Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982

Husmannsplasser i Varteig

På det meste var det nærmere 90 husmenn og daglønnere i Varteig. Det var omkring midten av 1800-tallet, og til sammenlikning var det på det tidspunktet ganske nøyaktig det dobbelte antall gårdbrukere.

Så tidlig som i 1666 var det 24 husmannsplasser i Varteig. Antallet økte ut gjennom 1700-tallet, og kulminerte omkring 1850-1860.

Sagbrukene

Årsaken til nedgangen i antall husmenn i siste halvdel av 1800-tallet var nok i Varteig som i distriktet for øvrig at de fattige plassfolkene fikk bedre vilkår som sagbruksarbeidere lenger ned langs Glomma.

En husmann var en bruker på en plass som han leide av gårdeieren. Betalingen til bonden skjedde gjennom pliktarbeid og/eller i kontanter. Husmannsplassen var en del av av bondens gård, mens husene kunne være husmannens egne. De laftede tømmerbygningene var lette å demontere og kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.

De fleste husmenn hadde jord til ei ku, men det var også en del husmannsplasser hvor det ikke var tilgang til dyrket mark.

I sin tid lå husmannsplassene ganske tett rundt om i bygda, men nå kan i beste fall restene etter undermurer dokumentere hvor det en gang var bosetting. Den eneste husmannsstua som står i opprinnelig form i Varteig, er stua på Harehytta under Askersby.

Husmannskontrakt
Det finnes mange husmannskontrakter som sier noe om forholdene som plassfolkene levde under. Fra Lillebø i 1865 har vi følgende kontrakt mellom bonden Ole Pedersen og husmannen Even Syversen på husmannsplassen Sørli:

”Jeg underskrevne eier av gården Lillebø søndre leier Even Syversen til bruk og beboelse en plass kaldet Søli på følgende vilkår.

1. Først, skal han svare i årlig avgift av bemeldte plass 5 – siger fem spesiedaler årlig.

2. Andet: skal han arbeide hos mig når det forlanges efter de betingelser: For et mål bygg, seksten skjelling, for et mål havre tolv skilling, for en slåttedag, tolv skilling, for en sommerdag, tolv skjelling, og for en vinterdag åtte skilling.

3. Tre, og når han forlanges til arbeide, skal han have det samme som ovenstående dagspriser.

4. Fjerde, Skal han nyde i min skog til vinter som sommerbrende som stubber og kvist.

5. Femte: Skal han selv holde gjerdet om pladsen imot at nyte de nødvendige materialer dertil, etter anvisning.

6. Sjette: Skal han nyte i gårdens utmark havn til de kreaturer han føder på benevnte plass.

7. Syvende: Skal det ikke være hinder for nogen av partene når det forlanges at fraflytte ovennevnte plass Sørli (Søli).

8. Åttende: Dette forbinder jeg mig til at oppfylle i alle punkter under tvende vidners nerver.”

Kontrakten er undertegnet av Ole Pedersen og Even Syversen – sistnevnte med påholden penn. De to vitnene som signerte kunne for øvrig heller ikke skrive navnet sitt.

  Link til bilder av husmannsplasser i vårt fotoalbum