Skjøt de mørke krefter vekk fra gården:
Julefreden kommer med et smell på Thoreby
På Thoreby gård i Varteig holder man gamle tradisjoner i hevd. – Vi skyter julen inn med tre geværskudd presis klokka fem på ettermiddagen julaften, forteller ekteparet Gunvor og Hans Erik Groven. Samtidig med skuddene ringes det også med stabbursklokka.
 |
Ekteparet Gunvor og Hans Erik Groven holder på en eldgammel tradisjon med å skyte og ringe inn julen fra Thoreby gård i Varteig. Stabburet i bakgrunnen er for øvrig rundt 200 år gammelt. Geværet som Groven holder er et glattløpet svartkruttvåpen med perkusjonslås som det ble skutt med tidligere, men som nå av sikkerhetsmessige hensyn er erstattet med et nyere våpen.
(Fotos: Øistein Bøe). |
(Lagt på nett 24.12.2013.)
Familien på Thoreby synes det er hyggelig å ta vare på hevdvunne skikker. Å skyte julen inn er en av dem. – Det gir en spesiell følelse å stå i en gammel tradisjon. Det ville ikke bli en riktig julestemning på gården hvis vi ikke markerte inngangen til høytiden på denne måten, sier Hans Erik Groven.
Han smiler litt når vi konfronterer ham med at julefreden kommer med et smell på gården. – Jo, men det er høytid over handlingen, og stillheten senker seg raskt igjen, bemerker han.
Lang tradisjon
Familien på Thoreby kjenner ikke til hvor langt tilbake i tid man har skutt inn julen på gården, men vet at tradisjonen går et par hundre år tilbake i tid. Trolig er imidlertid skikken på Thoreby enda eldre.
Selv har Groven skutt julen inn på Thoreby siden midten av 1970-tallet. – Vi gjør det fordi vi synes det er hyggelig å bevare en lang tradisjon på gården, sier ekteparet.
De betoner stemningen i tradisjonen. – Er det vestavær, hører vi klokkene i Varteig kirke som ringer julen inn. Da er det høytid i tunet når vi kan ”svare” med tre skudd og ringing fra stabbursklokka, fortsetter Hans Erik Groven.
 |
| Gunvor Groven ringer i stabbursklokka, mens ektemann Hans Erik er klar til å skyte inn julen. |
Verne folk og fe
Opprinnelsen til denne skikken finner vi i folketroen, i overbevisningen om de mørke krefters nærvær ved inngangen til julehøytiden. Derfor måtte det skytes for å rense luften for onde ånder.
De tre skuddene som avfyres på Thoreby er i pakt med tradisjonen. – Ett skudd blir avfyrt over stabburet, ett over stall og fjøs og ett over våningshuset. Samtidig slår vi på stabbursklokka, der vi veksler mellom kiming og ringing, forteller ekteparet.
Verken antall skudd eller skuddretning er tilfeldig. Tretallet ble sett på som hellig. – Stabburet var viktig, for der hadde man matforrådet. Skuddene over bolig og husdyrrom var for å verne folk og fe, påpeker Groven.
Nabogårdene svarte
Nå er det ytterst få gårder som opprettholder tradisjonen med å skyte inn julen. Gunvor og Hans Erik Groven har imidlertid ikke problemer med å tenke seg hvordan stemningen var i grenda for et århundre siden.
– Vi vet at inngangen til julehelgen ble markert på samme måten på begge Skofteby-gårdene, på Belsby og på Askersby, forteller Groven. Det må ha vært spesielt når man hørte naboene ”svare”.
De forteller at tradisjonen har vært ivaretatt også på nabogården Askersby. Avdøde John Askersby (1928-2009) var en tradisjonstro mann, og han ønsket sine naboer god jul ved å skyte inn høytiden.
Familien på Thorebysetter pris på at de nye eierne på nabogården har ført de gamle tradisjoner videre. – Det blir ikke ordentlig jul uten de tre geværskuddene, er Gunvor og Hans Erik Groven enige om.
Øistein Bøe
Skytingen på julaften er flyttet til nyttårsaften
 |
| Nyttårsrakettene har tatt over for skytingen på julaften, sier Sven G. Eliassen. Her fra et møte i historielaget i Varteig tidligere i høst. |
Fylkeshistoriker Sven G. Eliassen synes det er morsomt at tradisjonen med å skyte inn julen blir opprettholdt i Varteig. – Dette er nok en skikk som i stor grad forsvant i siste halvdel av 1800-tallet, forteller han.
Han bekrefter at opprinnelsen til skikken var å beskytte seg og sine mot mørkets krefter. – En parallell finner vi i tradisjonen med å skyte i bryllup. Særlig var det viktig å avfyre skudd for å holde onde makter vekk fra de unge når brudefølget var på vei til kirken, sier Eliassen.
Skytingen ved jule- og nyttårstid har endret karakter gjennom 1900-tallet. – På mange måter kan man jo si at rakettene på nyttårsaften har overtatt for skytingen på julaften, framholder han.
Skammen og drammen
Sven G. Eliassen forteller at det var ungdom på bygdene som holdt lengst liv i tradisjonen med å skyte inn julen. – Men da var det slik at de unge guttene gikk fra gård til gård og avfyrte skudd. Du kan gjerne si at den dype tradisjonen var blitt til lek og spas, sier han.
Da gamle juletradisjoner sto på dagsorden på et møte i Varteig Historielag for fire år siden, kom det fram at denne aktiviteten hadde holdt seg flere steder i bygda helt opp mot andre verdenskrig.
Det gikk forresten sport i å forsøke å fange disse unge skytterne når de var rundt på gårdene for å skyte. Egentlig var det en skam å bli huket av gårdens folk, men samtidig ble ungdommene bedt inn på en dram. – Sånn sett svelget de jo både skammen og drammen om de ble tatt, ler Eliassen.
Øistein Bøe
Juletradisjoner og juleskikker fra Varteig
Les om gamle juletradisjoner og juleskikker i gamle Varteig ved å trykke her.
| 
