2019.02.08Veggmalerier

Ytterligere to malerier i Varteig er fra hans hånd

Arne Henry Jensen var mester for tegningene

Mesteren bak de flotte tegningen som ble avdekket i forbindelse med renovering av boligen i Varteigveien 253 er nå sporet. Mannen het Arne Henry Jensen, og bodde den gang på Kjølberg i Borge.

Tegningene til Arne Henry Jensen slik de kom til syne under panelveggen på kjøkkenet. Nå er tegningene tatt vare på, og skal vises for publikum. (Fotos: Øistein Bøe.)

Arne Henry Jensen (1923-2010) er mannen bak tegningene i Varteigveien. (Privat foto.)

(Lagt på nett 14.02.2019.)
Tegningene på bygningsplatene på Fjelltun, Varteigveien 253 ble laget mens 20-årige Arne Henry Jensen var i arbeidsleiren ved Lundeveien i 1943. Samme kunstneren har også to flotte malerier etter seg i Varteig. Et maleri av AT-leiren henger på museet, mens et maleri av Bygdehallen har fått sin plass i Ingasalen i Bygdehallen.
Nå er tanken å gjøre Jensens arbeider i Varteig tilgjengelig for publikum, eksempelvis samlet som en temautstilling på bygdedagen til sommeren. Da vil man også få se de tegningene som ble avdekket under panelveggen på kjøkkenet på Fjelltun.

Kunst og håndverkskolen
Arne Henry Jensen var født 25. februar i 1923 på Kjølberg i Borge. Foreldre var Hilda Marie Johansen og Karl Hjalmar Jensen. Arne viste tidligere stor interesse og ditto dyktighet for både tegning og maling.
Dette så maleren, grafikeren og tegneren Søren Begby (1907-1986), og det heter seg at Arne gikk i lære hos Begby. Det var også Søren Begby som fikk Arne Henry Jensen inn på Kunst- og håndverksskolen (Statens håndverks- og kunstindustriskole) i Oslo.

Jobb på Denofa
Selv om Arne Henry Jensen hadde både kvaliteter og utdannelse, forble likevel kunsten kun en fritidsgeskjeft for ham. Det var en sjanseseilas å satse på å leve av kunsten etter krigen, og derfor ble det jobb på Denofa for å sikre familiens levebrød.
I 1952 møtte han Astrid Marie Tofteberg fra Onsøy. Som nygifte etablerte de seg på Kjølberg, men bygde seg senere hus på Begby. Der vokste barna Elisabeth og Steinar opp.

Astrid Marie Tofteberg og Arne Henry Jensen møttes i 1951. (Privat foto.)

Habil kunstner
Arne Henry Jensen døde 14. april i 2010, og kona Astrid forteller at ektemannen hadde sitt hobbyrom i bryggerhuset. Der utfoldet han seg til langt opp i pensjonistårene.
Som maler på Denofa fikk Jensen mange ulike arbeidsoppgaver, også jobber som utfordret kunstneren i ham. Blant annet gjaldt det dekorering av scenen på fabrikken.
Enda større kunstnerisk utfoldelse var det da han laget rådyr-statuer som ble plassert i en liten park ved fabrikken. Og Astrid Jensen forteller at han også ble engasjert for å male portretter av direktørene på Denofa.
Hun bekrefter at det er både malerier, tegninger og skulpturer etter ham, både i og utenfor familien.
– Men far var ingen selger, så rik ble han aldri på kunsten, bemerker sønnen Steinar Jensen.

Ungdomsbilde av Arne Henry Jensen. (Privat foto.)

Lokalhistorie og god hukommelse
Hvordan har vi klart å spore kunstneren bak tegningene i kjøkkenet på Fjelltun? Det er tross alt 76 år siden de ble laget. Og fire år etter at han laget tegningene, ble de brukt som bygningsplater da Klara og Olav Westgaard bygde boligen Fjelltun. Man skulle tro at historien var godt i glemmeboka for godt.
Men Isak Lunde (91) har en ekstremt god hukommelse, samtidig som han har stor interesse for lokalhistorien. Samme kvelden som bildene fra Fjelltun ble lagt på vår Facebookside og hjemmeside, kontaktet han oss og fortalte at han husket godt kunstneren i AT-leiren.
Etternavn og bosted var han sikker på, men tok et lite forbehold om fornavnet på Arne Jensen. Dette var imidlertid rikelig nok for at historielagets avtroppende leder Oddveig Nilsen kunne være litt detektiv, og dermed sporet vi Jensens familie.
På den måten er både tegningene og historien sikret for ettertiden.

Ble kompiser
Isaks fire år eldre bror Johannes Lunde var i arbeidstjenesten samtidig med Arne Henry Jensen. Johannes ble kompis med blant andre kunstneren fra Kjølberg. Både Arne og andre fra leiren var på besøk på Lunde, der gjestfriheten var stor, og snart braste det speilegg i panna.
– Det var vel for så vidt mat nok i leiren, men spesielt næringsrik var den ikke, minnes Johannes. Derfor var det kjærkomment med et ekstra måltid hos Lise og Erik på Lunde, selv om det strengt tatt ikke var tillatt å forlate leiren uten spesiell tillatelse. – Det gjaldt å stikke seg bort, minnes Johannes.
Broren Isak husker Arne Henry Jensen svært godt, og bekrefter at han tegnet og malte på bygningsplater i arbeidsleiren.


Arbeidstjenestens leir ved Lundeveien, slik Arne Henry Jensen malte den i 1943.	Hansen malte også Bygdehallen (kommune-lokalet). Legg merke til skilderhuset ut mot Ingaveien.

To malerier
Kan hende er det flere kunstverk i Varteig etter Arne Henry Jensen, men i tillegg til tegningene som er avdekket på Fjelltun, er det også to malerier som Jensen er mester for.
Et stort maleri av bygningsmassen i selve arbeidsleiren henger på museet, mens et maleri av Bygdehallen er plassert i Ingasalen i andre etasje i Bygdehallen.
Mens det mangler signaturer på tegningene som er avdekket hos Jane og Sten Åge Hansen i Varteigveien, har han signert begge maleriene. "70585, Jensen" står det på begge maleriene. Tallrekken er det id-nummeret som guttene fikk da de ble registrert i AT-leiren.

Signaturen til 70585, Jensen.

Gjøres tilgjengelig
Tegningene i boligen som restaureres i Varteigveien er nå nennsomt tatt ned og blir tatt vare på i regi av Varteig Historielag.
Solveig Rød er nestleder i historielaget, og hun mener det kunne være morsomt å presentere både kunsten og kunstneren på bygdedagen i juni. – Vi skal iallfall gjøre tegningene tilgjengelige for publikum, og en temautstilling på bygdedagen er ett alternativ, sier Rød.
Mens de to maleriene er av bygningsmasse, er tegningene på platene på Fjelltun av personer. Blant annet en akttegning i full størrelse av en mann. Steinar Jensen bekrefter at faren i sitt mangslungne virke også laget noen akttegninger.

76 år etter at Varteig-kunsten ble laget, er kunstneren funnet og historien sikret.
Øistein Bøe

Johannes Lunde var i arbeidstjenesten.

Tre tropper med 120 mann

Johannes Lunde (95) var i arbeidstjenesten i Varteig i 1943. Han forteller at det var tre tropper med 30 menn i hver tropp. I tillegg kom det befal.

Leiren var etter tysk mønster. Til å begynne med frivillig, men etter hvert som plikt. Les artikkelen om AT-leiren i Varteig Historielagets årstidsskrift Inga 2005, http://www.varteig-historielag.no/documents/Inga1995Red.pdf
I tillegg til brakkene ved Lundeveien, ble også andre etasje i kommunelokalet (Bygdehallen) benyttet som sovebrakke. Johannes Lunde forteller at køyene sto tett i tett. Selv hadde han overkøye, med Alf Aas i underkøya. Og nærmeste "naboer" var Einar Gressløs og Asmund Gressum.

Les mer om AT-leiren i Varteig lenger nede på denne siden.

Ikke et produkt fra Gustav Vigelands hånd

Historien om tegningene som ble avdekket under renovering av boligen til Jane og Sten Åge Hansen i Varteigveien 253, Fjelltun skaper oppmerksomhet.

(Lagt på nett 13.02.2019.)
Vi skrev om funnet her på Facebook og på vår hjemmeside fredag 8. februar, og onsdag 13. februar hadde Sarpsborg Arbeiderblad oppslag på saken.
Både overfor oss i Varteig Historielag og overfor SA ble det lansert teorien om at kunstneren må ha vært Gustav Vigeland.
Vigeland hadde i 1918 og 1919 tilhold på Haven, bokstavelig talt rett over veien for Hansens bolig, ned mot Glomma. Vigelands samboer Inga Syvertsen eide Haven, og Vigeland rømte Oslo i frykt for spanskesyken.
Det hadde utvilsomt vært morsomt om tegningene hadde vært et produkt fra Vigelands hånd, men det er helt på det rene at han ikke er mester for de flotte tegningene.

Bildet viser Gustav Vigeland på Haven.

Les artikkelen om Gustav Vigelands opphold i Varteig ved å trykke her.

Tegningene stammer trolig fra AT-leiren under krigen

Se hva panelveggen skjulte!

Jane Sundås Hansen og Solveig Rød ved en av tegningene som er avdekket på bygningsplatene på kjøkkenet. (Bildene er tatt av Torunn Aamodt og Øistein Bøe.)

Jane og Sten Åge Hansen er i ferd med å renovere boligen sin i Varteigveien 253 - Fjelltun. Da panelveggen på kjøkkenet ble tatt ned, kom det for dagen imponerende tegninger. Trolig stammer de fra arbeidstjenestens leir ved Lundeveien under krigen.

Da panelveggen på kjøkkenet ble tatt ned, kom tegningene til syne.

(Lagt på nett 08.02.2019.)
Solveig Rød er nestleder i Varteig Historielag, og hun synes funnet av tegningene er veldig spennende. - Det henger et maleri på museet som skal være laget i AT-leiren under andre verdenskrig. Det skal bli morsomt å få en kjenner til å sammenlikne dette maleriet med tegningene som har dukket opp hos Jane og Sten Åge Hansen, sier hun. Kanskje er det samme kunstneren, framholder Rød.

Bygd i 1947
Det var Klara (1919-2016) og Olav Westgaard (1915-1984) som bygde bolighuset Fjelltun, i enden på Kultorpsletta. Boligen sto ferdig i 1947. Datter Solbjørg og svigersønn Knut Bøe bekrefter at en del materialer og flere kjellerdører til huset ble hentet fra brakkene ved Lundeveien. Bygningene i AT-leiren sto til nedrivning etter krigen, og egnede materialer derfra ble benyttet ved byggevirksomhet i Varteig.
- Svigerfar hadde jo egen lastebil, og det var derfor enkelt for ham å få fraktet materialene ned til nybygget. Han fortalte at materialer fra leiren også ble benyttet til uthuset på Fjelltun, men det var helt ukjent for oss at det var store og flotte tegninger på enkelte av bygningsplatene, forteller Knut Bøe. Han synes det er morsomt at tegningene nå er avdekket, og at de kan bli tatt vare på for ettertiden.
Tegningene er laget på porøse plater som har hatt god isolasjonsevne. Boligen i Varteigveien er gjenstand for omfattende renovering, men det er bare på sørveggen på kjøkkenet at det er avdekket kunstnerisk utfoldelse.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)


Utsnitt av tegningene som nå er av-dekket i bolighuset i Varteigveien 253.

Dette er bare et lite utsnitt av en større tegning, men gir likevel et klart inntrykk av kunstnerens kvaliteter.

Store tegninger
Vedkommende som i sin tid laget tegningene, har fått utfolde seg på hele bygningsplater. Blant annet har han tegnet en rimelig naken mann som ruver fra gulv til tak på kjøkkenet på Fjelltun.
Det er usikkert hva slags teknikker som ble benyttet da tegningene ble laget, men det kan virke som om kunstneren har brukt fettstifter. Jane Sundås Hansen synes det er morsomt om tegningene kan bli tatt vare på for ettertiden. Selv om platene er blitt både kuttet og skåret i, og tegningene derfor ikke er i de formatene de engang var, er det likevel store tegnede flater som gir et godt inntrykk av de motivene kunstneren laget for tre kvart århundre siden.
Så kan man fabulere over om dette bare er en amatørkunstners fritidsgeskjeft, eller om vedkommende fikk seg et navn som kunstner etter krigen. Kanskje er det noen der ute som kan gi svar på det?

Øistein Bøe

AT-leiren ved Kristianhytta

Nazistenes arbeidsmobilisering var bakteppet for at det i 1941 sto ferdig en leir av militær karakter ved Kristianhytta i Varteig – i området der skolen ligger i dag. AT-leiren levde i tre år.


AT-leiren i Varteig som var i drift i årene 1941-43. Til venstre for Lundeveien lå mannskaps- og redskapsbrakkene. Spisebrakka lå på andre siden av veien, utenfor høyre bildekant. I bakgrunnen ses den kommunale lærerboligen i Solheimåsen. Fotograf ukjent. Bildets eier: Alfhild Bergby.	Slik ser det ut i dag – med parkeringsplass der mannskaps- og redskapsbrakkene lå, mens det er skolegård for Varteig-skolen der spisebrakka ble reist. Boligfeltet i Solheimåsen i bakgrunnen. (Foto: Øistein Bøe)

Arbeidstjenesten (AT) hadde startet i 1940 som en frivillig ordning, dels for å sysselsette ungdom og dels for å hjelpe landbruket med arbeidskraft. Innen leiren ble reist i Varteig, var imidlertid tjenesten blitt obligatorisk – etter mal fra Hitler-Tyskland.
AT-leiren i Varteig var en av seks i Østfold. Det var også en leir i Høysand, i tillegg til Eidsberg, Trøgstad, Våler og Idd.

Tre tropper med 135 mann
På vestsiden av Lundeveien, på det som nå er parkering for skolen, ble det reist to mannskapsbrakker og to depoter. På østsiden av veien, inn mot der ungdomsskolefløya nå ligger, kom spisebrakka. Dessuten ble Bygdehallen tatt i besittelse. Der ble en tropp innlosjert, samt at AT hadde sitt kontor der og befalet sin messe.
Allerede i mai 1941 kom det første ungdomskullet som skulle være i arbeidstjenesten i tre måneder. Det var tre tropper à 45 mann, de fleste fra Østfold. Befalet besto av ni lagførere, tre troppsførere, to kvartermestere, en kokk og en ”sveitfører”.
Mannskaper fra AT-leiren var eksempelvis på Framstu-Kullerud, der de hogg generatorknott. Hele Utenga ble ryddet og senere brukt som beite. Det kunne være opptil 40 mann fra AT-leiren, og jobben pågikk et par måneder. Bespisningen skjedde i et feltkjøkken nedenfor gårdstunet, og fortsatt lever ”AT-holen” som stedsnavn på gården.
Det største prosjektet i Varteig var trolig arbeidene i forbindelse med reguleringen av bekken fra Askersby mot Bergby.

Komikkens skjær
Arbeidsleiren var bygd opp etter militære prinsipper, og de unge guttene ble øvd i eksersis av befal som var NS-medlemmer. Arbeidstjenesten hadde ikke våpen, og det er vel ikke til å underslå at det hadde noe av tragikomikkens skjær over seg når vaktene marsjerte langs Lundeveien med en spade på aksla.
Ett av formålene med arbeidstjenesten var å gi en ideologisk drilling av de unge. Ullnæss betegnet imidlertid ”skoleringen” som hjelpeløs og de ideologiske foredragene som tannløse og klossete. Martin Dehli skriver i Varteig-boka som kom i 1994 at de guttene man kom i forbindelse med i AT-leiren var ”norske i sinn og lot seg ikke påvirke av naziideologien”.
Selv om dagene gikk med til militær drilling og arbeidsoppdrag rundt på gårdene, var det også lagt vekt på idrett og trening. Blant annet ble ”sveiten” i Varteig fylkesmester i fotball i 1943.

Tjenesten ble sabotert
Etter hvert som det ble klart at NS så på arbeidsmobiliseringen som et ledd i ”den totale krigføringen”, der arbeidskraft ville bli stilt til tyskernes disposisjon, kom det en klar parole fra hjemmefronten om å sabotere AT.
Til tider rådet også frykten for at AT-ungdom ville bli sendt ut i tysk krigstjeneste. Blant annet gikk det harde rykter i 1942 om at unge fra leiren i Varteig ville bli sendt i Finlands-krigen.
Hjemmefrontens oppfordring førte til at ungdommen i stor grad saboterte nazistenes arbeidsmobilisering, og derfor ble AT-leiren ved Kristianhytta stående tom etter 1943.
Etter krigen ble brakkene i Varteig fjernet og arealet ble benyttet til jordbruksformål igjen – fram til den nye sentralskolen sto ferdig på samme området i 1959.
Det mest konkrete minnet etter AT-leiren er maleriet som henger på museet i Varteig. Og nå altså tegningene som er avdekket i Varteigveien 253.

Øistein Bøe