|
Varteig skole gjennom 50 år
I 2009 var det 50 år siden en ny, stor sentralskole kunne tas i bruk i Varteig etter en lang periode med diskusjoner om beliggenhet. I løpet av disse 50 årene har elevtallsøkningen flere ganger ført til behov for utvidelser, og nye pedagogiske retninger har ført til behov for annen utnyttelse av arealene.
 |
| Varteig skole slik den ser ut fra kunstgressbanen. Den første sentralskolen sto ferdig i 1959. |
(Lagt på nett 23.10.2013.)
Da vi i 1867 fikk overgangen fra omgangsskoler til faste skoler, ble det 6 skolekretser i bygda: Stubberud, Skofteby, Brunsby, Hasle, Bø og Gryte. I 1893 ble antallet skoler redusert til 3; en i hver krets. Østaskogs var skolen på Klemsdal. Etter noen år ble skolen for liten, og småskolen fikk tilhold på Sikkeland.
Forhistorien
Neaskogs skole holdt til på Strømnes (Furulund) og ble senere utvidet slik at småskolen holdt til på Kommunelokalet.
Ovaskogs hadde de Kokkim skole, og da den ble for liten, ble den påbygd. (Les mer om dette i Inga 1988).
I 1946 kom det et rundskriv om sentralisering av skolevesenet. Skolestyret nedsatte da en nemnd som skulle legge fram en plan for sentralskole i Varteig. I slutten av 1948 kom forslaget om sentralskole ved Kristianhytta på prestegårdens grunn. Både Ovaskogs og Neaskogs var det flertall for dette forslaget, men Østaskogs var det stor motstand.
Skolelokalene ble etter hvert både for små og dårlige både Østaskogs og Neaskogs, og da planen om sentralskole ble fremmet på nytt i 1952, ble det et knapt flertall også Østaskogs.
Byggingen starter
Arkitekt Victor Schaulund fra Oslo tegnet et forslag til skolebygg og laget en disposisjonsplan for den 16,7 dekar store tomta. Dette ble oversendt Kirke og utdanningsdepartementet med forespørsel om kjøp.
KUD ville først bare leie bort tomta, men etter ny søknad fikk kommunen kjøpe den for kr 13.000.
Det endelige utkastet til skolebygg inneholdt 5 klasserom, skolekjøkken, lærerrom med tekjøkken, vaktmesterbolig, tannlegerom, toaletter, dusjer og fyrrom. Kostnadsoverslaget var på kr 950.000. Det ble Brødrene Holstad som høsten 1956 fikk oppdraget med å bygge skolen. Malerarbeidet ble utført av Peder Bøe, og Aksel Stenholt leverte varme, sanitær og oljefyringsanlegget.
Mye måtte på plass
I byggeperioden vedtok skolestyret en ny fag- og timefordelingsplan, de ansatte Eiliv Løvhaug som skoleinspektør og Hans Stamsås som vaktmester.
Det ble også inngått avtale med BUV om skyss av elevene. Så ble det forhandlinger om pulter og annet inventar.
Til skolestart 1959 sto skolen klar til å ta imot elever. Da var alt på plass utenom skolekjøkkenet der det fortsatt gjensto noe arbeid og inventar.
Skolebygget var utformet etter moderne undervisningsprinsipper, bl.a. var podiet sløyfet i 4 av klasserommene. Begrunnelsen var at:”Læreren skal ikke sitte på ”sin høye hest”, men komme mer i kontakt med elevene slik at det skapes tillit og fortrolighet.”
Som en kuriositet må også nevnes at alle gardinene var sydd på dugnad av ”bygdas damer”.
 |
Den første 1. klassen på sentralskolen. Her er de i 5. klasse i 1963. Foran fra venstre: Elisabeth Bakkenget, Kari Haugeneset, Irene Midtfjell, Aina Engebråten, Anne Sandaker, Inger Lise Berg og Anne Berit Bergsland.
Andre rekke fra venstre: Gunnar Bøe, Knut Sælid, Tove Lindemark, May Basken, lærer Arne Bakke, Mariann Jelsnes, Åse Bøe, Kai Lindemark og Rolf Kullerud.
Tredje rekke fra venstre: Arne Sigvart Brusevold, Kjell Dalen, Ludvig Lunde, Ivar Bergli, Hans Gunnar Eriksen, Bård Bøe Lia, Trond Matysiak, Andreas Bergerud, Terje Sundås og Ragnar Sandem. |
Første dag på ny skole
I Sarpsborg Arbeiderblad for 12.8. 1959 var det stort oppslag på 1. side:
”Glede og tilfredshet over hele Varteig. Den nye sentralskolen innviet i går. 35 år siden forrige nybygg innen skolesektoren.” I artikkelen fortelles det at Musikkforeningen Ekko spilte, at elevene underholdt i pausa, og at det var mange taler. Det var boller og brus til elevene.
Den nye skolen beskrives også nøye: Grunnflata er på 728 kvm, totalt er det 15.000 kvm gulvflate, og det ble sprengt ut 728 kubikkmeter sten.
Det hadde på forhånd vært mye snakk om hvordan de nye klassene skulle settes sammen når 3 skoler ble til 1. Løsningen ble at klassene fra Kokkim og Strømnes ble beholdt slik de var, mens elevene fra Østaskogs ble delt mellom disse to; noe som ikke ble helt godt mottatt. Men etter kort tid var alle fornøyd med å være på den nye, fine skolen.
Gode lærere er viktig
I 1960-åra var det konkurranse mellom kommunene om å få ansatt godt kvalifiserte lærere. Det å kunne tilby lærerbolig var noe som ga fortrinn. Kommunen eide allerede en lærerbolig, Solheim, med 2 leiligheter.
I 1964 vedtok kommunestyret at det skulle bygges 2 eneboliger som skulle tilbys lærere. Samtidig ble den gamle læreboligen påbygd.
Skoleinspektør Løvhaug flyttet inn i Løvstad, som lå ved Varteigveien, mens Kjell Andersen flyttet inn i den nye lærerboligen i Solheimåsen. Den gamle lærerboligen brant ned i 1977 og ble ikke oppbygd igjen. De 2 andre lærerboligene ble også solgt, da det etter hvert ble bedre tilgang på utdannede lærere.
Elevtallsøkning gjør skolelokalene for små
Sentralskolen ble bygd for å romme ca 140 elever. Etter bare noen få år hadde elev- og klassetallet økt så mye at skolen var for liten. I Sarpen 13.08.1964 sto en artikkel med overskrift: ”Sentralskolen sprengt”.
Ved skolestart var det da 182 elever fordelt på 8 klasser. 7 lærere var ansatt ved skolen. En straksløsning ble å ta i bruk sløyd- og håndarbeidssal til undervisning.
Året etter kunne man i avisa lese om Varteig-elevene som måtte rydde vekk sløydbenkene for å kunne ha gymnastikk. Elevtallet hadde da økt til 194, fordelt på 9 klasser. Løsningen ble denne gang å ta i bruk biblioteket som klasserom.
Noe annet som også økte behovet for å utvide skolen, var innføringen av 9-årig skole. Løsningen ble denne gang å inngå avtale med Sarpsborg kommune om at Varteig-elevene fikk gå på ungdomsskolen i Sarpsborg. Det medførte at ca 70 elever etter hvert ble overført til Kruseløkka skole.
Opparbeidelse av flere byggefelter gjorde at folketallet utover i 1970-åra økte, og til tross for samarbeidet med Sarpsborg, gikk det ikke mange år før skolen igjen var for liten.
Egen ungdomsskole og utvidelse
9-årig skole ble i Varteig innført fra skoleåret 1966/67. Men de aller fleste elevene hadde da i flere år valgt å fortsette med videre skolegang.
Kommunen hadde fra 1960 gitt gratis skyss til alle Varteigelever uansett om de begynte på framhalds-, ungdoms-, handels-, yrkes- eller realskole.
Selv om Kruseløkka ga et godt tilbud til ungdomsskoleelevene, ble det ofte snakket om å få en egen ungdomsskole i bygda, ja, man drømte sågar om egen svømmehall. Høsten 1978 var planene blitt så konkrete at Varteig fikk et tilskudd på kr 750.000 til utvidelse av skolen slik at ungdomsskolen også fikk plass. I tillegg ble det lovt maksimum 100.000 til en eventuell svømmehall.
Utbyggingsplanene hadde medført sterk politisk debatt i årene foran. Kostnadene var på nesten 10 millioner, og det aller meste måtte lånes. Det gjorde at mange var betenkte på å sette i gang skoleutbygging samtidig som kommunen sto foran dyre utbygginger både av aldershjem og vannverk.
Å bygge svømmehall, forble derfor bare en drøm.
Utbygging i to etapper
For at ungdomsskoleelevene skulle f å et godt tilbud, trengtes det flere og bedre spesialrom. Samtidig ble det økt behov for klasse- og grupperom. Løsningen ble utbygging i 2 etapper.
I 1982 ble det bygget et kombinert gymbygg og samfunnshus, og skolen fikk en ny fløy i 2 etasjer mot nord.
I 1986 kom så tverrfløyen i 3 etasjer mot Solheimåsen. Her kom det store, moderne lokaler for forming, naturfag og heimkunnskap. Samtidig fikk det kombinerte skole- og folkebiblioteket et nytt, stort lokale.
Da skolegang for 6-åringene ble innført i 1996, fikk skolen sitt 3. tilbygg. Dessverre var det bare økonomi til en 1-etasjes fløy med 2 klasserom og plass til Skolefritidsordningen.
Nå har skolen ca 430 elever og er igjen for liten. I tillegg er de eldste rommene ikke tilpasset moderne undervisningsformer.
Opptaksområdet utvides
Utover på 1980-tallet sank elevtallet, og det ble derfor ved kommunesammenslåingen i 1991 vedtatt å utvide skolens opptaksområde slik at ungdomsskoleelevene fra Hafslundsøy skulle begynne på Varteig skole istedenfor på Valaskjold.
Skjebergdalen, Ise og området ut til Ise skole ble også overført til Varteig. Høsten 1993 startet det 2 førsteklassinger fra ”Skjebergsiden” av Ise, og samme året kom ungdomsskoleelever fra Hafslundsøy til Varteig.
 |
| Uteaktivitetene har alltid vært viktig for skolen. |
”Ut på tur, aldri sur”
Idretts- og friluftsliv har alltid stått sterkt ved skolen, og både det flotte uteområdet og nærmiljøet blir flittig benyttet. Da sentralskolen sto ferdig, inngikk skolen, kommunen og Varteig Idrettslag en avtale om at de sammen skulle bygge en hoppbakke sør for skolen. Det første hopprennet ble arrangert 24. februar 1962. Bakken ble senere revet.
Det ble også satt opp en hinderløype som ble flittig benyttet både i gymtimene og i friminuttene.
Skolen deltok flere år i Idrettsforbundets ”Gange-Rolf” og ble bl.a. best i Østfold. 26.1.1965 hadde Sarpen dette oppslaget: “Varteigbarn til kamp mot fysisk forfall.” Reporteren skriver: “Det første som møtte oss da vi passerte Nipabrua, var en flokk blide skolebarn som gikk. De gjennomførte 8 km rask gange i gymtimen.”
I flere år var Friluftsliv et populært valgfag der elevene fikk oppleve turer med sykkel og kano både i nærmiljøet og på fjellet.
Takket være godt samarbeid med grunneiere i skolens nærområde, er det hver uke flere elever som bruker naturen som skolestue. De går til uteskoleplasser der naturfag, matematiske øvelser, lek og sang er naturlige innslag i en dag med mye mosjon og frisk luft.
 |
| Skolen har gjort seg bemerket på mange felt. |
Noen glimt fra ”den utvidede undervisningen”
På slutten av 1970-tallet ”adopterte” et klassetrinn et skip. Elevene sendte både brev, bilder og tegninger til mannskapet på ”Savonita”, og det var stor stas da deler av mannskapet kom på besøk til skolen i 1980.
Entreprenørskap har i flere år også vært en del av skoleløpet. Elevene planlegger og driver en bedrift over en periode. Så avsluttes det hele med regnskap og driftsberetning.
Noen klasser har produsert forskjellige gjenstander for salg, mens andre har leid seg ut som hjelpere for eldre i nærmiljøet.
Gjennom deltakelse i prosjektet ”Det handler om å bry seg” fikk de eldste elevene et nært samarbeid med eldre generasjoner. Dette ble videreført da skolen sammen med Pensjonistforeningen satte i gang en ordning der de yngste elevene etter tur fikk komme til en gård og delta i deler av gårdsarbeidet sammen med representanter for beste- og oldeforeldregenerasjonen.
Ungdomsskoleelevene hadde også noen år et opplegg der de sammen med medlemmer fra Varteig Historielag og Varteig Bygdekvinnelag fikk lære om og prøve gamle arbeidsteknikker som å kjerne smør, smi, slå med lja, binde korn og stelle hest.
Nå er det utarbeidet et opplegg for 1. og 2. klasse med besøk på Varteig Bygdemuseum.
Alt dette er og har vært med på å gi barn og unge kunnskap om og tilknytning til nærmiljøet.
Elever fra ungdomsskolen har noen år deltatt i First Lego Legua som er en konkurranse som går ut på å programmere ”roboter” bygd av legoklosser. Skolen har her hatt gode resultater både på Østfoldnivå og blitt valgt ut til å delta i nordisk konkurranse.
Flere år på rad har ungdomsskoleelevene deltatt på ”Hvite Busser”-tur til konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland, og på den måten fått inn pensum på en annen måte.
Mange elever har nok også gode minner fra leirskoleopphold både på fjellet og ved sjøen. De første årene dro elevene til Fjellvang, Søbekkseter og lignende steder. Nå er det Ullerøy som er leirskolestedet.
”Gymsalen var fylt til randen”
Varteig skole har i mange år hatt aktiviteter for å samle inn penger til veldedige formål. De første årene plukket elevene bær som både ble solgt på torvet og levert til Askim Bærpresseri. Flere ganger har det vært aksjonskvelder i gymsalen der elevene har solgt gamle leker, nybakte boller, tegninger og lignende, og foreldre og familie har møtt opp og bidratt til store overskudd. Skolen har også hatt flere store teaterforestillinger både i gymsalen og på Folkets Hus. Det er mange som har nytt godt av pengene som har kommet inn på alle disse arrangementene.
Nå har Varteig skole adoptert en skole i Lessos i Kenya, og sammen sørger elever og ansatte på skolen for at skolen i Lessos får penger til lærerlønn, mat til elever og internatbygning.
Markering av jubileet
I forbindelse med skolejubileet har det blitt innkjøpt en ny skolefane til erstatning for den gamle der motivet og stoffet bærer tydelige preg av mange års bruk. Den nye fanen er tegnet av Gro Sikkeland, lærer ved skolen.
Til høsten blir det ”bursdagsfest” for alle elevene. Senere vil både nåværende og tidligere elever og lærere bli invitert til ”Åpen dag” der utstillinger og opptredener vil være med å vise glimt fra skolens historie.
Den gamle skolefilmen som viser siste dag på de tre grendeskolene og første skoledag på den nye sentralskolen, er sammen med Varteigfilmen fra 1961, overført til DVD og lydsatt av Varteig Historielag. DVD vil bli til salgs på Åpen Dag eller kan bestilles fra Historielaget.
(Artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2009, skrevet av Solveig Rød.)
Skoleledere etter sentraliseringen
Tittel og funksjon for den som har vært leder, har variert i skolens 50-årige historie. De første årene var det bare en leder, senere fikk kommunen også skolesjef – en stilling som besto fram til kommunesammenslåingen.
Eiliv Løvhaug skoleinspektør 1959-1970.
Odd Johansen skolestyrer/-inspektør 1969-1978.
Leif Slørdahl, rektor/skolesjef 1979-1989.
Ragnhild Brenne rektor 1980-1988.
Tormod Rangøy rektor/skolesjef 1988-1991.
Britt Tove Røed rektor 1989-1993.
Yngvar Eilertsen rektor/virksomhetsleder – 1993 – d.d.
Inger Røkke Nybø konst. Rektor/virksomhetsleder 2001-2002.
Lærere med mer enn 15 års virke ved Varteig skole
Varteig skole har hatt et stabilt lærerkorps, og mange lærere har vært ansatt i flere år. Her følger en liste over dem som har vært ved skolen mer enn 15 år. (Listen er muligens ikke komplett.)
Ragnhild Brenne 1959-60
og 1963-88
Kjell Andersen 1962-97
Knut Bøe 1966-05
Jorun Hasle 1971-d.d.
Solveig Rød 1972-d.d.
Arnfinn Kullerud 1974-d.d.
Ingrid Kullerud 1974-d.d.
(avbrudd 1980-88)
Berit Nabeit 1978-07
Liv B. Utne Belsby 1978-d.d.
Sissel Reinhardt 1979-02
Guri Ø. Johansen 1979-d.d.
Knut Bjøberg 1979-d.d.
Ingunn R. Larsen 1979-d.d.
Tove Lunde 1979-d.d.
Eva Winsevik 1980-03
Arne Winsevik 1983-04
Hilde Aspelund 1984-06
Yngvar Eilertsen 1985-88
og 1991-d.d.
Knut Dahle 1986-d.d.
Otto Tennstrand 1986-03
Britt Hovelsen 1986-d.d.
Hilde Hjortland 1986-d.d.
Anne Sofie Bergerud 1987-d.d.
Reidun M. Høydahl 1988-06
Karin Lunde 1993-d.d.
Anne Grethe Brenne 1993-09
Annet personale
Isak Lunde 1977-1993 (vaktmester)
Aina Lunde 1981-d.d. (sekretær)
Liv Kristiansen 1991-d.d. (daglig leder SFO)
Personalet ved Varteig skole 2008-2009:
Første rekke fra venstre: Arnfinn Kullerud, Knut Ivar Dale, Geir Sandnes, Trine Elisabeth Samuelsen, Ann Kristin Olsen, Karin Lunde, Inger Elise Wevling og Knut Bjøberg.
Andre rekke: Jann Roger Hovden, Hege Andresen, Helene Lindberg Mathisen, Elin Camilla Kampenes, Ingrid Kullerud, Kristine Orvholt Hjelteig, Solveig Ragna Rød, Iren Berg, Liv Toril Rinding Skjeggestad, Tove Iren Lunde, Ingunn Roaldkvam Larsen, Hilde Christiansen og Trine Machnik.
Bakerst: Hanne Mette Kjøniksen, Jon Anders Johansen, Ellisiv U. R. Pedersen, Anne Sofie Bergerud, Jorun Margrethe Hasle, Marianne Hagen,Liv Berit Utne Belsby, Åse E. Bøe Saltbones, Hilde Hjortland og Ann Charlott Engh.
Fraværende: Britt Hovelsen, Kristin Langsholt, Gro Helene Sikkeland, Petter Møller Eriksen, Ketil Werner Andersen, Torunn Margareth Skoftebyengen, Gunn-Heidi Hågensen, Karina Angela Vastveit, Janne Lillian Ve Dahlen, Henriette B. Refsgaard, Britt Guldberg Syversen, Berit Belsby Halvorsen, Geir Bøe, Yngvar Eilertsen, Bjørn Kristian Bjercke, Britt Marie Larsen, Jon Ivar S. Tjernshaugen, Aina Irene Lunde, Anne Karin B. Halvorsen, Elise Hageengen Øvrevik, June Solberg Rød, Arve Hagen og Elin Charlotte B. Frogner.
Min første skoledag
Jeg heter Aina Irene Lunde (Engebråten som pikenavn). Jeg begynte på Varteig skole høsten 1959 i 1. klasse – og da var skolen helt ny.
 |
| Aina Lunde er kontordame ved Varteig skole. Her minnes hun sin første skoledag på den helt nye Varteig skole i 1959. |
Det var med skrekkblandet fryd jeg møtte til første skoledag. Jeg grudde meg fælt til å ta skolebussen fra Furuholmen hvor jeg bodde. Jeg syntes det var skrekkelig skummelt, og mest tenkte jeg på hjemveien og at bussen ikke ville stoppe der jeg skulle av.
På vei til skolen ble jeg fulgt av pappa og det var trygt og godt. Men han måtte på jobb, så hjemover hadde jeg ikke noe følge.
Stort og flott
Da vi kom til skolen og gikk inn i skolegården, husker jeg at jeg syntes det var stort og flott.
Det var spennende å møte de jeg skulle gå i klasse sammen med, noen kjente jeg litt fra før – mens noen hadde jeg aldri sett før. Det var ingen barnehage den gangen, så vi ble lite kjent med barn som ikke bodde i nærmiljøet vårt.
Jeg husker det var noen menn som holdt tale – og langt om lenge kom ”frøken” som het Fru Oland og hentet oss til klasserommet. Vi måtte stille opp i to rekker utenfor inngangsdøra og marsjere pent inn. Jeg husker at Frøken så snill og gammel ut – hun minte meg om bestemødrene mine som jeg var veldig glad i – og jeg husker at jeg følte meg trygg med henne i nærheten.
Kollektiv avstraffelse
Det var stor stas å få egen pult og jeg syntes klasserommet var veldig fint. Ellers kan jeg ikke huske så mye mer fra første skoledag – annet enn at busset stoppet der den skulle og jeg kom trygt hjem til mamma.
Jeg gikk på Varteig skole i syv år og det var en fin skoletid. Klassen vår var ganske stor og ganske urolig. Det hendte vi måtte sitte igjen (kollektiv avstraffelse). Da rakk vi ikke bussen og måtte gå hjem. Det var langt (ca. 5 km) – men jeg husker at når det skjedde, hadde vi det veldig moro på vei hjem. Vi var jo flere som måtte gå og det var ganske spennende.
Jeg har tilbrakt en god del av livet mitt på Varteig skole. I 1981 begynte jeg som kontordame i halv stilling ved skolen – og den stillingen har jeg fortsatt.
|
