Østfold, basert på studier om våre forfedres klesvaner. I historielagets møte skal hun kåsere over temaet ”Fra bondens klær til bunad”.
Trykk på bildene for store format. |
Møte i Varteig Historielag
mandag
29. april |
(Lagt på nett 17.04.2013.)
Det er gjennom solide dypdykk i gamle klesskikker at Janette Ulvedalen har hentet sin kunnskap. Hun tar for seg en tid der bondestanden utgjorde det store flertall av befolkningen, og sier at hun ble nysgjerrig på hva samtidskilder fortalte om hvordan folk kledde seg.
For å finne ut det, har hun blant annet studert hva som finnes av folkedraktmateriale på museene, og i den forbindelse har hun også funnet mye av interesse på museet i Varteig.
Hennes arbeid endte i boka ”Bunader i Østfold”, som kom ut i 2011 – og som har fått en varm mottakelse. I fjor ble hun hedret med Østfold Historielags bokpris for den utgivelsen. Flere tekstiler og andre gjenstander fra Varteig-museet er både omtalt og avbildet i boka.
Bygdeskredderen
Ulvedalen sier hun ble overrasket over hvor mye som finnes bevart av draktplagg og og for så vidt også komplette antrekk fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.
Hun minner om at dette var mens bygdeskredderen – eller for den saks skyld byskredderen – rådet grunnen. Den industrielle revolusjonen og dermed også de fabrikkproduserte klærne kom først mye senere.
Det har nok tradisjonelt ikke vært til Østfold man har gått, dersom man ønsker å studere norske folkedrakter og bunader. Gjennom boka beviser imidlertid Janette Ulvedalen at det ikke skorter på slikt materiale fra dette fylket heller, bare man dukker ned i historien.
Bondens klesdrakt
Interessen for bøndenes klesdrakt har vært til stede allerede fra midten av 1700-tallet. Da ble bondestandens klær sett på som særpreget, i den forstand at de skilte seg ut fra den øvrige befolkningens klesdrakt.
Ulvedalen har gravd dypt for å følge den historiske utviklingen som førte fra bøndenes særpregede klær, til 1800-tallets nasjonaldrakter, og videre til at Hulda Garborg gikk igang med sitt bunadsarbeid. Dette var et resultat av felleseuropeiske strømninger innen ulike samfunnsområder som kultur, politikk og økonomi.
Dermed er vi fort framme på begynnelsen av 1900-tallet da ønsket om en egen Østfoldbunad vokste fram, og utviklingen fram til dagens bunader og lokale drakter i Østfold.
Utstilling på Breidablikk
Grunnet bygningsarbeider på Bygdehallen, er Varteig Historielags møte med Janette Ulvedalen mandag 29. april flyttet til Breidablikk – forsamlingslokalet som ligger ved Belsbyveien.
Her vil også historielaget stille ut mange av de tekstilene som finnes på Varteig Bygdemuseum, og hvor mange av dem altså er med i boka som Ulvedalen har gitt ut.
Vi tror på et interessant møte om våre forfedres klesvaner!
 |
 |
Et av tekstilene fra museet i Varteig som er avbildet i boka som kom for to år siden. Hodetørklærne i silkedamask og ull ble fortrinnsvis brukt på hodet, men kunne også brukes som halstørklær. Det var gjerne omreisende kramkarer som solgte slike tørklær og de var som oftest innført fra utlandet.
Gjenstanden er gitt av Olava Hansen Bærby og har tilhørt Anne Sofie Bergsland, født i 1843. |
Syskrue fra Varteig bygdemuseum. Dette var i realiteten en nålepute til å skru fast på armlene, bordkant, etc. i nærheten av der man satt og sydde eller broderte. En annen funksjon var å spenne fast stoff som det var nødvendig å ha stramt mens man sydde, mens noen syskruer i tillegg hadde nålehus til oppbevaring av nålene. Syskruen kom i bruk på slutten av 1500-tallet, de kunne være av edle metaller, elfenben, messing, bronse, jern eller tre slik som "vår" syskrue. Andre betegnelser som har vært brukt er "den tredje hånd" eller "sybaron".
Gjenstanden er gitt av Ole Hansen Bærby. |
|
