Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982

Juletradisjoner og juleskikker fra Varteig

Julehøytiden er vel den av de store høytider som det knytter seg mest skikker og tradisjoner til her i landet. Jeg skal forsøke å fortelle om noe av det jeg husker av dette, og om det som jeg er blitt fortalt fra Varteig.

Forventningen og gleden ved julen var kanskje om mulig enda større i "gamle dager", selv om juleforberedelsene var både flere og mer arbeidskrevende.

(Lagt på nett 20.12.2013.)
Selve forberedelsene tok alltid til i god tid før jul. Allerede i adventtiden ble det tatt varsel om været i det kommende år. Det het seg når det ble rimfrost med masse rim at ”Det blir godt år neste år, for det rimer i adventa”.

Slaktet på voksende måne
I adventtiden ble også slakting av julegrisen foretatt. Den måtte bestandig foretas på voksende måne, for da ble flesket mer drøyt. Hvis det ble slaktet på ”neane måne”, ville flesket skrumpe inn.
Det var en slakter fra nabolaget som gikk rundt på gårdene og slaktet. Han kom tidlig om morgenen, og da måtte vannet som grisen skulle skolles med være passe varmt. Grisen ble skutt med et skutevåpen som kaltes ”maske”.
Slakteren ble godt traktert og på enkelte gårder vanket det nok en dram også. Av flesket ble det laget persesylte, pølser og annen julemat. Det ble også saltet ned en god del da dette var en oppbevaringsmåte som var vanlig.

Solgte juletrær
På svært mange gårder i Varteig var det vanlig at det ble hogd juletrær for salg på torget i Sarpsborg. Da måtte man ut grytidlig om morgenen for å få en av de beste plassene på torget.
Det ble solgt både julenek og trær, og den kom nok vel med for de fleste, denne ekstra inntekten.

Baking og ølbrygging
Husmoren hadde ekstra meget å stå i før jul. Det var rengjøring, ølbrygging, baking og meget annet. Ølet ble i mange tilfelle brygget av sirup, det ble benyttet både mørk og lys type. I tillegg ble det tilsatt kandissukker, humle, ingefær og gjær.
Baking hørte også med, det skulle være minst tre sorter brød: hvetekake, julekake og vørtekake. I tillegg kom så forskjellige småkaker. Det gjaldt å få flest mulig sorter til jul.
Bakingen fant sted i allminnelighet de to siste ukene før jul. Mange ganger kom det mildvær i den tiden, på folkemunne kalt ”kakelinna”.

Ett av julenekene skulle henges opp nær kjøkkenvinduet, slik at man kunne glede seg over småfuglene.	Bakingen skjedde de to siste ukene før jul, og det gjaldt å få flest mulig sorter.

Rengjøring og ny halm i sengene
Julerengjøringen var også en viktig del av juleforberedelsene. Alt skulle være rent og i orden til jul.
Det ble blant annet byttet ny halm i madrassene i sengene, og for barna var det veldig moro at de ble liggende høyt i sengene fordi den nye halmen ruvet slik opp.
I tiden før jul var det også selgere av julehefter på ferde. Det var hefter som ”Jul i bygda”, ”Julaften på landet” og ”Julekveld” som var populære. For barna var ”Knoll og Totts julebok” veldig gjev.
Veden skulle også hogges og bæres i hus til jul. Det var skam hvis en måtte i vedskjulet og hogge ved før over nyttår, så det var ikke lite ved som ble hogd og båret i hus før jul.

Godt stell for dyrene
Når så julekvelden kom, var det mange tradisjoner som måtte følges. Tidlig om morgenen skulle det settes opp kornnek til fuglene. Det skulle først og fremst settes opp ett på hver side av låvebrua og så ett nær kjøkkenvinduet så en kunne se og glede seg over småfuglene.
Det var ellers en selvfølge at dyrene på gården skulle ha ekstra godt stell og få en godbit julekvelden. Når en var ferdig med stellet for kvelden, skulle en si til dyrene: ”Et vel og trivs vel, for i kveld er det julekveld”.
Svært mange i Varteig hadde også som skikk å pynte gravene på kirkegården til jul. Mange satte opp kornband på gravene og pyntet med kranser eller buketter. Mange bandt disse selv, men etter hvert ble det nok til at de fleste kjøpte dem. Den skikken mange har nå med å brenne lys på gravene julaften, er blitt mer vanlig i de senere årene.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Søsknene Bjørg (gift Andersen) og Gunnar Kullerud pynter juletreet hjemme på Kokkim, trolig i 1956.	Vakkert juletre beskues av mor Inger Johanne Ek og barna Ivar og Marit (gift Titterud) i 1958.

Juletreet hogges
Juletreet skulle også hogges og tas inn på formiddagen julaften. Treet skulle jo være jevnt og fint, og det hendte nok at en måtte lete en god stund før en fant ett som en var fornøyd med.
Det var grantre som ble brukt. Først i de senere årene er det enkelte som er gått over til å bruke furu.
Midt på dagen julaften ble det spist ”mølje”. Det var kraftig kjøttsuppe med oppbrukket flatbrød i. Da ble det også smakt på juleølet.

Rene klær
Når så kvelden nærmet seg, så var det å gå i gang med å bytte på seg rent tøy etter at vask både vel og lenge hadde pågått. Helst skulle en også ha på seg ett nytt plagg. Hvis en ikke hadde det, var det ikke så bra, og de fleste klarte nok å få oppfylt dette ønsket sitt.
Tidlig på kvelden var det noen steder skikk at jula skulle skytes inn. Med disse skuddene var det vel opprinnelig ment å skulle skremme bort alle onde ånder og vonde makter som man før i tiden trodde var på ferde julenatten. På enkelte gårder ble det også tegnet kors over dørene i uthuset for å beskytte dyrene.

Julaften på Kokkim i 1957. Stående fra venstre: Gunnar Kullerud (med en mekanisk scooter i hendene), Lisbeth Pedersen (gift Simensen - Borghilds yngste søster), og Borghild Kullerud med døtrene Karin (gift Ek) og Bjørg (gift Andersen) med ny veske. Foran sitter mormor Elise Halvorsen.

Juletreet var pyntet med brennende stearinlys. Rart det ikke ble flere branner.

Julekveldsmåltidet
Når dyrestellet for kvelden var ferdig, og kirkeklokkene hadde ringt julen inn, var det snart tid for julekveldsmåltidet. Før maten leste husbonden eller husmoren juleevangeliet og ba bordbønnen.
Menyen julaften var de fleste steder risgrøt, deretter ribbe, poteter og surkål og som drikke, juleøl.
Under måltidet var lysene på juletreet tent, og det hendte nok at en lysflamme kom for nær en gren, og det begynte å ryke og knitre litt. Med en rask inngripen ble det slukket. Når en tenker etter, var det rart det ikke ble flere branner med alle de tusener av lys som brant rundt i husene.

Mat til de døde
Når måltidet var over julaften, skulle resten av maten og serviset bli stående på bordet til neste morgen. Helst skulle det være litt mat igjen på hver tallerken. Dette var en skikk som sikkert er svært gammel.
Maten som sto igjen, skulle antagelig være til tidligere beboere på gården som gikk igjen og kom tilbake julenatten.
Det var også enkelte som satte ut grøt til nissen på låven. Her måtte det passes på at det var stort smørøye i grøten. Fikk ikke nissen grøt, kunne han bli sint og hevne seg på husdyrene.

Julegavene
Julegavene ble som regel lagt under juletreet før de ble delt ut. Skikken med å få gavene av ”julenissen” kom først senere.
Det var nokså beskjedne gaver. Helst var det nok ”bløte pakker” som strømper, votter og lignende Fikk en en lommekniv, eller noe annet i samme prisklasse, var det veldig stas. Så forskjellen på nåtidens overveldende gaveflom er jo enorm.

Gang rundt treet
Etter at man hadde spist og gavene var delt ut, ble det sluttet ring rundt juletreet, og man sang alle de gode gamle julesangene. Det hendte nok at de minste ble trette og heller ville se og føle på julegavene før trettheten tok overhånd og man gikk til ro mens julefreden senket seg over gårdene og bygda.

Gudstjenestene i julen hadde stort frammøte, med høymesse første juledag og barnegudstjeneste andredag.

Det var tid for å studere alle julekortene som var kommet.

Til kirken
Første juledag var det fast skikk for mange å dra til kirken. Det var høymesse førstedag jul og barnegudstjeneste annen juledag. Begge dager var det stort frammøte til gudstjenestene.
Ellers var første juledag en dag for samvær hjemme. Det var ikke vanlig å gå på besøk den dagen. For barna kunne tiden falle lang, men ved å se gjennom alle julekortene som var kommet og å beundre hverandres gaver, så gikk tiden fort, selv om det verken var radio eller fjernsyn den gangen.

Familiebesøk og fester
Annen juledag var det tid for familiebesøk. Alle som kom innom måtte ha noe å spise før de gikk. Hvis ikke het det at de ”bar ut jula”.
Annendag begynte også festene. For ungdommen var det julefest med dans i Varden på Ise. Fjerde juledag var det juletrefest på Breidablikk. Varteig Kristelige Ungdomsforening sto for den, og det var bestandig stor tilslutning.
I alle tre skolekretser var det også juletrefest for skolebarna med utdeling av poser med godt til alle elevene.

Fra en juletrefest på Breidablikk på 1950-tallet. Varteig Menighetskor er i aksjon. Koret ble stiftet av Evelyn Wenaas i desember 1951.

Gikk julebukk
I dagene mellom jul og nyttårsaften var det også skikk å gå julebukk. Det kunne være opptil 8-10 stykker i en flokk. De var ofte meget fantasifullt utkledd, hadde med seg trekkspill og både danset og sang til stor fornøyelse både for seg selv og dem som de besøkte.
Nyttårsaften ble også feiret, men ikke så omfattende som julaften. Skikken med å sende opp raketter var det ingen i Varteig som hadde begynt med. Men man feiret det nye årets komme med god mat og hyggelig samvær.

Tilbake til hverdagen
Så gikk julen og julefeiringen mot slutten. Trettende dag jul skulle juletreet høstes. Som regel var treet pyntet med epler, appelsiner og nøtter og små kjeks i kurvene. Alt dette fikk barna i huset lov å plukke av treet og spise, og som regel var også barna på nabogårdene med på høstingen. Treet ble båret ut, julepynten ryddet bort og gjemt til neste jul.

Julefeiringen var over, og hverdagen begynte igjen.

(Artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 1989, skrevet av Olaf Askersby. Tegninger av Anne Sofie Bergerud. Fotografier ved Ole Kullerud og Harald Ek.)

På Thoreby skyter man fortsatt inn julen