 |
 |
| Borregaard hovedgård (t.v.) og Hafslund hovedgård er tema når |
Sven G. Eliassen kommer i Varteig Historielags møte 2. september. |
2. september 2013: Møte med fylkeshistoriker Sven G. Eliassen:
Herregårdene – med sideblikk mot Varteig
Historien om Hafslund og Borregaard herregårder er temaet når fylkeshistoriker Sven G. Eliassen kommer i Varteig Historielags møte mandag. Om ikke temaet skulle være interessant nok i seg selv, lover han endog å se på herregårdene med et sideblikk mot Varteig.
 |
| Virksomheten på to sider av Sarpsfossen var dynamoen for svært mye av det som ellers skjedde i Sarpsborg-distriktet. Dette bildet er fra 1890, og viser Sarpsfossen med Sarpsbrua og Borregaard og Hafslund fabrikker. (Bildet er hentet fra Sarpsborg kommunes bildearkiv på nett.) |
(Lagt på nett 28.08.2013.)
Sven G. Eliassen er en sann venn av historielaget i Varteig. Han har kåsert i mange møter opp gjennom årene, og nå kommer han altså tilbake med fakta og anekdoter knyttet til de to herregårdene på hver side av Sarpsfossen.
– Herregårdene på Hafslund og Borregaard var dynamoen for svært mye av virksomheten i distriktet, poengterer Eliassen. I så måte kan man si at Glomma og fossens betydning var avgjørende, slik elva i århundrer var det for Varteig-bygda gjennom tømmerfløtingen.
Eiendomsbesitter
Når adelskapet satt på de to herregårdene ved Sarpsfossen, var det også disse to som var de store eiendomsbesitterne i distriktet.
”Halve Skjeberg” lå under Hafslund, og også fra Borregaard bestyrte man store landeiendommer. Ikke minst gjaldt det skogbruksområder, som var avgjørende for den betydelige sagbruksvirksomheten som vokste opp på to sider av fossen.
– I så måte var det få nytte-eiendommer som disse to herregårdene hadde i Varteig, men for sysselsettingen generelt – og for fløtingen spesielt – var virksomheten ved Sarpsfossen av stor betydning også for vartingene, sier Sven G. Eliassen.
 |
 |
| Jens Werenskiold. |
Niels Werenskiold. |
Helt uten eierinteresser i Varteig var forresten ikke kaksene på herregårdene. Jens Werenskiold på Borregaard, som for øvrig var kanselliråd, eide Varteig kirke fra 1724 til 1755, og satt dermed også samtidig med et samlet Brenne. På Hafslund satt for øvrig broren Niels, som blant annet eide Ingedal og Skjeberg kirker.
Arbeidsplasser
Sven G. Eliassen lover å ta historien om herregårdene fram mot at den moderne industrien vokste fram på 1880-og 1890-tallet.
Han vil derfor også berette om det næringslivet som vokste fram ellers i Nedre Glomma-regionen, ikke minst knyttet til sagbruk og teglverk langs elva. Men også trelasteksporten med sine store tømmervelter og bordtomter i Fredrikstad – Plankebyen – ga mulighet for jobb.
 |
| Fylkeshistoriker Sven G. Eliassen er en sann venn av Varteig Historielag, og kommer mandag for å kåsere om herregårdene ved Sarpsfossen. Her fra et tidligere besøk, i samtale med Hans Erik Groven og Hans Erik Pedersen. |
– Vi må huske på at Varteig, som de fleste andre bygder, hadde et ganske ensidig arbeidstilbud. Det meste konsentrerte seg om primærnæringen og fløtingen. Når virksomheter vokste opp nedover langs Glomma, ga det arbeidstilbud til mange bondesønner og husmannsgutter, og ble et svært viktig alternativ til den veldige utvandringen til Amerika, påpeker Eliassen.
Forfatter
Sven G. Eliassen er som fylkeshistoriker en utømmelig kilde når det gjelder lokalhistoriske forhold. Det kommer vi garantert til å nyte godt av på mandag, der han for øvrig også vil ha med seg en del av sine hefter og bøker for salg. – Jeg selger til selvkost, sier han.
Eliassen har mange jern i ilden, men arbeider nå blant annet med Haldens historie fra bybrannen på 1820-tallet og fram til 1905.
Møtet mandag er i Peisestua i Bygdehallen, og begynner klokka 19.00. Her er alle hjertelig velkommen, og det sosiale islettet blir ivaretatt med kaffepause og loddsalg.
Varteig Historielag hadde våren 2010 tur til blant annet Hafslund hovedgård. Vil du lese omtalen av denne turen, med mye god Hafslund-historie, trykker du her.
| 
