Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

Jan Ove Ekeberg - Jovisst har vi Ingas blod i våre årer

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Jovisst har vi Ingas blod i våre årer

Kunne du hatt lyst til å se om du er en etterkommer etter Inga fra Varteig? Det behøver ikke være så vanskelig, hvis du aksepterer at ikke alle kildene er like enkle å etterprøve.

Det er omkring 20 slektsledd siden Inga fra Varteig i 1206 så birkebeinerne dra av gårde med kongsemnet Håkon Håkonsson. Slektsgangen fra Inga på 1200-tallet og fram til i dag kan gås opp, om enn med noen usikkerhetsmomenter. Maleriet ble laget av Gunerius Furuholmen, etter Knut Bergsliens kjente motiv.
Møte i Varteig Historielag mandag 8. oktober kl. 19.00

Spørsmålet om slektslink tilbake til kongsmoren er aktualisert med det møtet som Varteig Historielag har i Bygdehallen mandag 8. oktober. Da kommer forfatter og TV 2-journalist Jan Ove Ekeberg for å fortelle om sine to romaner ”I sverdets tid” og ”Kongedrapene”.
”I sverdets tid” har handlingen fra tiden 1179 til 1202. Birkebeinerkongen Sverre, han som to år etter sin død fikk sønnesønnen Håkon Håkonsson, sitter med makten i et borgerkrigsherjet Norge.
I oppfølger-romanen ”Kongedrapene” som kom i fjor, er fokuset blant annet på vår egen Inga og hennes kongssønn Håkon Håkonsson. I et forord til boka står det at ”Inga fra Varteig er kanskje den sterkeste av alle kvinneskikkelsene i de norske kongesagaene.”

Er jeg i slekt?
Med så sterkt fokus på kongerekkas mektigste herskere, og enda til lokalt forankret gjennom Inga fra Varteig, kommer også spørsmålet: Kan vi spore Ingas etterkommere fram til i dag?
Rolf Eriksen fra Alvim er en ihuga slektsforsker med nærmere 100.000 navn i sin database. Som den gode venn han er av Varteig Historielag, kan han forsikre om at det lar seg gjøre å spore generasjonenes gang tilbake til Inga på 1200-tallet.
Han har selv slektslink både til Inga fra Varteig og Harald Hårfagre, men er forsiktig med å garantere noe som helst. – Til det er det for mange usikre kilder, sier han. Fagekspertisen er da også splittet når det gjelder flere av de slektsforbindelser man er avhengig av for å komme seg tilbake i århundrene.

Mange grener
Eriksen minner om at det ikke er bare én vei å gå – verken bakover til Inga eller ytterligere tre århundrer tilbake til Harald Hårfagre, mannen som regnes som den første kongen som regjerte over en større del av Norge.
– Eliten giftet seg jo inn i hverandres slekter, og derfor er det flere alternative slektsrekker som fører til det samme resultatet, minner han om.

Det har gått sport i å finne slektsgangen tilbake til Harald Hårfagre.

Mye usikkerhet
Når ordinære kilder – det være seg kirkebøker eller manntall – kun går tilbake til siste halvdel av 1600-tallet, er det fryktelig langt fram til Ingas fødsel i 1183. Og enda flere usikkerhetsmomenter om man ønsker å sjekke slektsgang tilbake til Harald Hårfagre (850-931/32).
Blant mange hete debattemner, finner vi eksempelvis om Sverre Sigurdsson (1151-1202) egentlig var sønn av Sigurd Munn (død i 1153). Vi kan ile til og si at Sigurd Munn var oldefar til ”vår” Håkon Håkonsson.
Men det er som kjent flere veier som kan føre fram. Rolf Eriksen har løst det ved å la sin slektsgang gå utenom Sverre, og heller brukt Margrethe Skulesdatter – datter av hertug Skule Bårdsson og senere gift med Håkon Håkonsson.

Barnebarn – men . . .
I svært mange av slektslinkene fram mot Inga fra Varteig, går man via Jon Haftorson (1312-1397). Han var riksråd og ridder, og regjerte på Elingård i Onsøy.
For å komme ned gjennom nye generasjoner, kan man gå via Aasa Ulfsdatter Rose. Aasa/Åse er bindeleddet mot Rosensverd-slekten, som sikrer at Inga har en skare av etterkommere etter seg.
Et alvorlig debatt-tema er imidlertid hvorvidt Aasa var en datterdatter eller en sønnedatter av Jon Haftorson. For lidenskapelige slektsforskere er dette et alvorlig emne, for oss andre er det muligens viktigst å vite at hun vitterlig var barnebarn av riksråden – og dermed godt kvalifisert til å føres inn i stamtreet med Inga fra Varteig på topp.

Tre konger
Med Inga som utgangspunkt, går slekten framover i tid via tre konger – hennes egen sønn Håkon Håkonsson (1204-1263), sønnesønnen Magnus Lagabøter (død 1280) og oldebarnet Håkon 5. Magnusson (1270-1319).
Senere viker slektsgangen vekk fra kongsrekka, gjennom Agnes Håkonsdatter – datteren av Håkon 5. Magnusson. Jomfru Agnes ble gift med Havtore Jonsson, og var mor til foran nevnte Jon Haftorson på Elingård.

Jan Ove Ekeberg – forfatter av to historiske romaner – kommer mandag 8. oktober i et møte i Varteig Historielag for å fortelle blant annet om Inga fra Varteig og kongssønnen Håkon Håkonsson.

Øymark, Rakkestad, Varteig
Med forbehold om de mange fallgruver man kan gå i, har sekretæren i Varteig Historielag laget en slektsgang fra Inga og ned til i dag. Via Rosensverd’ene går veien om Søgaard og Anundby i Øymark, og til Haraldstad og Grimstad i Rakkestad.
I 1791 er Ingas slekt tilbake i Varteig ved at Peder Arnesen Grimstad (1766-1861) gifter seg med Kari Olsdatter, odelsjenta på Vesle-Bøe (1775-1855). Etterslekten etter Kari og Peder er betydelig, og det samme gjelder slekt etter Peders mange søsken på Grimstad og Haraldstad. Sjansene er store for at slektslinjer krysser opptil flere ganger.
Og for den som måtte lure; Inga fra Varteig er 21. tippoldemor til historielagets sekretær. Og, fortsatt med nødvendige forbehold, er Harald Hårfagre 31. tippoldefar.

Harald Hårfagre
Det er omkring ti slektsledd fra Inga og tilbake til Harald Hårfagre. I stor grad følger slektslinjen kongerekken, men med flere usikkerhetsmomenter under veis.
Det poengterer også Rolf Eriksen. Det er lite som kan gå inn under evige sannheter når man bedriver slektsforskning et årtusen tilbake i tid.
– Vi får la sannsynlighet være tilstrekkelig når vi setter opp en slektsoversikt tilbake til Harald Hårfagre, mener Rolf Eriksen. En helt annen situasjon er det for de siste tre-fire århundrene, der man via skriftlige kilder kan kreve relativt grundig dokumentasjon.
Hvor skal man så begynne om man ønsker å spore slekta tilbake til Inga og den gamle kongerekka? Rolf Eriksen peker på at det finnes atskillig litteratur, samtidig som mye kan hentes over internett. – Ved søk på nettet bør man imidlertid ha kritisk sans, oppfordrer Rolf Eriksen, og advarer spesielt mot amerikanske nettsider. Akkurat det kan vi forstå, for der vil man blant annet finne ”verifiserte” slektslinjer tilbake til Odin og Tor.
Det får holde lenge å ta seg tilbake til vår egen Inga.

Vil du lese intervjuet med Jan Ove Ekeberg om Inga fra Varteig, trykker du her.

Vil du lese mer om Inga fra Varteig, trykker du her.

Øistein Bøe