|
En egen bok om stedsnavn i Varteig
Varteig fikk i fjor sin tredje ”bygdebok”. Det er en fagbok som tar for seg stedsnavn i bygda, med navneforklaring, beliggenhet og tilhørighet. Mandag 21. mars kommer utgiveren på møte i historielaget.
 |
Professor Tom Schmidt har redigert boka om bostedsnavn i Varteig. Mandag 21. mars kåserer han over temaet i et møte i historielaget. |
Olav Spydevolds ”Varteig – en liten bygds historie” fra 1956 bør være velkjent. Likeså Martin Dehlis ”Varteig kommune – fra begynnelse til slutt” fra 1994. Nå er ”trilogien” et faktum, ved at det i fjor kom en bok som utelukkende tar for seg bostedsnavn i Varteig.
Boka bygger på Oluf Ryghs ”Norske Gaardnavne” og Kåre Hoels betydelige arbeid med navn i Østfold. Utgiver er Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og det er professor Tom Schmidt ved instituttet som er ansvarlig for bokverket.
På historielagsmøte
Professor Tom Schmidt var til stede i Varteig med boka allerede på bygdedagen i fjor. Da var den rykende fersk fra Novus forlag.
Mandag 21. mars kommer han tilbake til bygdehallen, på møte i Varteig Historielag. Der vil han blant annet ta for seg bakgrunnen for Kåre Hoels verk og hva som er nytt i stedsnavnsboka i forhold til Ryghs ”Norske Gaardnavne”.
Schmidt vil selvsagt også gå inn på en del av stedsnavnene, vise generelle trekk ved disse, og peke på mulighetene for en viss innbyrdes datering – altså en navnekronologi.
Om ikke dette holder, lokker han også med en alternativ tolkning av Varteig-navnet.
Et standardverk
Som selve basisen i arbeidet med stedsnavnboka fra Varteig finner man altså professor Oluf Ryghs ”Norske Gaardnavne” – et standardverk for gårdsnavn som kom i atten bind i årene 1897 til 1924.
Hans arbeid står støtt den dag i dag, men Ryghs bind 1 om gårdsnavn i Smålenenes Amt fra 1897 er her blitt sterkt utvidet og revidert.
Rygh begrenset seg i all hovedsak til navn på matrikkelgårdene, men nå er også navn på andre eldre bruk og husmannsplasser tatt med. Samtidig er gårdsnavnene gjenstand for en fyldig behandling, både språklig og kulturhistorisk.
Østfold-navn
Kåre Hoel (1922-1989) var professor ved det som den gang het Institutt for namnegransking ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet med navn i Østfold fra 1950 og fram til sin død. Han var utvilsomt den fremste kjenneren av stedsnavn i fylket, og hans livsverk fører nå til en serie bøker om lokale bostedsnavn.
Hoel ga i 1985 ut ”Studier over bustadnavn fra Østfold” og har ellers skrevet en rekke navnevitenskapelige artikler.
Nå er hans arbeid sluttført og blir gjort tilgjengelig i en bokserie. Så langt har det kommet ut ni bøker om stedsnavn i Østfold. Ved siden av boka fra Varteig, er Schmidt også ansvarlig for tilsvarende bøker i Tune, Hobøl, Våler, Rygge og Moss. I tillegg har det i regi av Margit Harsson kommet bøker om stedsnavn i Skiptvet, Spydeberg, Askim og Idd.
Professor Tom Schmidt er for øvrig ansvarlig også for stedsnavnbøker fra Øystre og Vestre Slidre.
Kjente og ukjente
Boka om Varteig-navn har også en mer allmenn del, hvor man blant annet tar for seg topografiske ord. Det er ord som beskriver et landskap eller en bebyggelse, altså et geografisk område i videste forstand.
Slike ord kan eksempelvis være brenne, fjell, gard, dal, bråte, dal, hede, rud og ås, og samlet vil disse navnene gi en detaljert beskrivelse av natur eller næring.
I tillegg til å ta for seg bygde- og grendenavnene i Varteig, omfatter boka nærmere 300 stedsnavn fra bygda.
Et eget kapittel omhandler navn som er forsvunnet. Det gjelder eksempelvis storgården Torpeland like vel som husmannsplassen Dunderhytta.
Boka til salgs
Professor Tom Schmidt var svært godt tilfreds med salget av navneboka på bygdedagen i fjor. Han lover imidlertid å ha med seg et knippe bøker også til møtet nå i mars.
Og for den som lurer på det, vil utsalgsprisen på møtet være 200 kroner boka.
| 