Inga - en modig og omsorgsfull kongsmor

Inga fra Varteig ble framstilt som en særdeles modig, tapper og bestemt kvinne da birkebeinerspelet "Jakten på kongssønnen" hadde sin urpremiere i Mesnali tredje helgen i februar. Men skuespiller Lisa Birkenes Thun (bildet) klarte også å tegne Inga som en svært omsorgsfull mor til kongsbarnet Håkon Håkonsson.

Thun har sin bakgrunn fra skuespill og teaterproduksjon ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og gjorde en mesterlig innsats i det historiske spelet om Inga og birkebeinernes kamp for kongsmakten.

Godt over 1500 mennesker så spelet ved Mesna Islandshest Senter i Mesnali i Ringsaker. Det ble en ubetinget suksess, og målet er å gjøre spelet til en fast tradisjon.

Dermed har Inga fra Varteig fått enda en arena.

Les mer om spelet ved å trykke her.




'

150-årig båtbyggertradisjon

Da den siste båten ble levert fra Øvre Tune Båtbyggeri våren 2011, var det slutten på en 150 år lang båtbyggertradisjon. Lensebåten som båtbyggeriet produserte, ble brukt i tømmerfløtingen i Glomma. Dessuten var den også en svært viktig farkost i privat ferdsel på Glomma. Sånn sett var dette viktig lokalhistorie også for Varteig, og mange vartinger var lykkelige eiere av båter laget i Skaar-familiens regi.

Les mer om båtbyggerne fra Skår og Åleskjær ved å trykke her.

Lensebåten ble også brukt til lystturer. Som her, med fire fra søskenflokken på Vestgård, sammen med gårdsgutten på gården. Fra venstre ser vi søsknene Ragnhild, Hedvig, Martha og Iver Hasle. Foran i båten sitter Bjarne Nes fra Hafslundsøy.
Eier av bildet: Varteig Historielags Fotosamling.
Link til bildet.

Da Inga møtte kong Håkon i Borg

Møtet mellom Inga fra Varteig og kong Håkon Sverresson i Borg i 1203 skulle være med på å endre norgeshistorien. Resultatet av forholdet ble kongssønnen Håkon Håkonsson. 13 år gammel ble han kronet til konge av birkebeinerne, og i hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigen i Norge. Og kongsmoren Inga ble en av middelalderens mest markante kvinneskikkelser.

Ane Sofie Tømmerås fra Skjeberg er advokat av yrke, men har i alle år vært en aktiv skribent. Hun har latt seg fascinere av Kongesagaene og Ingas skjebne, og har skrevet en historisk novelle om Inga. Novellen er hentet fra boka "Pensel & Penn" - historiske forteller fra Sarpsborg gjennom 1000 år, som utkom våren 2016.

Hun har tillatt seg noe fri diktning om hverdagsdetaljer og mellommenneskelige forhold, men ellers er det mye fakta innbakt i novellen. Hovedkilden hennes er nettopp Kongesagaene, blant annet i forhold til når og hvor kampene utspant seg, herjingene i Skjeberg og Rakkestad, brevet fra kong Sverre til sønnen, når Håkon var i Borg, utseende og egenskaper hos hovedpersonene, brev fra Håkon til dronning-stemoren og striden dem imellom.

Du kan lese novellen ved å trykke her..

På morfars og oldefars barndomstrakter

Søstrene Tove Idland fra Askim og Gro Tomasini fra California (opprinnelig fra Askim), og Toves datter Marie Idland Kristiansen fra Oslo er etterkommere etter Ole Nybråten. Ole var født i 1895, og fikk mye av barne- og ungdomstiden sin på Harehytta. Foreldrene Annette og Rikard leide Harehytta fram til de flyttet til Nybråten i Skiptvet i 1908. Ole var eldste sønnen deres, og er morfaren til Tove og Gro, og oldefaren til Marie.

Andre søndagen i august var de på besøk på Harehytta, der Ole vokste opp. Det var første gangen de tre var på den gamle husmannsplassen, og de medgir at det var spesielt å være der og se hvordan familien hadde bodd, og hvordan de må ha hatt mange og lange turer til og fra jobb og skole.

På bildet står de foran den gamle husmannsstua som trolig ble reist helt tidlig på 1800-tallet.

Les mer om etterkommernes besøk på Harehytta og om plassens historie ved å trykke her.

Hun spiller Inga i storslått actionfilm

Ane Ulimoen Øverli (25) spiller Inga fra Varteig i den storslåtte actionfilmen "Birkebeinerne" som hadde kinopremiere sist fredag. Den unge skuespilleren legger ikke skjul på sin fascinasjon over kongsmoren fra Varteig. Den spennende historien fra 1200-tallet satte hun seg inn i blant annet ved å lese artiklene om Inga her på historielagets hjemmeside.

– Inga må ha vært en modig og egenrådig kvinne – eller i alle fall har omstendighetene krevd at hun ble det, framholder skuespilleren. Øverli betegner Varteigs mest kjente kvinne som sterk som ei binne som kjempet med alt hun hadde for sønnen sin.

Det er Nils Gaup som har regien på "Birkebeinerne", og med seg har han et stjernespekket lag med skuespillere. Birkebeinerne som tok kongssønnen over fjellet spilles av Jakob Oftebro (Skjervald Skrukka) og Kristofer Hivju (Torstein Skevla).

Les intervjuet med Ane Ulimoen Øverli ved å trykke her.

Glassmaleriene i kirken er en kunstskatt

Glassmaleriene i Varteig kirke er en kunstskatt som nok ikke får den oppmerksomhet som den fortjener. Med smått og stort dreier det seg om rundt 115 motiver, hvorav 56 er bibelske motiver.

Varteig Historielag ønsket å bidra på sin måte for å få satt fokus på glassmaleriene, og presenterer på nettet en bildeserie på i alt 105 bilder. Bilderegistreringen favner hvert enkelt motiv, men har også flere oversiktsbilder for at man lettere kan orientere seg i forhold til plasseringen av bildene.

De to motivene på dette bildet er i dåpssakristiet.

Les mer om glassmaleriene ved å trykke her.

Bildeserien av glassmaleriene finner du ved å trykke her.

Vi har passert 1000 venner på Facebook!

Varteig Historielag har passert 1000 venner på Facebook etter at fb-kontoen ble opprettet i 2011. Følger nummer ett tusen melde seg på formiddagen tirsdag 17. november. Styret hadde på forhånd bestemt at vedkommende skulle tilbys ett års gratis medlemskap i Varteig Historielag. Det ble Dan Emil Winsvold som ble den tusende følgeren, og har med glede takket ja til medlemskap.
Etter en noe treg start, ble responsen på vår Facebook-side etter hvert veldig god, og tilstrømningen av nye venner er jevn. Derfor håper og tror vi at "venneskaren" skal fortsette å vokse også i tiden framover. Antall venner gjorde et kraftig byks oppover etter TV-innslaget 4. mars, da mer enn 150 nye venner meldte seg.
Hvis du ikke har blitt venn av historielaget på Facebook ennå, anbefaler vi det på det sterkeste. Dermed får du påminninger om møter, turer og andre aktiviteter i regi av Varteig Historielag, og også innlegg med blant annet gamle bilder. Vi legger også jevnlig ut bilder fra vårt digitale fotarkiv. Bruk bare menyknappen under menyvalgene til venstre på denne siden, der det står "På Facebook".

En fin måte å holde seg oppdatert på!

Middelalderkirkegården fotoregistreres

Middelalderkirkegården i Varteig går fra hovedporten mot vest og fram til omkring midtveis mellom sakristiene og kapellet. Varteig Historielag foretok både i 2006 og 2012 en fotoregistrering av middelalderkirkegården, og nå er bilder av gravminnene i ferd med å bli lagt ut i vårt digitale fotoarkiv. Foreløpig er rundt 100 bilder publisert, og de resterende omkring 70 vil bli lagt ut fortløpende.
I tillegg til bilder av gravminnene, har vi nå også lagt de publiserte bildene inn på kirkegårdskart. På den måten kan man enkelt orientere seg på middelalderkirkegården dersom man ser etter en bestemt grav.
Kirkevergen har startet et arbeid med en bevaringsplan for middelalderkirkegården i Varteig. Les mer om dette prosjektet ved å trykke her.
Bildene av gravminnene finner du ved å trykke her.
Web-sidene med kirkegårdskart hvor bildene er linket, finner du her:
Gravfelt 01.
Gravfelt 02.
Gravfelt 03.
Gravfelt 04.

Varteigboka fra 1956 er på nettet

Nasjonalbiblioteket har lagt ut en skannet versjon av bygdeboka til Olav Spydevold, som ble utgitt i 1956. "Varteig - en liten bygds historie" er knapt å få tak i utenom i antikvariater, slik at publiseringen på nett er et svært godt alternativ. Du finner boka ved å trykke her.
Eneste forutsetningen er at du har norsk ip-adresse.

Samtidig minner vi om artikkelen som tar for seg Spydevold-bokas tilblivelse. Den finner du ved å trykke her.
God fornøyelse!

Oppdatering av gamle Varteig-kart

Vi har lagt ut flere kart fra gamle Varteig. Vi har hentet kartelementer fra historiske kart som Kartverket har publisert (ref. linker på sidene). Hvert kart er således satt sammen av opp til ni kartbiter.
Vi har samlet kart fra årene 1775/1776 - 1795 - 1804 - 1822/1826 - 1854 - 1899/1905 og 1982.
For kart over hele Varteig henvises til 1775 - 1795 - 1822 - 1854 - 1905 og 1982. Disse er verdt å studere, blant annet for plassering av husmannsplasser og navn på gårder og plasser. Vi har også markert hvordan veier gikk mellom gårder og plasser på kart fra 1775, 1826 og 1854. Sammenholder man flere kart, klarer man også å få et bilde av skrivemåte og utviklingen av gårder og husmannsplasser i Varteig. Det må vel tillegges at kartene ikke kan regnes for å være 100 prosent riktige, men det til tross, så gir det et godt tidsbilde av Varteig.
Ut over det finnes også kart over Østfold/Smaalenene fra 1854 og 1905 som er rikt på detaljer. Som en kuriositet har vi tatt med det 'Schieberske Compagnies District' med veier gjennom Varteig, detaljkart over Fossum bru som et militært strategisk område, samt bykjernene i Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden/Fredrikshald. Vi gjør oppmerksom på at enkelte kart er store og tar litt tid å laste ned.

Du finner kartene ved å trykke her.

På vandring mellom Varteigs boplasser

I regi av Varteig Historielag har det de siste årene pågått en kulturminneregistrering i bygda. Veldig mye faktisk informasjon er dermed blitt gjort tilgjengelig på nettet, der også kulturminnene er GPS-plassert på kart.

Her på hjemmesiden har vi forsøkt å løfte fram de mange boplassene som er blitt registrert. Det kan være husmannsplasser eller små bruk, hvorav mange ikke lenger eksisterer. Det gjelder eksempelvis for Øvre Morthaugen (bildet), som du kan lese mer om ved å trykke her. Totalt omfatter oversikten så langt rundt 150 objekter.

Ovaskogs er registreringen avsluttet, mens den fortsatt pågår Neaskogs og Østaskogs. Derfor vil det foreløpig også være forskjeller både i mengden registreringer og i beskrivelsen av dem.

Vi anbefaler en tur inn på oversikten over boplasser og fornminner i Varteig! Der er det mye kunnskap å hente. Dessuten vil kartene med plottede kulturminner være et utmerket verktøy når søndagsturen skal planlegges

Gamle bilder er godt stoff - også for NRK!

Varteig Historielag var i TV-ruta onsdag 4. mars. Martin Tangen Schmidt fra NRK Østfold laget et innslag om historielagets arbeid med å samle inn og publisere bilder med Varteig-tilknytning. Bakgrunnen var at vi i fjor fikk en million - 1.000.000 - hits i våre bildealbum.

TV-iInnslaget var tiltenkt distriktssendingen, og kom i så måte på lufta i NRK Østfolds sending kl. 18.45. Nyhetsavdelingen på Marienlyst må imidlertid også ha falt for innslaget, for samme reportasjen kom i "Norge i dag" i nyhetssendingen på NRK 1 kl. 21.00. Det er i alle fall første gang Varteig Historielag er på riksdekkende fjernsyn, og det er formodentlig lenge siden Varteig ble presentert i beste sendetid.

På bildet ser vi NRK-reporter Martin Tangen Scmidt t.v. sammen med de to fra Varteig Historielkags bildegruppe som ble intervjuet i innslaget, Knut Øyvin Skaar (midten) og Øistein Bøe.

TV-innslaget om Varteig Historielags bilde-arbeid finner du ved å trykke her.

Radioopptak fram fra glemselen

Et radioopptak gjort av to eldre vartinger i 1950 er kommet fram fra glemselen og gjort tilgjengelig for Varteig Historielag. Lars Bøe (født i 1881) og Arnt Bergby (født i 1883) medvirker. Bøe forteller fra lokale forhold rundt forrige århundreskifte, om blant andre Maren på Fosselia som tjente 50 øre dagen for å bake og vaske rundt på gården. Han forteller også om herredsstyrets virke tidlig på 1900-tallet, og de noe spesielle kriteriene for å bli valgt inn.

Arnt Bergby var en kulturpersonlighet, og bidrar i programmet med både viser, regler og lokk slik de ble sunget i Varteig midt på 1800-tallet. Hans bidrag favner fra vakker vuggevise til gjeterens hverdag.

Les omtalen og hør på opptaket ved å trykke her.

Varte-dialekt både på CD og i hefte

Siste hånd er lagt på verket, og nå er ”Sånn prekæ døm i Varte før i tiæ” klar både på CD og i teksthefte. – En lang prosess er ved veis ende, og på møtet vårt i Bygdehallen mandag blir det mulig å få kjøpt CD-plata og heftet, sier historielagsleder Solveig Rød.

– En av våre målsettinger er jo å spre lokalhistorie, og dialekt er absolutt lokalhistorie. Derfor har vi sett det som viktig å ta vare på gamle ord og uttrykk, sier Rød.

Omkring 700 ord med forklaring er med i samlingen, og i mange tilfeller gis det også eksempler på hvordan ordet ble brukt. Innholdet omfatter også en del uttrykk, og mange av stedsnavnene i Varteig er gjengitt på dialekt. Innledningen på både CD-plata og heftet er for øvrig en tenkt dialog mellom en heller fornem og fin byfrue og en ekte bondetalp fra Varteig.

Les mer om dialektaksjonen, og få smakebiter fra CD’en ved å trykke her.

Er du i slekt med Inga fra Varteig eller Harald Hårfagre?

Ikke minst gjennom romanforfatter Jan Ove Ekebergs bøker fra middelalderen, har interessen blitt stor for kongsmoren Inga fra Varteig.

Har du lyst til å sjekke om du kan være i slekt med Inga, og kanskje er du endog etterkommer etter Harald Hårfagre?

Du kan lese mer om slektsgangen ved å trykke her.

Håkon Håkonssons kongsgård funnet

- Sensasjonelt, sier ekspertene etter at restene etter en kongsgård som tilhørte Håkon Håkonsson er funnet på Avaldsnes. Her lot kongssønnen til Inga fra Varteig også bygge en kirke, som bærer navnet Olavskirken. Denne kirken ble reist omkring 1250.

Se mer om funnet ved å trykke her.

Birkebeiner-maleriet på ukjent sted

Knud Bergsliens kjente birkebeiner-maleri er på ukjent sted. Maleriet av birkebeinerne med kongsbarnet Håkon Håkonsson fra 1869 ble sist gang vist fram for offentligheten under OL på Lillehammer i 1994. Nå skulle Bergsliens maleri vært med i en større utstilling i Tromsø 15. oktober, men bildet er ikke å spore. Maleriet viser birkebeinernes flukt over Filefjell med kongsemnet Håkon i 1206. En etterlikning av dette maleriet henger i Ingasalen i Bygdehallen i Varteig. Dette maleriet ble malt av Gunerius Furuholmen. Han har for øvrig tatt seg en kunstnerisk frihet ved å male også kongsmoren Inga inn i motivet, hvilket ikke Bergslien gjorde da han laget sitt maleri.
Aftenposten har skrevet om mysteriet omkring Bergsliens maleri, som ingen vil fortelle hvor finnes. Du får tilgang til artikkelen ved å trykke her.

Inga som musikkvideo!

Nå blir Inga fra Varteig og birkebeinernes kamp for å redde kongsbarnet hennes kjent over hele kloden. Det sørger det norskbritiske boybandet A1 for. I forbindelse med gruppas comeback er det laget en musikkvideo basert på låta ”Waiting for Daylight”.
Og det er på denne musikkvideoen at vi får et dramatisk møte med Inga og birkebeinerne, i deres kamp vinteren 1206 for å redde Håkon Håkonsson unna baglerne. Trykk på pila og se musikkvideoen over!

Mer om Inga fra Varteig, boybandet A1 og musikkvideoen ser du ved å trykke her.

Se video på YouTube her

Lokalhistorie i tre formater

Varteig Historielag satser stort for å gjøre lokalhistorien tilgjengelig for interesserte.
Årstidsskriftet Inga kommer i 96 sider - og utgaven for 2013 var den 29. i rekken. Pris: 100 kroner.
Også kalenderen med til sammen tretten eldre bilder - benevnt som "Varteig i gamle dager" er en godt innarbeidet tradisjon ettersom 2014-utgivelsen er den 30. i rekken. Pris: 80 kroner.
Til sammenlikning er de historiske filmene på DVD reneste babyen i historielaget. Den første utgaven, med skolefilmen fra 1959 og bygdefilmen fra 1961 var klar før jul i 2009. Ny DVD med fløterfilm fra 1980-tallet og skuespill basert på herredsstyret i 1861 var klar til bygdedagen i 2012. Pris: 170 kroner.
Målet er nye utgivelser av både Inga-heftet og kalenderen hvert år framover, og det kommer også flere DVD'er, så i sannhet er dette gode samleobjekter.
Alle salgsartiklene får du kjøpt ved henvendelse til Varteig Historielag.

Mer om de gamle filmene ser du her.
Mer om Varteig-kalenderen finner du her.
Se innholdsfortegnelse for Inga her.

------------------------------------------------------------

Varteig Historielag, stiftet 08.02.1982. org.nr. 991 901 809, registrert i Enhetsregisteret. Varteig Historielag har intet ansvar for innholdet i eksterne lenker.
Du når oss på mail: varteighistorielag[at]gmail.com eller ved å fylle i skjema her

Webansvarlig: Øistein Bøe
Alle fotografier og tekster som ligger på Varteig Historielags nettsider er underlagt regler for kopirettigheter. Varteig Historielag tar et gebyr på 500 kroner pr. fotografi som ønskes brukt til et kommersielt formål. Når det gjelder bruk av tekster skal den enkelte tekstforfatter kontaktes. Mer informasjon fås ved henvendelse til Varteig Historielags leder.