Middelalderkirkegården i Varteig får sin bevaringsplan

Middelalderkirkegården i Varteig er automatisk fredet som kulturminne. Nå kommer også en bevaringsplan for gravminnene på denne delen av kirkegården, noe som gjør at de flest mulig av de omkring 175 gravsteinene vil kunne bli stående for all framtid.

Det er mange kriterier for at et gravminne skal kunne bevares, men både historielaget og kirkevergen har gått for vern ut fra ønsket om å bevare gravstensmiljøet rundt kirken.
(Alle fotos: Øistein Bøe).

(Lagt på nett 16.01.2013.)
Arbeidet med en bevaringsplan har kommet i stand i et samarbeid mellom kirkevergen i Sarpsborg og Varteig Historielag.
Middelalderkirkegården strekker seg fra hovedporten i vest, og til omkring midtveis mellom sakristiene og gravkapellet.
Kirkeverge Jan Erik Sundby forteller at en foreløpig orientering om en bevaringsplan ble lagt fram for Kirkelig fellesråd 26. november, og at man nå er i detaljarbeid med selve planbeskrivelsen.

Fem middelalderkirkegårder
Det er i Sarpsborg fem middelalderkirkegårder. I tillegg til at deler av Varteig kirkegård er registrert som middelalderkirkegård, er det samme tilfellet også ved kirkegårdene i Ullerøy, Ingedal, Skjeberg og Tune.
Det er imidlertid bare i Varteig at dette fornminnet er tatt inn i en reguleringsplan. Det ble gjort i forbindelse med reguleringen av området i 2004-2005, før siste utbygging av kirkegården.
Som automatisk fredet kulturminne er middelalderkirkegården sikret når det gjelder gravrester som befinner seg under bakkenivå. Selve gravstedene har ikke samme fredningen så lenge de er nyere enn reformasjonen. Det er her en verneplan vil sikre også gravminnene for framtiden.

Gravminnene skal bevares
En bevaring av gravminner kan gjelde for et bestemt område på en kirkegård, eventuelt for enkeltgraver. Kriterier for bevaring kan være gravminnets alder, stilhistorie, særpreg eller den gravlagtes personalhistorie.
I de forberedende arbeidene til en verneplan for middelalderkirkegården i Varteig har imidlertid både historielaget og kirkevergen betonet betydningen av å bevare gravstensmiljøet rundt kirken, uavhengig av andre kriterier.
Derfor vil bevaringsplanen i utgangspunktet omfatte mange av de omkring 175 gravstenene i det aktuelle området. Dog vil det bli gitt en åpning for at gravminner uten særlig bevaringsverdi utelates fra planen. Det vil i så fall gjelde noen standardiserte nyere monumenter som i tillegg har en uheldig plassering. Disse vil imidlertid bli stående så lenge gravstedet er festet.

Miljøet vil forsvinne
Denne delen av kirkegården i Varteig er stengt for kistegravlegging på grunn av manglende drenering. Ny drenering vil ikke være mulig, fordi et slikt arbeid vil komme i konflikt med fredningen av området.
Det er derfor kun adgang til å sette ned urner i dette området, og også dette er begrenset til såkalt aktive graver – hvilket i hovedsak vil si festete graver der det har vært foretatt gravlegging etter 1945.
Konsekvensen av denne bruksbegrensningen vil på sikt være at gravstensmiljøet rundt kirken blir sterkt svekket ved at graver slettes når festeforholdene løper ut. Dette er et forhold som både historielaget i Varteig og kirkevergen i Sarpsborg har vært sterkt opptatt av, og som er bakgrunnen for verneplanen.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)


Varteig Historielag har involvert seg i arbeidet med en verneplan for middelalderkirkegården i Varteig. Her fra en befaring 7. juni 2012. Her ser vi kirkeverge Jan Erik Sundby flankert av historielagets leder Kari S. Lunde og Terje Bergby.	Middelalderkirkegården i Varteig er fredet hva gjelder alt under gresstorven. Nå skal det også komme en verneplan for selve gravstensmiljøet.

Sterkt beklagelig
Kirkeverge Jan Erik Sundby sier i arbeidet med verneplanen at det ville være beklagelig dersom gravstensmiljøet på middelalderkirkegården forsvant. – Dette er uheldig både fordi en kirkegård med gravminner er en svært naturlig del av kirkens omgivelser, samt at gravminnene også markerer at dette arealet er en gammel gravplass, sier Sundby.
Han peker også på at blant gravminnene finnes det enkelte monumenter som har stor bevaringsverdi. Hovedsiktemålet med planen er likevel å bevare det samlede gravmiljøet og at dette skal ta hensyn til både dem som fortsatt ønsker å benytte festet gravsted etter de regler som er fastsatt i vedtektene for kirkegården, og vernet av kirkegårdsgrunnen i samsvar med reguleringsbestemmelsene.

En sikringssone
Middelalderkirkegården i Varteig er avgrenset av kirkegårdsgjerdet mot sør, vest og nord. Mot øst går grensen to gravrekker øst for gangveien som kommer inn fra parkeringsplassen mot Belsbyveien, omtrent midtveis mellom kirken og kapellet.
I tillegg favner fredningen også en sikringssone på fem meter utenfor kirkegårdsgjerdet. Det betyr eksempelvis at fredningsområdet går ut i Belsbyveien på den sørvestre delen av kirkegården.
Bakgrunnen for sikringssonen er at det trolig ble utført gravlegginger i denne sonen i middelalderen, og disse gravene er i svært liten grad berørt av senere gravlegginger.
Det var også allment at i visse sammenhenger, eksempelvis knyttet til selvmord, ble den døde gravlagt utenfor kirkegårdsmuren.

Festeavgift bortfaller
Når verneplanen for denne delen av kirkegården i Varteig er vedtatt, vil det i realiteten kun være de festehavere som fortsatt ønsker gravstedet i aktiv bruk som vil måtte betale festeavgift.
Gravfestere som samtykker i bevaring av gravminnet vil ikke bli avkrevd festeavgift. Dermed blir eiendomsretten for gravminnet overdratt til fellesrådet.
Fordi festeavgift vil kunne bortfalle, vil også fornying av festeavtaler for graver i området bli utsatt til verneplanen er vedtatt.

Vedlikeholdskostnader
Kirkeverge Jan Erik Sundby sier at en bevaringsplan vil medføre vedlikeholdskostnader for fellesrådet, men betegner dem likevel som relativt små.
Etter hvert som festeavtaler utløper, vil både eiendomsrett og ansvar for gravminnene bli overført til fellesrådet. Dette vil også omfatte oppretting av gravminner, rengjøring og andre reparasjoner.
Fellesrådet vil normalt holde gravstedene uten blomsterstell, men dette kan det gjøres avtaler om dersom gammel festehaver fortsatt ønsker å stelle graven.

For å lese referatet fra Varteig Historielags møte med kirkeverge Jan Erik Sundby 23. april i 2012, trykker du her.

For å lese forhåndsomtalen til historielagets møte med kirkevergen 23. april i 2012, trykker du her.

Øistein Bøe





				Historielaget har dokumentert middelalderkirkegården med bilder av samtlige aktuelle gravminner. Her ser vi et solid knippe av de gravmonumentene som berøres av verneplanen.