Bautaen over Inga fra Varteig, reist i 1935.

Bauta over Inga fra Varteig

Kongsmoren Inga fra Varteig fikk sin bauta utenfor kommunelokalet i 1935. Den ble avduket med stor festivitas på bygdedagen dette året.

På bautaen står det hugget inn:

”Inga frå Varteig – f. 1183 – d. 1235. Mor til Håkon Håkonson, konge i Noreg 1217-1263. Reist av sambygdingar 1935.”
Avdukingen er formodentlig det enkeltarrangement i Varteig som har trukket mest folk. Det var både sivile og militære celebriteter til stede, og deler av stevnet ble også kringkastet.
Sarpsborg Arbeiderblad skrev dagen etter avdukingen at 2000 mennesker var samlet til bygdefesten. Avisa Glommen var mer edruelig i sitt anslag, og mente det måtte ha vært 1400-1500.
Uansett – det var en festdag å leve lenge på. Med start på formiddagen, og med program som varte til ut på tidlig kveld.

Arnt Bergby mente Inga selv kan ha hoppet og trådt på det som ble bautasteinen over henne.

Modningstid

Avdukingen av bautaen søndag 25. august 1935 markerte at det var 700 år siden kongsmoren Inga døde. 30 år tidligere hadde Eidsiva Ungdomslag innviet en bauta på Folkenborg – til minne om Håkon Håkonssons fødsel der i 1205.
Tanken om en bauta over Inga i Varteig har tydeligvis modnet over tid. Olav Spydevold sto bak en oppfordring i Glommen i 1931 hvor det het seg: ”Vartinger! Nu reiser vi Inga – vår kongsmor – en bauta til 700-året for hennes død”.
Og slik ble det altså. På nyåret i 1935 var representanter fra kommunen og en rekke foreninger samlet. En arbeidskomité med Ole Hansen Bergby som formann fikk ansvaret for minnesmerket.
Det ble agitert stort i forkant av avdukingen. I Rakkestad Avis 5. august 1935 leser vi: ”Å reise bautaer for Håkon Håkonsson og hans mor Inga fra Varteig er å reise et minnesmerke om Norges storhetstid”.

Ingas barndomstrakter

Bautasteinen kom fra Johannes Småbergs eiendom, og var tilvirket av Johan Markussen fra Tune.
Uttaket fra Småberg var ikke tilfeldig, ettersom man mener Ingas farsgård kan ha ligget i dette området. Det spilte også Arnt Bergby på under avdukingen: ”Ja, det er intet i veien for at Inga sjøl har hoppet og trådt på denne steinen. Det er vår von og tru at døm som styrer og steller vil verne om bautaen og våre minner”.
Bergby hadde for øvrig skrevet prolog til dagen, og den avsluttet han slik:
”La viljen din festna ved minnesmerket,
da går du hugheil og glad til verket.
La minnene lyse frå gamle soga,
la kjærleik til ætta og landet ditt loga.”

Gunerius Furuholmen holdt avdukingstalen da Inga-støtta ble satt opp i 1935.

Komponisten Kristian Wendelborg var hovedtaler ved bygdedagen i 1935.

Kjærlighetsforholdet

Selve avdukingstalen ble holdt av Gunerius Furuholmen:

”Sagaen forteller at hun hadde mange gjeve frender i Borgarsyssel som kaltes Varteiginger eller Varteigs menn. Derav slutter vi at der også her var gjeve kvinner i ætten, ti kun gjeve kvinner kan fostre gjeve menn. Hvem fostret vår histories lysende kongeskikkelse? Var det ikke den gjeve Inga? Vi, som vel tør regne oss som efterkommere av hennes ætt, finner det høvelig at vi omsider reiser et minne for den høireiste kvinne”, sa Furuholmen i sin tale.
Hovedtaler for dagen var komponist Kristian Wendelborg. Det er mannen som i 1920 satte musikk til Nils Tomtes ”Varteig-sangen”.
Mens det under arbeidet med bautaen var kommet innsigelser mot minnesmerket fordi Inga som ugift hadde innlatt seg i et forhold med kong Håkon Sverressøn, hadde Wendelborg et litt annet syn på det kjærlighetsforholdet som utspant seg i gamle Borg:
”Det sies om Inga at hun var av god ætt. Det kan vi tenke, for den unge staute og meget kunnskapsrike konge – Håkon Sverressønn – søkte nok den utvalgte blant de beste, – det er en stolthet for bygda, sa Wendelborg.