Bygdedag i Varteig søndag 16. juni 2013:
”Ved reisens slutt” avslutter også utstillingsserien
For fjerde året på rad har Wigdis Bergby og Synnøve Lunde Karlsen ansvar for en temautstilling på bygdedagen i regi av Varteig Historielag. De tre foregående årene har det vært dåp, konfirmasjon og bryllup. I år er det livets slutt som er emnet.
|
Synnøve Lunde Karlsen (t.v.) og Wigdis Bergby med en av de fem kransekassene mellom seg. Denne er utstyrt med en illudert sølvkrans. På stoffet i bunnen av kassa står ”Denne Tids Lidelser er ikke at agte mod den Herlighed som skal aabenbares paa os”. Det er ikke kjent hvem avdøde var.
(Foto: Øistein Bøe).
|
(Lagt på nett 09.06.2013.)
Arrangørene har vært bevisst på at en utstilling knyttet til sykdom, død og begravelse ikke skal virke støtende på noen, og heller ikke være skremmende for de yngste. – Vi fant det naturlig at avslutningen på utstillingsserien også var den som omhandlet livets slutt, og vi føler det blir en balansert presentasjon, sier Synnøve og Wigdis.
Hundre år gamle kranser
En sentral del av mønstringen i Peisestua på bygdedagen 16. juni er en fotoutstilling fra Østfold fylkes billedarkiv, som bærer nettopp navnet ”Ved livets slutt”. Her er det også motiv fra Varteig.
Ellers har man lagt vekt på å vise noen av de skikker og tradisjoner som var i sin tid, og som nå har gått i glemmeboka.
Det gjelder blant annet kransekassene som er hentet ned fra loftet på Varteig kirke. Fem i tallet, benyttet ved begravelser helt tidlig på 1900-tallet. Blomsterdekorasjonene fra den gang er bevart i alle fem kassene, to kunstige og tre ekte. En av de ekte kransene er laget av løvverk, og malt med sølvfarge. Den skulle følgelig illudere en sølvkrans, som nok kun ble gitt når betydelige mennesker i samfunnet hadde gått bort.
Kransekassene ble benyttet for å bringe kransen til sørgehuset, de fulgte likfølget til kirkegården – og lå også i noen tid på graven før de ble tatt inn. Flere av de mest forseggjorte kassene og kransene ble deretter utstilt i kirken.
Mer om kransekassene fra Varteig kan du lese i 2013-utgaven av historielagets tidsskrift Inga.
Marskalkstaver
Et annet innslag i begravelsen var marskalkstavene. To personer – det var nok som oftest menn – som hadde stått avdøde nær i livet ble forespurt om de kunne være marskalker. Dette ble sett på som et ærefullt oppdrag, der de to skulle stå ved kisten under selve begravelsen, og deretter gå foran gravfølget fram til graven.
Marskalkene var utstyrt med hver sin marskalkstav, en svart stav med et trekors på toppen, og med svart, hengende flor.
Det er usikkert når marskalker ble benyttet siste gang i Varteig, men vi vet i alle fall med sikkerhet at det skjedde såpass sent som i 1995. Selv om det nå er noen år siden stavene ble brukt, er det prisverdig at dette seremoniutstyret er tatt vare på. Og på bygdedagen 16. juni vil du kunne se marskalkstavene.
|
|
Et bilde fra begravelsen til Anders Bø Lia 14. august i 1936. Vi ser marskalkene med marskalkstaver. De to er Georg T. Bøe (t.v.) og Rikard Eriksen Snoppestad. Thorbjørn Bøe kjørte likvogna, og i bakgrunnen ser vi kirkestallene. |
Dette bildet fra en begravelse i Varteig kirke er tatt etter kirkerestaureringen i 1911, men før kirken fikk elektrisk belysning i 1921. Dateringen ser man ut fra parafinlampen som henger i koret. Rammen vi ser rundt altertavlen var for øvrig ny i 1911, men den gamle innrammingen kom tilbake igjen ved oppussingen i 1959. |
|
Innbydelseskort til begravelse i 1943, sammen med ulike takkekort nyttet på 1930- og 1940-tallet. |
Begravelsessanger
Utstillingen vil imidlertid favne mye mer. Som eksempelvis innbydelser til gravferd, kondolansekort, takkekort – og ikke minst begravelsessangene.
Det er motesvingninger i det meste, også i materiell knyttet til begravelsen. Ikke minst kan det være interessant å se hvordan det lille heftet med sanger til gravferden har forandret utseende.
Går vi et århundre tilbake var det ikke uvanlig at sangene på forsiden var utstyrt med bilde av avdøde. Så forsvant den praksisen helt i mange tiår, før den har kommet tilbake igjen i relativt nyere tid.
Utstillingen ”Ved reisens slutt” vil også – blant annet – inneholde den svarte prestekjolen som var prestens embetsdrakt fra reformasjonen og fram til 1989. Også en gammel messehagel presenteres, sammen med Anna Hasles alterduk i venetiansk søm.
Markante kvinner
Historielaget står for øvrig for to utstillinger på bygdedagen i år. Ved siden av ”Ved reisens slutt”, presenteres også en informasjonsstand i forbindelse med 100-årsjubileet for stemmerett for kvinner.
Historielagene ble oppfordret til å fremme forslag på såkalt markante kvinner i lokalsamfunnet, og Varteig Historielag tok i så måte utfordringen på strak arm. Her har man trukket fram fem kvinner som har gjort seg bemerket hver på sin post her i livet. Disse presenteres med bilder og informasjon på egen stand i Peisestua.
Øistein Bøe
Bygdedagen - vartingenes store festdag
Ved siden av 17. mai er utvilsomt bygdedagen vartingenes store festdag. Og programmet for årets utgave skulle i så måte være det beste utgangspunkt for at dette vil bli en fin familiedag.
|
Tidligere stortingsrepresentant og Varteig-politiker Reidun Andreassen er taler på bygdedagen. Bildet er tatt 17. mai, med oldebarnet Emilian (1 år) på armen. |
(Lagt på nett 09.06.2013.)
Tredje søndag i juni er fast for bygdedagen. I år altså søndag 16. juni. Da er det program både ved Bygdehallen og Meieriet, og bygdemuseet er åpent for omvisning. Men stevnet har egentlig startet allerede på formiddagen, med gudstjeneste i kirken der avgangselevene fra Varteig-skolen i 1963 er hedersgjester.
Flere av bygdas lag og foreninger står bak arrangementet, og det gjenspeiles også i bredden av aktiviteter.
Offisielt program
Under bygdedagsgudstjenesten i Varteig kirke deltar både sogneprest Ingrid D. Levinsen og prost Kari M. Alvsvåg, og Varteig Menighetskor medvirker.
Ganske umiddelbart etter gudstjenestens slutt, åpner utstillinger og aktiviteter ved Varteig Bygdetun. Det gjelder både ved Bygdehallen og Varteig Meieri.
Selve det offisielle programmet ved Bygdehallen dras i gang klokka 14.00. Torild Lindemark står for åpningen, mens Amalie Pettersen hilser fra de unge og Karoline Gundersen minnes dem som har gått bort siden forrige bygdedagen.
Årets bygdedagskomité har ønsket å skape større fokus på Inga fra Varteig, og det skjer ved at Harald Sælid legger ned blomster ved Inga-bautaen.
Dagens taler
Taler for dagen er Reidun Andreassen. Hun og ektemannen Arne bodde i mange år i Varteig, der hun engasjerte seg sterkt både i kommune- og fylkespolitikken før hun i 1985 ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet.
Der satt hun først ett år i forbruker- og administrasjonskomiteen og deretter tre år i justiskomiteen. Ved valget i 1989 ble hun første vararepresentant til Stortinget.
Både før og etter tiden på Stortinget har hun hatt en rekke både politiske og fagligpolitiske verv. 100 år etter at kvinnene fikk allmenn stemmerett her i landet, kan det jo være på sin plass å minne om at Andreassen også var første kvinne som hadde ledervervet i 1. mai-komiteen i Sarpsborg.
Ellers medvirker både Varteig Menighetskor og brassbandet ”Feast For Fools” på bygdedagen.
Flere utstillinger
Bygdedagsprogrammet er imidlertid langt mer enn den mer offisielle menyen. Her er det en utstrakt mønstring av lag og foreninger i bygda, aktiviteter for både unge og eldre, og en rekke ulike demonstrasjoner og salgsutstillinger.
Av arrangørlagenes egne utstillinger så nevner vi at Varteig Historielag har to mønstringer – en under tittelen ”Ved reisens slutt” og en om fem markante Varteig-kvinner (se egen omtale). Varteig Bygdekvinnelag stiller ut OL- og VM-gensere fra Stein Eriksens gull i 1952-OL, via Mariusgenseren som ble lansert i 1953 og fram til Tarjei Bøes VM-genser i 2012. Marius-mønsteret har jo opplevd en ny vår nå og kommer som trekk til vinkartong, hundegenser, trekk til rør med opptenningbrikker , bare for å nevne noe...
Varteig Lions er også medarrangør, og de sørger for at ingen behøver å gå verken tørste eller sultne gjennom stevnedagen.
Varteig Idrettslag, Varteig Orienteringslag, Varulven 4H og Varteig Jeger- og Fiskerforening skal med utgangspunkt på Meieriet ha ulike aktiviteter for barna. Krefter kan dessuten både yngre og eldre måle i Varteig-mesterskapet i siloloddbæring og melkespannkasting.
Salgsutstillinger
Meieriet er en viktig del av bygdedagsarrangementet, med mange aktiviteter. Her vil det i år være en rullende smie der man kan se smeden i arbeid – og der det også vil være mulig å kjøpe enkle smiearbeider.
Samme sted vil det bli demonstrert maling av korn med handkvern, og en egen hovslager vil være i arbeid med å sko hest.
Inne i meieribygningen sørger bygdekvinnene for både nykjernet smør og nystekte lefser, og ved Bygdehallen vil historielaget ha sin stand. Både museet og Meieriets bygninger vil være åpne.
I tillegg er det en serie ulike eksterne salgsvirksomheter, som kan friste med det meste fra egg, urter og drops til smykker, klær, malerier, glass og treleker.
Da gjenstår det vel egentlig kun å ønske et varmt velkommen til bygdedag i Varteig.
Årets program for bygdedagen ser du ved å trykke her.
Øistein Bøe
|