JavaScript DHTML menu is only visible when JavaScript is enabled Bygdedag 2012 - Dåpskjolen - breddfull av gode tradisjoner

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Dåpskjolen – breddfull av gode tradisjoner

De har nok visst det, men nå har i alle fall Synnøve Lunde Karlsen og Wigdis Bergby behørig fått dokumentert at det knapt er noe klesplagg som har større familietradisjon enn dåpskjolen. Mange av kjolene vil du kunne beskue på bygdedagen i Varteig 17. juni.

Synnøve Lunde Karlsen (t.v.) og Wigdis Bergby med noen av dåpskjolene som blir utstilt på bygdedagen.

Alle gode ting er som kjent tre. Det gjelder også for tekstilutstillingene som Varteig Historielag har hatt under de siste tre års bygdedager.
Det startet i 2010 med konfirmasjon som tema, og fortsatte i fjor med bryllup. I år har man kommet fram til dåp. Ansvaret for alle tre mønstringene har ligget på Wigdis Bergby og Synnøve Lunde Karlsen, og utstillingene har vakt stor interesse.

Dette er en kjole som Bjørg Kultorp sydde i 1963. Dåpsbarnas navn er vakkert brodert inn i kjolen de bar.

Gode tradisjoner
Dåpskjolen er et plagg som det knytter seg lange familietradisjoner til. Den eldste kjolen som blir framvist under utstillingen på bygdedagen er 121 år gammel. Flere av kjolene har vært brukt i både fire og fem slektsledd, og en av kjolene kan det dokumenteres at har vært brukt til ikke mindre enn 28 dåpsbarn.
Det er variasjon over kjolene som blir framvist. Noen er strikket, noen er heklet – og nydelige broderier og blonder er det på de fleste. Det er forresten spennvidde også i alder. Den eldste altså fra rundt 1900 – den nyeste brukt for første gang i år.

Moter i dåpskjoler
Motene har nok til dels påvirket dåpskjolen, slik det også har variert gjennom årtiene når det gjelder eksempelvis brude- og konfirmasjonskjoler.
Det synes imidlertid å være gjengs for hele 1900-tallet at dåpskjolen har vært hvit. Det samme gjelder lua til dåpsbarnet. Riktignok er båndene blitt i farge, men det er i et historisk perspektiv også en relativt sett nyere motesak. Anslagsvis en trend som kom for et halvt århundre siden.
Båndene som følger dåpskjolene er forresten utskiftbare, alternativt at de er laget i to varianter.

Denne øsen fikk Gunda Kristiansen Minge da hun ble døpt i 1911.

Gaver, kort og bilder
Selv om dåpskjolene er det sentrale under utstillingen på bygdedagen, vil det også bli mønstret en del fotografier og dåpskort.
Dåpsgaver er selvsagt også sentralt i denne sammenhengen. Skjeer, sølvkurs og eggeglass synes å ha vært mye brukte gaver gjennom mange generasjoner, og er jo fortsatt standard dåpsgaver.
Det finnes imidlertid også eksempler på dåpspresanger som kanskje ikke lenger er så vanlig. På utstillingen på bygdedagen vil det eksempelvis bli vist en øse i messing fra 1911, for øvrig en presang som Synnøve Lunde Karlsens mor Gunda Kristiansen Minge fikk da hun ble døpt.

Utstillingens eldste
Den eldste av dåpskjolene er altså 121 år, første gang brukt da Margit Askersby ble døpt i 1891. En av de andre kjolene er 110 år. Den ble sist brukt i Varteig i 2004, da Håkon Smaaberg Lunde ble båret til dåpen. For øvrig på en dag nær 100 år etter at oldefaren Haakon Lie ble døpt i samme kjolen.
Solide tradisjoner er det også knyttet til dåpskjolen som første gang ble brukt da Hjørdis Otilie Lunde (gift Brenne) ble båret til dåpen i 1911. Moren Josefine Marie sydde dåpskjolen, for øvrig av stoff fra en gammel brudekjole. Siden er det fem generasjoner dåpsbarn som har brukt kjolen.
Fem slektsledd har også vært ikledd dåpskjolen som Thea Skaar (født Braathen) sydde i 1918 da sønnen Kristian skulle døpes. Kjolen er senere brukt når Anette og Olav Bråthens barn, barnebarn og oldebarn er blitt døpt, og eies av Målfrid Bråthen.
Blant dåpskjolene som skal stilles ut, tar vi også med den som Ludvig Hasle Fuglem var ikledd da han ble døpt i Varteig kirke i pinsen i år. Han var dåpsbarn nummer 28 som bar kjolen, etter at hans tippoldemor Johanne Brenne sydde den i 1916.
Det skulle strengt tatt ikke være nødvendig å si det – men vi anbefaler varmt et besøk i Peisestua på bygdedagen for å studere dåpskjolene!

 

Nå er det historiske skuespillet om Varteig komplett

I 51 år har det historiske skuespillet om Varteig levd med bare to av de opprinnelige tre aktene. Manuskriptet til den midterste akten har ikke vært å oppdrive. Nå er imidlertid Varteigspillet komplett igjen, og vil bli å se på bygdedagen i Varteig 17. juni.

Godt voksne politikere med ubestridte skuespillertalenter framførte Varteigspillet i februar, og har også tatt på seg oppgaven på bygdedagen. Foran Steinar Kjuus og Thorbjørn Olsen. Bak fra venstre Rolf Lunde, Egil Nordengen, Aage Tangen, Arne Andreassen, Ole Rogndalen, Egil K. Bergby og Ludvig Lunde.

Knut Roen (1921-1993) var journalist og senere redaktør i Dagbladet Sarpen, og skrev også tre-akteren om Varteig-politikk på 1860-tallet.

Det var journalist, forfatter og senere redaktør Knut Roen som skrev et skuespill i tre akter til storfeiringen da Varteig i 1961 markerte 100-årsjubileet for løsrivelsen fra Tune.
Knut Roen hadde utvilsomt en lett og lødig penn. Trøskehølte’ og Østfold-historiene er blant hans mange humørfylte produksjoner. Derfor har nok også Varteigspillet til tider et snev av lystspill over seg.

Historiske sannheter
Sakene som Knut Roen lot kommunepolitikerne fra 1860-tallet diskutere, er imidlertid historisk korrekte.
Herredsstyreprotokollene fra den gang ble gjennomgått, og Roen tar for seg både anstrengt kommuneøkonomi, dårlige veier og planer for jernbane gjennom bygda.
Varteigspillet ble framført med stor suksess under jubileumsfeiringen i 1961, og da i tre akter. Da støvet ble børstet av manuskriptet 25 år senere, var imidlertid bare første og tredje akten å oppdrive. Det samme gjaldt da skuespillet ble framført under gravølet i 1991, i forkant av at Varteig gikk inn i storkommunen sammen med Sarpsborg, Skjeberg og Tune. Derfor er det også bare disse to aktene som er med på den DVD’en med opptak fra 1986 som Varteig Historielag har for salg.

Et mysterium
Skuespillets midterste akt var og ble borte. Det ble gjort flere forsøk på å få et komplett skuespillmanus, slik det ble skrevet til jubileet i 1961, men man måtte til slutt resignere. Et mysterium, men mellomakten var forsvunnet.
Da Varteig Historielag feiret sitt 30-årsjubileum i februar i år, var et titalls tidligere kommunestyrerepresentanter sporty nok til å ta utfordringen med å framføre Roens historiske spill på nytt. Men fortsatt i bare to akter.
Historielaget fikk mange gaver og godord til jubileet, men en av de flotteste presangene var utvilsomt at den tapte midterste akten kom til rette bare et par dager før historielaget hadde sitt jubileum.

Nå er det komplett
Etter initiativ fra Varteig Historielag, og med god hjelp av forfatterens sønn – Gard Roen – har nemlig det bortkomne manuskriptet kommet til rette igjen.
For første gang på 51 år er derfor Knut Roens manus komplett, og samme staben som framførte to akter på historielagets 30-årsfeiring i februar har tatt på seg å vise alle tre aktene på bygdedagen søndag 17. juni.
Og den som måtte lure på hva den bortkomne akten tok for seg, kan vi fortelle at den omhandler den særdeles heftige debatten som raste i Varteig på 1860-tallet om overgang fra omgangsskole til fastskole. Skepsisen var enorm, og verken herredsstyret eller folk flest i bygda så behov for at det skulle bli fast skole.
Til slutt måtte sentrale skolemyndigheter gi skarpe direktiver for at vartingene skulle bøye seg, og det ble seks skolekretser i bygda.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Debatten går heftig om både kommuneøkonomi, jernbane og skole – for så vidt på 1860-tallet som i 2012. Fra venstre ser vi her Steinar Kjuus, Thorbjørn Olsen, Rolf Lunde, Ole Rogndalen, Egil K. Bergby og Ludvig Lunde.

Staselige herremenn i stive skjortbryst og hår i ansiktet. Aage Tangen (t.v.) og Egil Nordengen.

Ole Rogndalen (fra venstre), Egil K. Bergby og Ludvig Lunde fordypet over herredsstyrepapirene. Det mangler ikke på treffende replikker og humørfylte innlegg.

Morsomt spill
Kari S. Lunde er leder i Varteig Historielag og også medlem av bygdedagskomiteen. Hun er svært glad for at Varteigspillet nå kan framføres i sin fulle og opprinnelige bredde.
– Det er særdeles god lokalhistorie som kommer fram i de tre aktene. Med Knut Roens morsomme penn er det i tillegg både humørfylte replikker og lun humor i skuespillet, sier Lunde.
Hun benytter for øvrig anledningen til å gi honnør til de tidligere kommunepolitikerne som har tatt på seg oppgaven med å framføre skuespillet. De er hentet fra ”skuespillerstabene” som viste Varteigspillet i 1986 og 1991.
– Med stive skjortebryst, imponerende barter og stor innlevelse er det virkelig en opplevelse å se mennene i aksjon. Vi lover en lattervekkende stund, sier Kari S. Lunde.

Om kuer og kunnskap
Den forestående jernbanebyggingen gjennom Smaalenene var ett av flere stridstemaer. Ordfører fra 1861 var Christen Rasmussen Furuholmen, og han var tilhenger av å få anlagt Smaalensbanenes østre linje, men fikk kraftig motbør i herredsstyret.


”Ja, ikke skjønner jeg vitsen med å gå over til fast skole.
Alle vi som sitter her, har gått på omgangsskole –
og det er da blitt folk av oss også.
Vi har lært å regne, skrive og lese, blir det noe mer
å lære i de faste skolehusene, kanskje?”


Knut Roen har vel hatt noe dikterisk frihet i utforming av replikkene, og lar en av politikerne i skuespillet uttale at toget ville komme til å skremme både kuene og kjerringene langt til skogs. Dessuten så man ikke hensikten med toget. Man klarte seg godt med hest og kjerre.
Replikkene treffer også godt i skoledebatten. Motstanden mot å gå fra omgangsskole til fastskole var stor. En av herredsstyrerepresentantene uttaler: ”Ja, ikke skjønner jeg vitsen med å gå over til fast skole. Alle vi som sitter her, har gått på omgangsskole – og det er da blitt folk av oss også. Vi har lært å regne, skrive og lese, blir det noe mer å lære i de faste skolehusene, kanskje?”
En annen gikk enda lenger: ”En kan komme til å lære for mye også. Ungene våre er alminnelige bondeunger og de trenger sannelig bedre til å kunne mestre øks og svinge en lja enn å lese høyt av en bok.”

Vi er overbevist om at det blir morsomt i Ingasalen når skuespillet framføres som en av de siste postene på bygdedagsprogrammet.

 

Bygdedagen – noe for hele familien

Det er et variert program som er spikret for bygdedagen 17. juni. Her burde det ligge an til et familiearrangement hvor det er aktiviteter og tilbud til både unge og eldre.

Familiekvartetten Skaaræne, med far Øistein Skaar (t.h.) og neste generasjonen Dag Ove Skaar, Heidi Skaar Eliassen og Wenche Skaar Brattset. Bildet er tatt på Høgheim i 2009.

Det er en fin tradisjon at 50-årskonfirmantene er hedersgjester på bygdedagen i Varteig. Årets arrangement er i så måte intet unntak. Sjuendeklassingene fra 1962 er invitert både til gudstjenesten i kirken og til det påfølgende festarrangementet ved Bygdehallen.
Det er også tradisjon at både bygdemuseet og Varteig Historielags eiendom Meieriet er åpne denne dagen, både for å bese seg og for å nyte godt av aktiviteter, stands og salg som skjer under stevnet.

Utstillingene åpner
For å ha et sammenhengende program fra gudstjenesten i kirken og over til arrangementet ved Bygdehallen, har bygdedagskomiteen i år bestemt at utstillingene åpner en halvtime tidligere enn tilfellet har vært de senere årene. Derfor er det utstillinger, stands og presentasjoner både ved Bygdehallen og Meieriet fra klokka 12.30.

Ragnhild Brenne holder festtalen for dagen.

Når selve festarrangementet åpner ved Bygdehallen, er det Tormod Rangøy som besørger dette. Jostein Øby minnes dem som har gått bort siste året, og talen for dagen holdes av Ragnhild Brenne.
Ellers deltar både Varteig Menighetskor, en sangtrio fra Hafslundsøy og familiebandet Skaaræne på bygdedagen, og det blir ulike aktiviteter i regi av Varteig Idrettslag. Tradisjonen tro arrangeres også Varteig-mesterskapet i både melkespannkasting og siloloddbæring. Ved Meieriet blir det en mønstring av to- og firhjulinger av eldre dato.

Dåpsutstilling
Bygdekvinnelaget har sine aktiviteter i meieribygningen, der det også blir salg av både kjernet smør og nystekte lefser.
Varteig Historielag er en sentral medarrangør i bygdedagen, og vil ha en egen dåpsutstilling i Peisestua. Det er Synnøve Lunde Karlsen og Wigdis Bergby som har ansvaret for denne mønstringen. Det er også de to som har hatt utstillingsansvaret de to foregående årene – med konfirmasjon som tema i 2010 og bryllup som emne i fjor.

Musikkforeningen Ekko ville vært 90 år i år, og det markeres med en stand i regi av historielaget. Dette bildet er fra korpsets 70-årskonsert.

Ekko-utstilling
Musikkforeningen Ekko ville i år ha vært 90 år. Dette ønsker historielaget å markere – både gjennom en lengre artikkel i årets utgave av årstidsskriftet Inga, og gjennom en miniutstilling i Peisestua under bygdedagen.
Historielaget vil også på vanlig måte ha en salgs- og informasjonsstand, der man blant annet tilbyr rykende ferskt årets utgave av tidsskriftet Inga, i tillegg til eldre utgaver av Inga, DVD-filmer, kalendere og Martin Dehlis bok om Varteig.
Bygdedagsarrangementet avsluttes med Varteigspillet som Knut Roen skrev i tre akter til 100-årsjubileet i 1961, framført av tidligere kommunestyrerepresentanter.

Og da gjenstår det i grunnen bare å håpe på godt vær. Arrangørene har i alle fall gjort sitt for at det skal bli en trivelig dag.

 

Programmet for bygdedagen kan du lese ved å trykke her.