Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982

Mandag 7. oktober 2013: Møte med antikvar Roar Murtnes om historiske hageanlegg i Østfold:

En reise gjennom det bevaringsverdige Østfold

Antikvar Roar Murtnes tok en lydhør forsamling med på en reise gjennom det bevaringsverdige Østfold da han gjestet historielaget i Varteig i oktober-møtet. Spesielt la han vekt på de historiske hageanleggene, der det har vært store fredningsprosjekt de siste årene.

Roar Murtnes er antikvar hos Fylkeskonservatoren, og guidet forsamlingen gjennom det bevaringsverdige Østfold.

(Lagt på nett 09.10.2013.)
Roar Murtnes har sitt virke ved Fylkeskonservatorens kontor, og talte varmt for en helhetsvurdering når det var spørsmål om fredning. ”Lov um bygningsfredning” kom i1920, og det skulle ta nesten 60 år før man fikk lovfestet adgang til eksempelvis å frede hageanlegg.
Nå arbeides det med å frede og gjenskape flere historisk sett betydelige hageanlegg i Østfold. Det gjelder eksempelvis hagen ved Spydeberg prestegård, som neste år skal være ført tilbake til slik presten Jacob Nicolai Wilse anla den på 1770-tallet.

Kart fra 1855 som viser anlegget rundt Elingaard herregård i Onsøy.

Flotte herregårder
Lovreguleringen i 1920 førte ganske raskt til at en rekke bygninger ble fredet i Østfold. Murtnes fortalte at i årene 1923-1924 ble 26 objekter på 25 eiendommer gjenstand for fredning her i fylket.
Det var primært herregårder, lystgårder og store bygårder, men også ett enkelt stabbur ble satt på fredningslista for 90 år siden. Det var et stabbur på Oraug i Askim fra 1544, for øvrig den eldste profane bygningen som er bevart i Østfold.

Festning eller ”pynt”
En av herregårdene som ble fredet tidlig på 1920-tallet var Elingaard i Onsøy. Her er både hovedbygning og vollgraver med framskutte bastioner med i fredningen. Men altså ikke hagen, selv om kart fra 1855 forteller om en vakker hage med flotte grusganger.
De lærde strides for øvrig om hensikten med vollgravene ved Elingaard. Det er nemlig tvilsomt at disse ble bygd som befestet anlegg. Mer trolig ble de sett på som en del av hageanlegget på Elingaard.
Varteig Historielag hadde sin vårtur til Elingaard i fjor, og mange i salen kjente seg godt igjen i historien da Roar Murtnes fortalte at dagens hovedbygning på herregården faktisk hviler på restene etter to foregående bygninger.

Ødelagt i brann
Blant fredningsprosjektene i årene 1924-1978 nevnte Roar Murtnes hovedbygningen på Vestby i Os. Den var egentlig satt sammen av to bygg, hvorav den eldste delen var fra 1600-tallet.
Rakkestad-bygningen ble fredet i 1974. Tre år senere ble den herjet i brann, og totalt ødelagt.
Av andre fredningsprosjekt i denne perioden trakk Murtnes fram Kongsten Fort med bygninger og festningsanlegg, likeså hovedbygning og stabbur på Lund gård i Marker – samt to sjøboder på havna i Halden.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Rød herregård i Halden er forlengst fredet, men det gjaldt opprinnelig bare hovedbygningen. Nå skal også den gamle hagen gjenskapes.	Knardal i Halden - med en hovedbygning fra 1845. Legg spesielt merke til de vakre stenmurene. Det var slaver fra festningen som bygde disse.

Rød-hagen ble ikke fredet
Lovverket fra 1920 ga altså adgang kun til å frede selve bygningen. Murtnes beklaget dette sterkt. – En fredningsaktuell bygning ligger som oftest midt i et hageanlegg, og det ene kan ikke løsrives fra det andre, sa han. Derfor er han glad for ”Lov om kulturminner” som kom i 1978, og som gir rom for en helhetsvurdering.
Som et eksempel på hvilke praktiske utslag 1920-lovverket ga, trakk han fram Rød herregård i Halden. Der ble bare selve bygningen fredet. Gamle bilder viser imidlertid en fantastisk flott terrassert hage med en veldig blomsterprakt. Hagen favner også et lysthus fra 1756, for øvrig et av de eldste i Østfold.
Nå er lysthuset bevart, og stiftelsen bak Rød er et godt stykke på vei med å føre hageanlegget tilbake til slik det en gang så ut.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Roar Murtnes (t.h.) i samtale med Hans Erik Pedersen. Bak fra venstre Liv Østtorp Hauge, Kjell Andersen, Ingrid Kullerud, Solveig Rød, Synnøve Gundersen, Kai Rød og Inge Bjerk.	Fra kaffepausa under møtet. Rundt bordet i forgrunnen ser vi fra venstre Karin Kullerud Ek, Heidi Lunde, Anne Sofie Bergerud, Hans Erik Pedersen og Roar Murtnes.

Nøisomhed og husmannsplass
Da den nye kulturminneloven kom, ble enkesetet Nøisomhed i Råde det første fredningsobjektet i Østfold. Jordbruksskolen på Tomb er nærmeste nabo.
Hovedbygningen på Nøisomhed ble påbegynt i 1795 og sluttført straks over på 1800-tallet. En stor hage hører til Nøisomhed. Hagen har forresten vært enda større, men deler av den er opp gjennom årene blitt tilbakeført til dyrket mark.
Fredningsprosjekt nummer to etter den nye loven var Knardal gård i Halden. Dette var opprinnelig en husmannsplass som lå under Risum, men som ble kjøpt og bebygd av velsituerte haldensere.
Hovedbygningen på Knardal sto ferdig i 1845, men man vet at hagen ble anlagt før man startet husbyggingen. Hageanlegget omfatter blant annet flotte stenmurer som i sin tid ble bygd av slaver fra Fredriksten festning. Både tegninger og nøye beskrivelser forteller hvordan parken med en flott eikeallé så ut. Fredningen av Knardal omfatter for øvrig både hovedbygning, gartnerbolig og stabbur, i tillegg til parken.

Hovedbygningen på Spydeberg prestegård. Den er fredet, i likhet med sju andre prestegårdsboliger i Østfold.

Prestegårdsfredninger
Roar Murtnes tok også for seg prestegårdsfredningene som kom i 1991-1992. Der var det et utvalg prestegårder som ble vurdert, og fredningsarbeidet hadde nok sammenheng med at det ble åpnet for privat overtakelse av mange av disse gårdene.
I Østfold ble prestegårdene i Rakkestad, Rødenes, Skjeberg, Onsøy, Våler, Spydeberg, Skiptvet og Hobøl fredag. På alle åtte stedene ble hovedbygningen fredet. I Rakkestad ble dessuten hele den øvrige bygningsmassen vernet, inkludert driftsbygning, stabbur og skjul. Stabburene ble også fredet i Rødenes, Våler, Spydeberg og Skiptvet, ved sistnevnte prestegård også driftsbygningen. Dessuten ble drengestua fredet i Onsøy, og et lysthus i Hobøl.

Jacob Nicolai Wilse.

En mangfoldig herremann
I sitt foredrag dvelte Murtnes ved den hagen som presten Jacob Nicolai Wilse anla ved prestegården i Spydeberg. Wilse var født i Danmark i 1736, og kom som prest til Spydeberg i 1768. Der var han fram til han overtok presteembetet i Eidsberg i 1786, og var der fram til sin død i 1801.
Roar Murtnes betegnet Wilse som en mangfoldig herremann som man nesten kan undres over hvordan rakk også være prest. Han var nemlig en av landets fremste vitenskapsmenn. Han korresponderte med læreanstalter over hele Europa, og han sto ikke tilbake for den svenske naturforskeren og legen Carl von Linné når det gjaldt botanikk. Også innenfor meteorologien gjorde Wilse et banebrytende arbeid.

Slik tenker man seg Wilses hage i Spydeberg gjenskapt - mer 240 år etter at den ble anlagt.

Wilses hage
Det var imidlertid Jacob Nicolai Wilses hageanlegg i Spydeberg som Murtnes viet mest oppmerksomhet til. Den ble altså anlagt på 1770-tallet, og er nøye dokumentert blant annet med Wilses egne tegninger.
For to år siden ble det foretatt hagearkeologiske utgravninger ved prestegården, og funnene der samstemte helt med Wilses mer enn 200 år gamle tegninger.
Både Riksantikvaren, Østfold fylkeskommune og andre gode krefter har til sammen hostet opp over tre millioner kroner for å få ført den innerste delen av Wilses hage tilbake til hvordan den så ut på slutten av 1700-tallet.
Spydeberg prestegård spilte for øvrig en viktig rolle i 1814. Det var her kong Christian Frederik kapitulerte. Statsråd ble holdt på prestegården 8. august - senere kjent som Spydeberg-statsrådet. Grunnloven var reddet, og arbeidet med unionstraktaten med Sverige ble påbegynt. Det var dette arbeidet som seks dager senere ble fullført som Konvensjonen i Moss.
Nettopp prestegårdens betydning i 1814 gjør at arbeidene med å gjenskape Wilses hage skal være avsluttet innen grunnlovsjubileet neste år.

Momme Peterson - som anla Grønli på Jeløy som lystgård.

70 mål park
Fra prestegården i Spydeberg tok Roar Murtnes forsamlingen med til Grønli gård på Jeløy. Etter initiativ fra eierne selv, er gården nå under fredning.
Det lå opprinnelig en husmannsplass på stedet fram til 1814, men stedet ble da kjøpt av Momme Peterson, grunnleggeren av firmaet M. Peterson & Søn i Moss. Peterson, som for øvrig også var stortingsmann, skulle ha Grønli som lystgård.
Det var flere framstående mossinger som gjorde som Peterson, og derfor er det fortsatt et helhetlig herregårdslandskap på Jeløy.
Hovedbygningen på Grønli ble reist i 1830 i senempire stil. Da bygningen på 1890-tallet ble påbygd og omgjort, fikk den dagens jugendstil.
Fredningsprosjektet omfatter både hovedbygning, gartnerbolig og stabbur. Grønli har også en park på 70 mål. I norsk målestokk en svær park. Nå er det en mindre del av parkskogen som omfattes av fredningsforslaget etter kulturminneloven, men resten av parken er i stedet fredet som naturreservat etter naturmangfoldsloven.
På eiendommen var det plantet en mer enn 100 meter lang allé med lind. Et praktfullt syn, hvor man på gamle bilder kan dokumentere at de høye trærne faktisk ble formklippet.
I harde orkankast i 2008 knakk imidlertid lindetrærne som fyrstikker, og hele alleen ble rasert. Redningen ble Naturskadefondet og forsikringsselskapenes naturskadepool, og nå er nye lindetrær på plass.

Hafslund vokterbolig
Blant fredede objekter i Østfold finnes det også fire som er jernbanerelatert. Det er vokterboligen på Hafslund, samt stasjonsbygningene på Prestebakke, Kornsjø og Halden. På Prestebakke er for øvrig også godsbygning, hage og utedo med i fredningen. Formodentlig en av få utedoer som er fredet her i landet.
I Halden er selvsagt Fredriksten festning fredet, og nå jobbes det med fredning også av kommandantbolig og landskapspark. Parken skal etter planen gjenskapes, og Roar Murtnes garanterte at den vil gi en ny dimensjon over besøket på festningen.
Det er i underkant av ti hageanlegg som pr. i dag er på fredningslista i Østfold. Nøisomhed, Knardal, Spydeberg prestegård, Grønli, Prestebakke stasjon og kommandantboligen på Fredriksten er nevnt. I tillegg kommer parken ved Fredrikstad bibliotek og hagen på fyrstasjonen på Torbjørnskjær.

Vil du lese forhåndsomtalen til møtet, trykker du her.

Historielaget fikk kommunens kulturpris

Før Roar Murtnes fikk slippe til med sitt interessante foredrag, var det stor festivitas og gjevt besøk i historielagets møte.
Ordfører Sindre Martinsen-Evje kunne nemlig overrekke Varteig Historielag Sarpsborg kommunes kulturpris for 2013. Med seg til møtet i Peisestua hadde han for øvrig både rådmann Unni Skaar - som er oppvokst i Varteig - og leder for komiteen for samfunnsutvikling, Elsie Brenne - som er ekte varting.
Det var en både stolt og glad historielagsleder Kari S. Lunde som kunne ta imot prisen fra ordføreren (bildet).

Les mer om tildelingen av kulturprisen ved å trykke her.